Sammy Cahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sammy Cahn
Sammy Cahn 1950s.JPG
FødtSamuel Cohen
18. juni 1913[1][2][3][4]
New York
Død15. januar 1993[1][2][3][4] (79 år)
Los Angeles
Gravlagt Westwood Village Memorial Park Cemetery
Barn Steve Khan
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist, låtskriver, lyriker, pianist, sangtekstforfatter, sanger-låtskriver, fiolinist
Nasjonalitet USA
Medlem av Songwriters Hall of Fame (1972–)
Utmerkelser Theatre World Special Award (1974), Johnny Mercer Award (1983)

Sammy Cahn (født 18. juni 1913, død 15. januar 1993) var en amerikansk lyriker, tekstforfatter og musiker. Han er best kjent for sine romantiske tekster til filmer og Broadway-sanger, såvel som selvstendige sanger, utgitt av plateselskaper i Los Angeles. Han og hans samarbeidspartnere hadde en serie med innspillinger med Frank Sinatra under Sinatras kontrakt med Capitol Records, og han hadde også hits med Dean Martin, Doris Day og mange andre. Han spilte piano og fiolin. Cahn vant Oscar for beste sang fire ganger, hvor en var for sangen «Three Coins in the Fountain».

Blant hans mest kjente sanger er «Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow!», skrevet sammen med Jule Styne i 1945.[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Cahn ble født Samuel Cohen i New York City som eneste sønn av Abraham og Elka Reiss Cohensom som var jødiske innvandrere fra Galicia, som den gang var under Keiserriket Østerrike-Ungarn.[6] Hans fire søstre Sadye, Pearl, Florence, og Evelyn, tok alle pianotimer. Hans mor likte ikke at Sammy spilte piano, fordi hun følte at piano var en kvinnes instrument, han tok derfor fiolintimer. Etter bare tre timer og etter hans bar mitzvah, sluttet han seg til et mindre dixieland-band kalt Pals of Harmony som turnerte Catskillfjellene om sommeren og han spilte også i private selskaper. Denne Cahns nye drøm knuste foreldrenes håp at han skulle bli en profesjonell musiker..[7]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Noen av ekstrajobbene han hadde var å spille i orkestergraven på en kino, han arbeidet også i en hermetikkfabrikk, var vaktmann og billettselger på kino, finsmed, elevatoroperatør, kasserer i en restaurant og sjauer i et bokbinderi. 16 år gammel så han et vaudeville, noe han hadde likt siden ti-årsalderen og hørte Jack Osterman synge en ballade som Osterman selv hadde skrevet. Cahn ble inspirert, og på veien hjem fra teateret skrev han sin første sangtekst som hadde tittelen "Like Niagara Falls, I'm Falling for You – Baby." År senere kunne han si: "I think a sense of vaudeville is very strong in anything I do, anything I write. They even call it 'a vaudeville finish,' and it comes through in many of my songs. Just sing the end of 'All the Way' or 'Three Coins in the Fountain'—'Make it mine, make it mine, MAKE IT MINE!' If you let people know they should applaud, they will applaud."[7] Mange av Cahns tidlige arbeider ble skrevet i samarbeid med Saul Chaplin. De møttes første gang da Cahn inviterte Chaplin til Henry Street Settlement. Cahn sa "I'd learned a few chords on the piano, maybe two, so I'd already tried to write a song. Something I called 'Shake Your Head from Side to Side.'" Billed simply as "Cahn and Chaplin" (in the manner of "Rodgers and Hart"). De komponerte same vittig, spesiell komposisjon for Warner Brothers' , en musikal som ble filmet i Warners' Vitaphone studio i Brooklyn, New York.

Det var et legendarisk lokale på West 46th Street, Beckman og Prasky ... Det var MCAs studio, hvor William Morris fra Borscht Belt holdt til. Jeg fikk plass i deres kontorer og vi startet med å skrive spesiell musikk. Sammy sa senere: "For anybody who'd have us—at whatever price. They did not make much money, but they did work with up-and-comers Milton Berle, Danny Kaye, Phil Silvers, and Bob Hope".[7]

Venner[rediger | rediger kilde]

En av hans venner fra barndommen var Lou Levy som hadde gått fra å være nabolagets bums til å bli blackface danser med Jimmie Luncefords orkester.

