Lyngfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lyngfamilien,
Inkl. kreklingfamilien,
og vintergrønnfamilien
Loiseleuria procumbens
Loiseleuria procumbens
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ericaceae
Juss., 1789
Norsk(e) navn: lyngfamilien
Hører til: Ericales,
Asteridae,
tofrøbladete planter
Antall arter: ca. 1350
Habitat: sur jord
Utbredelse: kalde strøk
Delgrupper:

se egen liste

Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive de tidligere familiene kreklingfamilien (Empetraceae) og vintergrønnfamilien (Pyrolaceae), omfatter drøyt 100 planteslekter. Lyngfamilien er svært utbredt i kalde strøk, og plantene er vedaktige og robuste.

Kreklingfamilien og vintergrønnfamilien var selvstendige familier i Cronquist-systemet, men i nyere, DNA-baserte analyser er disse inkludert i lyngfamilien.[1][2][3][4] I floraer som gjerne venter med å ta i bruk nye systemer til de er etablerte, brukes familiene fortsatt, f.eks. [5][6]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Fra slekten Vaccinium får vi spiselige bær som blåbær, tyttebær og tranebær. Noen arter i lyngfamilien brukes i blomsterdekorasjoner, som for eksempel arter av poselyngslekta (Erica). Slekten Rhododendron omfatter mange prydbusker og potteplanter (Asalea).

Lyngplanter i Norge[rediger | rediger kilde]

De mest kjente lyngartene i Norge er røsslyng, blåbær, tyttebær, blokkebær, klokkelyng, krekling, kvitlyng, melbær og tranebær.

Slekter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Misssouri Botanical Garden. 85(4), s. 531-553. 
  2. ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society, 141, s. 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158. 
  3. ^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society, 161, s. 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. 
  4. ^ The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society, 181, s. 1-20. doi:10.1111/boj.12385. 
  5. ^ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  6. ^ Stenberg, L. og B. Mossberg (2005). Gyldendals Store nordiske flora. Gyldendal. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]