Synnøve Persen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Synnøve Persen
Synnøve Persen (cropped).jpg
Født22. februar 1950 (68 år)
Bevkop
Beskjeftigelse Lyriker, skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ulrik Hendriksens minnestipend (1994)

Synnøve Persen (født 22. februar 1950 i Bevkop, Porsanger) er en samisk billedkunstner[1] og forfatter.[2] Persen er nominert to ganger til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet, og har hatt en lang rekke gruppe- og separatutstillinger.

Hun har vært sentral i ledelsen og organiseringen av det organiserte, samiske kunstlivet gjennom de siste 30 år. Synnøve Persen var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. I perioden 1997-2001 var Synnøve Persen medlem av Norsk kulturråd. Hun har dessuten vært oppnevnt fra politisk og annet hold som representant til ulike utvalg under Norsk kulturråd, til Samisk OL-utvalg og som fagkonsulent for komitéer under De Samiske Samlinger og som veileder for hovedfagsstudenter.

Hun var på 1980-og 90-tallet involvert som fagkonsulent ved innkjøp av kunst ved De Samiske Samlinger, Nordnorsk kunstmuseum og Samisk kulturråd. I samme periode har hun deltatt i og ledet utredningsarbeid knyttet etablering og fagplaner for Samisk kunsthåndverk- og kunsthøgskole, samisk kunstutdanning. Hun har ikke minst vært sentral i arbeidet med etableringen av Samisk kunstmuseum.

Persen var samepolitisk engasjert og aktiv under Alta-konflikten og deltok i Sultestreiken foran Stortinget i 1979. Det er imidlertid som radikal kraft innen organiseringen av det samiske kunstsfæren og moderniseringen av den samiske kunsten Persen har markert seg sterkest.

Kunst og kritikk[rediger | rediger kilde]

På 1970- og 80-tallet engasjerte Persen seg sammen med andre kulturarbeidere i arbeidet med anerkjennelse og utvikling av samiske politiske og kulturelle rettigheter. Hun var en av grunnleggerne av Masi-gruppen[3], som viste at det går an å være både same og kunstner. I begynnelsen av Alta-konflikten var Persen student ved Statens Kunstakademi, og på sitt avsluttende år (høsten 1977) hennes elevarbeid lansert som et førsteutkast til det samiske flagget, dog ikke av Persen selv. Synnøve Persen deltok under sultestreiken foran Stortinget i 1979.

Selv om Persen ikke selv var spesielt aktiv i selve Alta-konflikten utover sultestreiken i 1979, så er det allikevel rimelig å hevde at den politiske aktivismen på 1970-tallet, og Alta-konflikten spesielt, var utløsende for en ny (selv)bevissthet omkring samisk kultur, identitet og det samiske kunstbegrepet mer generelt.

Hun var også sentral i oppbyggingen av Samisk kunstnersenter og Samisk kunstnerforbund. De senere årene har hun konsentrert seg om sitt kunstneriske virke. Men hun har ved flere anledninger uttalt seg svært kritisk om Sametinget og norsk samepolitikk[4]:

«Jeg tror nok mange tenker at nå har samene fått sameting, og da er vel alt bra. I virkeligheten har vel det meste fortsatt som før, forskjellen er bare at makta går i kofter og er midt blant oss.»

Biografi[rediger | rediger kilde]

Persen tok kunstutdannelse på 1970-tallet, først ved Granums tegne- og maleskole i Oslo (1971), så ved Kunstskolen i Trondheim (1971-1972) og deretter ved Statens kunstakademi (1972–1978) i Oslo.

Verv[rediger | rediger kilde]

Persen har i hele sitt virke hatt verv i samiske, nordnorske og norske kunst- og kulturorganisasjoner i gjennom sine medlemskap i ulike kunstnerorganisasjoner.