. "Å skrive lyrikk har alltid vært lystig opplevelse for meg og noe jeg gjorde med letthet og glede! Fra starten har det hjulpet meg i min karriere" Lou Levy, den eminente musikkforlegger bodde like rundt hjørnet og vi møttes den dag jeg forlot min første musikkutgivers kontor. Dette førte til et partnerskap som har vart i mange år. Lou og jeg skrev "Rhythm is Our Business," et verk for Jimmie Luncefords orkester. Det ble mitt første verk som ble lovbeskyttet for meg (copyright) av ASCAP." Han produsert "spesiell lyrikk" for spesielle anledninger i flere år og dette satte han istand til å holde sitt høye tempo i skrivingen. Mange kunne ha skrevet dette bedre, men ingen hurtigere! Glen Gray og Tommy Dorsey ble faste kunder og gjennom Tommy kom det varige og kanskje mest tilfredsstillende forhold i hans karriere som lyrisk skribent.[8]

Sangen ble orkesterets kjenningsmelodi. Paret arbeidet så for Glen Grays Casa Loma Orkester til deres premiere på Paramount Theatre. De arbeidet også for Andy Kirk og hans Clouds of Joy og sammen skrev de Until the Real Thing Comes Along.[7]

Cahn skrev teksten til «Love and Marriage», som ble brukt som kjenningsmelodi i situasjonskomedien Våre verste år. Sangen ble første gang benyttet i en fjernsysoppsetning i 1955: Our Town, og vant Emmy-prisen i 1956. Denne er bare en av mange sanger som Cahn og Jimmy Van Heusen skrev for Frank Sinatra. De var nærmest betraktet som hans personlige tekstforfattere.[9]

Cahn bidro med tekster til to, ellers urelaterte filmer om Land of Oz, Journey Back to Oz (1971) og The Wizard of Oz (1982). Den første var komponert sammen med Van Heusen, de siste med Allen Byrns, Joe Hisaishi og Yuichiro Oda.

Cahn ble innvalgt i Songwriters Hall of Fame i 1972. Han tok senere over presidentskapet av organisasjonen fra Johnny Mercer da Mercer ble syk.[10].[11]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Sammy Cahn grav i Westwood Village Park Cemetery

Cahn døde 15. januar 1993, 79 år gammel i Los Angeles, California. Han ble begravet i Westwood Village Memorial Park Cemetery.[12]

Han var gift to ganger, først med sangerinnen Gloria Delson[13] i 1945 som han hadde to barn med, senere med Virginia "Tita" Basile i 1970. Han endret sitt navn fra Cohen til Kahn for å unngå sammenblanding med komikeren og MGM filmskuespilleren Sammy Cohen[14] og igjen fra Kahn til Cahn for å unngå sammenblanding med lyrikeren Gus Kahn.

Hans andre koe, Virginia (Tita) Curtis, en tidligere moteskaper for designeren Donald Brooks. Han var far til Laurie Cahn og til jazz-gitaristen Steve Khan[9]. Tidlig i sin karriere endret stavemåten i sitt navn til Khan for å skape en "separat identitet" fra (sin) berømte far" og "fordi han var så såret og sint på ham for så mange ting fra barndommen."[15]

Komponisten Garrison Hintz utvekslet utallige brev med Cahn angående komposisjon og han gav kredit til Cahn som hadde lært ham kunsten i å skrive lyrikk.[16]

Ære, belønning og etterminne[rediger | rediger kilde]

I løpet av karrieren ble sangene hans nominert til Oscar for beste sang 26 ganger. Fem Golden Globe-priser og en Emmy-pris. Han ble også nominert til en Grammy-pris sammensetning med Van Heusen, for beste originaltekst skrevet for film eller et fjernsynshow: Robin and the 7 Hoods.

I 1988 ble Sammy-prisen en årlig utmerkelse for filmmelodi etablert til hans ære. Da han fikk beskjed om dette av Roger Lee Hall, sa Cahn at han var "ydmyket og beæret" over at disse priser hadde fått hans navn.[17] Han ble valgt fordi han hadde fått flere Oscar enn noen annen Tekstforfatter og også fordi han hadde fått fire Oscars for sine sangtekster.

