Led Zeppelin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Led Zeppelin
Jimmy Page with Robert Plant 2 - Led Zeppelin - 1977.jpg
Jimmy Page og Robert Plant i 1977
Utmerkelser Rockens æresgalleri, Grammy Lifetime Achievement Award
Opphav England London
West Bromwich
Kidderminster, England
Periode 1968–1980
Sjanger Hard rock
Heavy metal
Bluesrock
Folk Rock
Plateselskap Atlantic
Swan Song
Nettsted ledzeppelin.com
Siste medlemmer
Robert Plant
Jimmy Page
John Paul Jones
John Bonham (avdød)

Led Zeppelin var et bluesbasert hardrockband fra England som ble dannet i 1968. Bandet var et av verdens mest populære på 1970-tallet. Gruppen fikk sitt gjennombrudd i 1969 med debutalbumet Led Zeppelin. Bandet ble oppløst i 1980 etter trommeslager John Bonhams død. Led Zeppelin ga sjelden ut singler, og fokuserte på album (såkalt «album oriented rock»). Bandet regnes blant de viktigste pionerene innen hardrock og heavy metal.

Led Zeppelin har solgt over 300 millioner plater verden over.[1] Dette gjør bandet til det tredje mestselgende bandet i historien, bare slått av The Beatles og ABBA. Albumet Led Zeppelin IV, med sanger som «Black Dog», «When the Levee Breaks» og «Stairway to Heaven» er solgt i 22 millioner eksemplarer i USA alene.

Musikere[rediger | rediger kilde]

Led Zeppelin bestod av fire musikere. Alle bidro til låtskrivingen, men det var i hovedsak Jimmy Page og Robert Plant som skrev sangtekstene, mens Jimmy Page sto for det meste av musikken og produserte samtlige av deres album.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oppstarten 1968–1971[rediger | rediger kilde]

Bandet ble startet i 1968 i Birmingham i England, etter at The Yardbirds, et band som Jimmy Page spilte i, ble oppløst. Page fikk lov av de andre i The Yardbirds til å bruke navnet og spille ferdig resten av konsertene bandet var booket til i Skandinavia. Det var Page og bassisten Chris Dreja som skulle sette sammen et nytt band. Page ønsket å danne en gruppe med seg selv og Beck på gitar og The Whos trommeslager Keith Moon og bassist John Entwistle. Som vokalist var både Donovan, Steve Winwood og Steve Marriott i diskusjonen. Page ville først ha Terry Reid som vokalist, men han takket nei og foreslo i stedet Robert Plant. Senere fant de trommeslageren John Bonham. Bandet kalte seg The New Yardbirds og spilte noen konserter i Skandinavia som The Yardbirds ikke fikk spilt før de ble oppløst.

Bandet skiftet deretter navn til Led Zeppelin. I november 1968 inngikk manageren deres en avtale med Atlantic Records, den største av sitt slag for et nytt band. De hadde sin første opptreden på Brøndby Pop Club i København, Danmark, 7. september 1968, og spilte siden en rekke konserter i USA. I juli 1969 var Led Zeppelin et av hovedbandene under Schaefer Music Festival i New York Citys Central Park, sammen med blant andre Chuck Berry, Miles Davis, B.B. King, The Beach Boys og Frank Zappa.

Led Zeppelin[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Led Zeppelin (album)

Albumets omslag var inspirert av dette bildet.

Ikke lenge etter turneen i USA utga bandet sitt albumet Led Zeppelin, som kom i salg 12. januar 1969. Det var en blanding av blues, hard rock og folkrock.

Page sa senere i et intervju at albumet tok rundt 36 timer å spille inn, det var med mixing. Peter Grant mener det kostet dem 1 750 britiske pund å lage, det var med omslag på selve platen. Etter 1975 hadde albumet tjent inn over 7 000 000 dollar.

Led Zeppelin II[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Led Zeppelin II

I løpet av det første året Led Zeppelin eksisterte fullførte det fire turneer i USA og fire i England samtidig som det utga sitt andre album, Led Zeppelin II. Nesten hele albumet ble spilt inn mens det var på turné i Nord-Amerika. Det ble en større suksess enn det første og kom opp til førsteplass på listene i USA og i England.

Led Zeppelin III[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Led Zeppelin III

For å skrive det tredje albumet dro Jimmy Page og Robert Plant til Plants hytte «Bron-Yr-Aur» i 1970. Der var det ikke strøm, det er derfor albumet er mer akustisk enn tidligere utgivelser. Sangen «Bron-Y-Aur Stomp» var en coververson av Bert Janschs «The Waggoners Lad». Den var sterkt påvirket av folk og keltisk musikk.

1970–1975[rediger | rediger kilde]

I femårsperioden 1970–1975 ga bandet ut albumene som solgte mest.

Led Zeppelin IV[rediger | rediger kilde]

Disse fire symbolene representerer Jimmy Page, John Paul Jones, John Bonham, og Robert Plant (fra venstre til høyre)

Utdypende artikkel: Led Zeppelin IV

Led Zeppelins fjerde album ble utgitt 8. november 1971. På omslaget var det verken bandnavn eller tittel, men på innsiden av coveret var det noen symboler: Led Zeppelin IV. Albumet har ingen tittel, og blir som oftest kalt Led Zeppelin IV. I et intervju med bladet Rolling Stone kalte Plant det bare The Fourth Album.