  • Leder Sametingets stipendstyre, 2013-2015
  • Leder SDS Kunstnerisk Råd, 2013-2015
  • Vara til sentralstyret Norske Billedkunstnere, 2013-2015
  • Medlem stipendkomiteen for Finnmark fylkeskommunes 3-årige arbeidsstipend, 2009-2012
  • Medlem SDS fondsstyre, 2009-2012
  • NNBKs valgkomite, 2009-2010
  • SGS repr. i Statens forhandlingsutvalg om bibliotekvederlag, 2006
  • Leder Samisk Kunstnerråds Forhandlingsutvalg med Sametinget, 2005-2007
  • Styremedlem Nord-Norske Bildende Kunstnere, 2005-2006
  • Styremedlem stiftelsen Kunstskolen i Karasjok, 2004-2012
  • Leder Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, 2003-2006
  • Nestleder Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, 2002-2003
  • Nestleder Nordnorsk Forfatterlag, 1994-1995
  • Leder Samisk Kunstnerråd, 1991-1992
  • Leder Trøndelag Bildende Kunstnere, 1986-1988
  • Leder SDS' Kunstneriske Råd, 1984-1986
  • Styremedlem Nordisk Kunstforbund, 1981-1984
  • Leder samisk seksjon i Nordisk Kunstforbund, 1981-1984
  • Leder Sámi Dáiddačehpiid Searvi (Samisk kunstnerforbund), 1980-1983, 1989-1993

Stipend og atelieropphold[rediger | rediger kilde]

  • Statens reise- eller studiestipend, 1983
  • John Savio stipend, 1985
  • John Savio stipend, 1987
  • Etableringsstipend, 1989
  • Materialstipend, 1992
  • Finnmark fylkeskommunes 3-årige arbeidsstipend, 1992-1994
  • Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond, 1994
  • Ulrik Hendriksens minnestipend, 1994
  • Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond, 1996
  • Materialstipend, 1996
  • Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond, 1997
  • Statens utstillingsstipend, 1999
  • Biret Elle minnepris, 2000
  • Materialstipend, 2001
  • Sametingets arbeidsstipend, 2003
  • Statens Garantiinntekt, 2004
  • Sametingets reisestipend 2007
  • Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond 2010, reisestipend og materialstipend
  • Opphold Finnmark fylkeskommunes gjesteatelier, Vadsø 2011
  • Opphold Lásságámmi, Skibotn, 2012
  • Opphold Cotes d'Azur, Frankrike 2014

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Alit lottit girdilit (dikt, nordsamisk språk), Vuovjjuš forlag 1981 ; gjendiktet til norsk av Laila Stien i 1983 med tittelen Blå fugler flyr, Tiden
  • Biekkakeahtes bálggis (dikt, nordsamisk språk), Iđut 1992; (Norsk oversettelse ved forfatteren: Vindløs sti, Iđut 1992). Nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet i 1993.
  • Ábiid eadni (dikt, nordsamisk språk) Iđut 1994 ; gjendiktet til norsk av forfatteren med tittelen Havets mor (dikt), Iđut 1994.
  • Muora ii galgga sojahit eambbo go gierdá (med fotograf Bente Geving), om duojár Jon Ole Andersen, Iđut 1999.
  • Meahci šuvas bohciidit ságat (dikt, nordsamisk språk) Iđut 2005; gjendiktet til norsk av forfatteren med tittelen Av skogens sus spirer nytt (dikt), Iđut f2007. Nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet i 2008. Samerådets litteraturpris for den samiskspråklige utgaven i 2006.
  • Poems : Poemas (dikt, parallelltekst på engelsk og spansk), CálliidLágádus 2016.
  • Ruoná rieggá vuol váccašit : Under grønn ring vandre (dikt, parallelltekst på nordsamisk og norsk), Aschehoug 2017.

