Sangtekstforfatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Tekstforfatter

En sangtekstforfatter er en tekstforfatter som skriver tekster til musikk, typisk til ulike typer populærmusikk, men også til større verk. En sangtekstforfatter kan være selvlært eller kurset. Utdanning i tekstforfatting for sang er gjerne en del av en låtskriverutdannelse. Mange forfattere av sangtekster har også litterær bakgrunn, som for eksempel dikteren Kolbein Falkeid som skriver tekster for Vamp.[1][2]

Sangtekstforfattere gir eller selger gjerne sine tekster til en musiker/komponist som skriver melodi og arrangement, og andre igjen fremfører dem. Slik kan tekstforfattere ha skrevet låter «alle kan synge med på», uten noensinne å ha et kjent navn selv. Andre kjente og anerkjente sangtekstforfattere lager også musikken, og fremfører tekstene sine selv, som for eksempel Bob Dylan, Eminem, Amy Winehouse og Leonard Cohen.[3][4] Noen tekstforfattere danner et team med komponisten.

Åndsverk[rediger | rediger kilde]

Enhver tekst man produserer er et åndsverk, uavhengig av subjektive formeninger om tekstens kvalitet, og i Norge behøver ikke teksten å være hverken merket eller registrert for at åndsverkloven skal gjelde:

SitatOpphavsretten oppstår samtidig med verket, og det er derfor ikke nødvendig å foreta noen registrering for å få opphavsrett. Du har vern i kraft av at du har skapt noe.[5]Sitat
NOPA

Imidlertid anbefales både merking og registrering, da det ellers kan være vanskelig å bevise opphavsrett i en eventuell tvist. Ideer til en tekst regnes ikke som åndsverk selv om ideen er notert, bare faktiske formuleringer. Typisk metode i Norge har vært å sende verket som en rekommandert sending til seg selv, og ikke bryte forseglingen når man mottar den, og slik ha en verifiserbar dato som ikke kan bestrides.[6]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Så snart et verk er skapt har man enerett til å gjøre produktet tilgjengelig for allmennheten, enerett til eksemplarfremstilling, samt enerett til å gi tillatelse til andres bruk. Med visse unntak gjelder denne retten til 70 år etter rettighetshavers død, og rettigheten går derfor i arv.

Når et verk skal brukes i kombinasjon med andres åndsverk er det vanlig å skrive kontrakt hvor hver deltakers andel i verket er notert.[7][8]

Andel av verk[rediger | rediger kilde]

Forfatting av sangtekster medfører andelsrettigheter, og slik en økonomisk rettighet, ved enhver fremføring og innspilling. I Norge ivaretas disse rettighetene av TONO, som avregner vederlag til komponister, tekstforfattere og musikkforlag i forbindelse med offentlig fremføring og utgivelser. Teksten må da være meldt til TONO, og den må være fremført eller utgitt som en del av et verk.[8][9]

Standard tekstforfatterandel er 1/2 av opphavsmannsandelen. Den opprinnelige andelen består også selv om verket på et senere tidspunkt blir fremført eller innspilt uten tekst.[8][10]

Gjendiktning[rediger | rediger kilde]

Gjendiktning er ikke det samme som en oversettelse. Gjendiktning som fremstår som et nytt og selvstendig verk kan av et musikk- og tekstfaglig utvalg (TONO) godkjennes som originaltekst.[8]

Internasjonale konvensjoner[rediger | rediger kilde]

Opphavsmannens enerett er et prinsipp som gjelder over hele verden. De norske reglene om opphavsrett er utformet på bakgrunn av Norges internasjonale forpliktelser gjennom WIPO (World Intellectual Property Organization), WTO (World Trade Organization) og EU/EØS, samt gjennom nordisk samarbeid. Norge er tilsluttet:

  • Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk (opprinnelig fra 1886)
  • Romakonvensjonen til beskyttelse av utøvende kunstnere og visse produsenter (fra 1961)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Utøvende rytmisk musikk med fordypning i låtskriving». nla.no. Besøkt 28. november 2015. 
  2. ^ «Vamp: Tekstene». vamp.no. Besøkt 28. november 2015. 
  3. ^ «Top 10 lyricists of all time». thetoptens.com. Besøkt 28. november 2015. 
  4. ^ «5 Unknown People Who Secretly Made All Your Favorite Music». cracked.com. Besøkt 28. november 2015. 
  5. ^ «NOPA: Opphavsrett». nopa.no. Besøkt 28. november 2015. 
  6. ^ Dalchow, Jørn (2004). Hjelp, jeg er i popbransjen!. Norsk Musikkråd. s. 196. ISBN 8278010501. 
  7. ^ «Åndsverklov og opphavsrett». Nasjonal digital læringsarena. Besøkt 28. november 2015. 
  8. ^ a b c d «TONO - fordelingsplan». tono.no. Besøkt 28. november 2015. 
  9. ^ Dalchow, Jørn (2004). Hjelp, jeg er i popbransjen!. Norsk Musikkråd. s. 197. ISBN 8278010501. 
  10. ^ «NOPA: Opphavsrett». nopa.no. Besøkt 28. november 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dalchow, Jørn (2004), «Hjelp, jeg er i popbransjen!». Norsk Musikkråd. ISBN 8278010501

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]