Dette albumet var en blanding av hard rock, som sporet «Black Dog», og akustisk, som sporet «Going to California», som var en hyllest til Joni Mitchell. Sporet «Rock and Roll» var en hyllest til tidlig rock1950-tallet.

Albumet inneholder også «Stairway to Heaven», som ble en kjempehit på rockradiostasjoner, til tross for at sangen aldri ble utgitt på singel. I 2005 hadde bladet Guitar World en avstemning hvor leserne stemte frem «Stairway to Heaven» for å ha den beste gitarsoloen noensinne.

Houses of the Holy[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Houses of the Holy

Houses of the Holy ble utgitt i 1973. Dette albumet var mer eksperimentelt og hadde lengre spor med synthesizere og Mellotron. Sangen «Houses of the Holy» er ikke på dette albumet, til tross for at den ble spilt inn på samme tid. Den er å finne på Physical Graffiti.

Albumet toppet listene, og Led Zeppelin fulgte opp med en turné i USA der banet fylte opp store arenaer. I Tampa Stadium i Florida spilte det for 56 800, og slo dermed rekorden til The BeatlesShea Stadium i New York i 1965. De fylte Madison Square Garden i New York tre ganger. Disse konsertene ble filmet, men filmen «The Song Remains the Same» ble utsatt til 1975.

I 1974 tok bandet en pause fra turneer og konserter og opprettet sitt eget plateselskap, Swan Song Records. Det fikk navnet etter en sang bandet lagde, men ikke utga.

Physical Graffiti[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Physical Graffiti

24. februar 1975 kom Led Zeppelins første og eneste dobbeltalbum, Physical Graffiti. Dette var det første albumet som ble gitt ut på plateselskapet Swan Song. Det inneholdt femten spor. Åtte av dem ble spilt inn på Headley Grange i 1974, de resterende sporene var spilt inn tidligere, men hadde ikke vært på noe album. Albumet har solgt over 16 millioner eksemplarer, noe som tilsvarer 16 x platina.

Etter at dette albumet var utgitt, dro banedt på turné. I mai 1975 spilte det fem utsolgte konserter på Earls Court Arena i London. Opptak fra disse konsertene kom ut på DVD-en Led Zeppelin DVD i 2003.

1976–1980[rediger | rediger kilde]

I 1976 hadde Led Zeppelin solgt mer enn noen band tidligere, inklusive The Rolling Stones. Konsertene inneholdt avanserte lysshow og større sceneplass. Men på tross av all suksess hadde gruppen også problemer, som for eksempel dødsfallet til Robert Plants sønn og heroin-misbruket til Jimmy Page. I 1980 døde John Bonham av det som er antatt å skyldes alkoholmisbruk, noe som betydde slutten på Led Zeppelin.

Presence[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Presence

Etter de suksessfulle konsertene på Earls Court, tok bandet en ikke-planlagt pause fra turnélivet. I august 1975 var Robert Plant og hans kone Maureen involvert i en alvorlig bilulykke under en ferie på Rhodos, Hellas. Siden Plant derfor ikke kunne være med på turné, ble det en lengre pause enn forventet. I august og september var han på øya Jersey i Den engelske kanal, sammen med Bonham og Page. Bandet dro videre til Malibu i California. Det var der det meste av Presence ble skrevet.

Led Zeppelin utga albumet i mars 1976. Stilen var noe forandret til mer rett fram gitar-jams i stedet for akustiske ballader og innviklede arrangementer som på de foregående albumene. De fikk blandet tilbakemeldinger fra både fans og kritikere. Under innspillingen av Presence begynte Pages heroinmisbruk.

Til tross for variert tilbakemelding, mener Jimmy Page at Presence er hans favorittalbum, og åpningssporet «Achilles Last Stand» den beste låta til Led Zeppelin. Robert Plant mener også at Presence er det albumet som låter mest «Led Zeppelin» av alle deres album.

The Song Remains the Same[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: The Song Remains the Same

På grunn av Plants skade fra bilulykken i 1975, fikk ikke Led Zeppelin turnert i 1976, men fikk tid til å gjøre ferdig sin konsertfilm The Song Remains The Same og filmmusikken til den. Dette var de eneste filmopptakene av bandet som fantes fram til BBC Sessions i 1997. Det var film fra bandets tre konserter i Madison Square Garden i juli 1973 og resten av turneen i USA.

Filmen hadde premiere i New York 20. oktober 1976, men ble ikke godt tatt imot av kritikere eller fans. Den ble spesielt dårlig mottatt i England.

I 1977 var det planlagt en ny stor turné i Amerika, men den var plaget av diverse problemer. Under en konsert på Tampa Stadium 3. juni måtte de avbryte konserten på grunn av lyn og torden. Da ble det opptøyer blant publikum, flere ble skadet og arrestert. Politiet måtte bruke tåregass for å få kontroll over situasjonen.