Separatutstillinger[rediger | rediger kilde]

  • Riddu Riđđu festival/ Senter for nordlige folk, Manndalen 2014
  • Tromsø kunstforening, 2010
  • Sámi Dáiddaguovddáš – Samisk Kunstnersenter, Karasjok, 2009
  • MS ”Finnmarken”, OVDS, 2004
  • Nordkappmuseet, Honningsvåg, 2002
  • De Samiske Samlinger, Karasjok, retrospektiv, 2000
  • Rogaland Kunstnersenter, Stavanger, 1994
  • Samisk kunstnersenter, Karasjok, 1993,1996, 2000
  • Stabbursnes Naturhus og Museum, Porsanger, 1990
  • Arctic Gallery, Tromsø, 1989
  • Tromsø Kunstforening, 1983, 1993

Utsmykninger[rediger | rediger kilde]

  • 330 skvadron, Bodø (KORO), 2011
  • Hjelpemiddelsentralen, Lakselv (Finnmark fylkeskommune), 1999
  • Landgangsfartøyet "Sørøysund", Tromsø skipsverft, 1996
  • Regionsykehuset i Tromsø, Tromsø, 1991
  • Holmen videregående skole, Løten, 1990
  • Finnmark fylkesbygg, Vadsø, 1987
  • NRK Sameradioen, Karasjok, 1986
  • Samisk videregående skole, Karasjok, 1981
  • Hammerfest sykehus, Hammerfest, 1981
  • Láhpoluobbal skole, Láhpoluobbal, 1980

Innkjøpt[rediger | rediger kilde]

  • Sametingets innkjøpskomite 2014
  • Riddu Riđđu/ Senter for nordlige folk, Manndalen 2014
  • Sametingets innkjøpskomite 2012
  • Sametingets innkjøpskomite 2011
  • Sametingets innkjøpskomite, 2009
  • Sparebank 1 Nord-Norges Kunststiftelse, 2009
  • Sametingets administrasjon, 2009
  • Sametinget – gave til HM Kong Haralds 70 årsdag, 2007
  • Sametinget, Sverige, 2004
  • Luleå kommune, 2001
  • Samisk kulturråd, 1993,1996,2000
  • Troms fylkeskommune, 1993
  • Nordnorsk Kunstmuseum, 1989
  • Lillehammer bys malerisamling, 1988
  • Statens konstråd, Sverige, 1987
  • Sør-Trøndelag fylkeskommune, 1984, 1985
  • De Samiske Samlinger, 1979
  • Norsk kulturråd, 1978, 1979, 1983, 1984, 1989

Priser og stipender[rediger | rediger kilde]

  • Nominert til Nordisk råds litteraturpris fra samisk språkområde 2008 med diktsamlingen meahci šuvas bohciidit ságat
  • Samerådets litteraturpris 2006 for diktsamlingen meahci šuvas bohciidit ságat[5]
  • Biret Elle minnepris, 2000
  • Nominert til Nordisk råds litteraturpris fra samisk språkområde for diktsamlingen biekkakeahtes bálggis, 1993
  • Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, reisestipend 2014
  • Billedkunstnernes Vederlagsfond 2014
  • Dáiddafoanda 2014
  • Sametingets kunstnerstipend
  • Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, reisestipend og materialstipend, 2010
  • Sametingets reisestipend, 2007
  • Statens Garantinntekt, 2004-2017
  • Sametingets arbeidsstipend, 2003-2004
  • Statens utstillingsstipend, 1999
  • Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, arbeidsstipend, 1997
  • Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, prosjektstipend, 1994,1996
  • Ulrik Hendriksens minnestipend, 1994
  • Finnmark fylkeskommunes 3-årige arbeidsstipend, 1992-1994
  • Materialstipend (Statens stipend for samiske kunstnere), 1992, 1996, 2001
  • Etableringsstipend for skjønnlitterære forfattere (Statens stipend for samiske kunstere), 1989
  • John Savio BKH-stipend, 1985,1987
  • Statens reise-og studiestipend, 1983

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Samisk kunstnersenter: Arkivert 8. oktober 2012 hos Wayback Machine. Synnøve Persen.
  2. ^ Ildstedene synger: samisk samtidslitteratur. Oslo: Tiden. 1984. s. 136-140; forfatterbiografier. ISBN 8210026178. 
  3. ^ NRK: Njuhtamat - Malerier - Paintings 1978-2000
  4. ^ Dagbladet: Knusende dom over Sametinget, 5. desember 2004
  5. ^ Samerådet: litteraturpriser

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]