Etter sin opptreden på «Days on the Green»-festivalen i Oakland, ble John Bonham og flere i bandets støtteapparat, inkludert manager Peter Grant, arrestert etter at en av medarbeiderne til promotøren Bill Grahams var blitt banket opp. Den andre konserten deres i Oakland skulle bli bandets siste opptreden i USA. Etter den konserten fikk de vite at Plants fem år gamle sønn var død av et magevirus, og resten av turneen ble avlyst.

In Through the Out Door[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: In Through the Out Door

I desember 1978 var bandet i studioet igjen, denne gangen i Polar Studios i Stockholm, Sverige. Resultatet ble In Through the Out Door, som fikk ulike tilbakemeldinger fra kritikerne, men albumet kom fortsatt raskt opp på 1.-plass på de amerikanske og de britiske hitlistene. Etter to uker kom det inn på Billboards albumliste.

Robert Plant vurderte å forlate Led Zeppelin. Han ble overtalt til å bli av Peter Grant. De hadde en kort turné i Europa i juni og juli 1980. Dette var en strippet versjon av hva de pleide å holde, uten lange soloer og jams.

27. juni holdt bandet en konsert i Nürnberg i Tyskland, men denne konserten ble avbrutt midt i den tredje sangen da John Bonham kollapset på scenen og ble kjørt til sykehuset.

Bonhams død[rediger | rediger kilde]

24. september 1980 ble Bonham plukket opp av bandets assistent Rex King for å bli med på en øvelsefør den kommende turneen i USA, den første siden 1977. På veien På veien kjøpte Bonham vodka. Han fortsatte å drikke da de kom til studio. Etter øvelsen dro de tilbake til Pages hus, og etter midnatt sovnet Bonham. Dagen etter fant Benji LeFevre (som hadde tatt over rollen som turnémanager for Richard Cole) og John Paul Jones ham død. Bonham ble 32 år gammel. Dødsårsaken var at han ble kvalt av sitt egen oppkast. Det ble ikke funnet narkotiske stoffer i kroppen hans. Han hadde slitt med alkoholproblemer fra tidlig i karrieren. John Bonhams bisettelse fant sted den 10. oktober 1980 i kirken i Rushock i Worcestershire.

De gjenværende medlemmene bestemte seg for å nedlegge Led Zeppelin.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Led Zeppelin kommer angivelig fra en slengbemerkning fra The Who-trommeslager Keith Moon, som under en samtale med Page skal ha sagt: «You should call the band 'Lead Zeppelin', because it will go down like a lead balloon.» (Du bør kalle bandet 'Lead Zeppelin' (bly-luftskip), fordi det kommer til å gå i bakken som en blyballong.) Dette er senere tilbakevist av Page, som har presisert at det var bassist John Entwistle som uttalte dette. Page likte likevel dette navnet, men de endret stavemåten for å fjerne referansen til «lead», som kan bety «ledende», «lede» eller «bly», etter oppfordring fra deres manager Peter Grant.

Gjenforeninger[rediger | rediger kilde]

1985[rediger | rediger kilde]

Page, Plant og Jones spilte sammen som Led Zeppelin under Live Aid 13. juli 1985 med Phil Collins og Tony Thompson på trommer. De spilte tre låter, «Rock and Roll», «Whole Lotta Love» og «Stairway to Heaven».

1988[rediger | rediger kilde]

14. mai 1988 spilte Page, Plant og Jones igjen sammen som Led Zeppelin. Med seg på trommer hadde de sønnen til John Bonham, Jason Bonham. Bandet spilte fem låter, «Kashmir», «Heartbreaker», «Whole Lotta Love», «Misty Mountain Hop» og «Stairway to Heaven».

1995[rediger | rediger kilde]

Page, Plant og Jones spilte sammen med blant andre Jason Bonham, Steven Tyler og Joe Perry fra Aerosmith samt Michael Lee og Neil Young da bandet ble tatt opp i Rockens æresgalleri i 1995, men dette var ikke annonsert eller ment som noen gjenforening av Led Zeppelin.

2007[rediger | rediger kilde]

12. september 2007 kunngjorde Led Zeppelin en gjenforening i forbindelse med en konsert for grunnleggeren av plateselskapet Atlantic Records, Ahmet Ertegün.[2][3] De tre gjenlevende medlemmene spilte sammen som Led Zeppelin, og også denne gangen tok Jason Bonham farens plass bak trommene. Konserten ble avholdt på 02 Stadion i London og de nærmere 20 000 billettene ble utsolgt. Andre artister som deltok under konserten var Pete Townshend, Bill Wyman og Paolo Nutini.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Bootlegs[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gibson, Owen (16. oktober 2007). «Led Zeppelin to release songs digitally for the first time». The Guardian. London: Guardian Media Group. Besøkt 18. januar 2011. 
  2. ^ «Led Zeppelin confirm reunion gig». BBC. 12. september 2007. Besøkt 13. september 2007. 
  3. ^ «Ja, Led Zeppelin gjenforenes». Dagbladet. 13. september 2007. Besøkt 13. september 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]