I 1993 tok han opp skrev han sangen "High Hopes," da Cahn etablerte "High Hopes Fund" ved Joslin Diabetes Center i Boston. Den tidligere Joslin pasient og tekstforfatters mål var å oppmuntre barn med sukkersyke og bidra til forskning for denne sykdommen

Musikk[rediger | rediger kilde]

Cahn skrev en rekk melodier, fire fikk Oscar for beste sang. 23 ble Oscar-nominert, og hans produksjon omfatter ytterligere et trettitalls velkjente sanger

Oscar for beste sang[rediger | rediger kilde]

Tekstene han skrev for Sinatra er omtalt i et avsnitt i Gilbert Gigliottis: A Storied Singer: Frank Sinatra as Literary Conceit, "Come [Fly, Dance, and Waltz with] Us on Equal Terms": The Whitmanesque Sinatra of Sammy Cahn," utgitt av Greenwood Press i 2002. Den omtaler disse fire prisbelønte tekster:

  • 1954 – "Three Coins in the Fountain" (music by Jule Styne) introduced by Frank Sinatra in the film Three Coins in the Fountain.
  • 1957 – "All the Way" (music by Jimmy Van Heusen) introduced by Frank Sinatra in the film The Joker Is Wild.
  • 1959 – "High Hopes" (music by Van Heusen) introduced by Frank Sinatra and Eddie Hodges in the film A Hole in the Head.
  • 1963 – "Call Me Irresponsible" (music by Van Heusen) introduced by Jackie Gleason in the film Papa's Delicate Condition.

Oscar-nominerte[rediger | rediger kilde]

  • 1942 – "I've Heard That Song Before" (music by Styne) from the film Youth on Parade.
  • 1944 – "I'll Walk Alone" (music by Styne) from the film Follow the Boys.[18]
  • 1945 – "Anywhere" (music by Styne) from the film Tonight and Every Night.
  • 1945 – "I Fall in Love Too Easily" (music by Styne) introduced by Frank Sinatra in the film Anchors Aweigh.
  • 1948 – "It's Magic" (music by Styne) introduced by Doris Day in the film Romance on the High Seas.
  • 1949 – "It's a Great Feeling" (music by Styne) introduced by Doris Day in the film It's a Great Feeling.
  • 1950 – "Be My Love" (music by Nicholas Brodszky) introduced by Mario Lanza and Kathryn Grayson in the film The Toast of New Orleans.
  • 1951 – "Wonder Why" (music by Brodszky) introduced by Jane Powell and Vic Damone in the film Rich, Young and Pretty.
  • 1952 – "Because You're Mine" (music by Brodszky) introduced by Mario Lanza in the film Because You're Mine.
  • 1955 – "I'll Never Stop Loving You" (music by Brodszky) introduced by Doris Day in the film Love Me or Leave Me.
  • 1955 – "(Love Is) The Tender Trap" (music by Van Heusen) introduced by Frank Sinatra in the film The Tender Trap.
  • 1956 – "Written on the Wind" (music by Victor Young) for the film Written on the Wind.
  • 1958 – "To Love and Be Loved" (music by Van Heusen) for the film Some Came Running.
  • 1959 – "The Best of Everything" (music by Alfred Newman) for the film The Best of Everything.
  • 1960 – "The Second Time Around" (music by Van Heusen) for the film High Time.
  • 1960 – "Ain't That a Kick in the Head?" (music by Van Heusen) for the film Ocean's 11 (1960 film)
  • 1961 – "Pocketful of Miracles" (music by Van Heusen) for the film Pocketful of Miracles.
  • 1964 – "Where Love Has Gone" (music by Van Heusen) for the film Where Love Has Gone. (Also Golden Globe nominee)
  • 1964 – "My Kind of Town" (music by Van Heusen) for the film Robin and the 7 Hoods.
  • 1967 – "Thoroughly Modern Millie" (music by Van Heusen) for the film Thoroughly Modern Millie. (Also Golden Globe nominee)
  • 1968 – "Star" (music by Van Heusen) for the film Star!. (Also Golden Globe nominee)
  • 1973 – "All That Love Went to Waste" (music by George Barrie) for the film A Touch of Class. (Also Golden Globe nominee)
  • 1974 – "Now That We're In Love" (music by Barrie) for the film Whiffs. (Also Golden Globe nominee)

Andre velkjente sanger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sammy Cahn, biography/Sammy-Cahn
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 29. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14025723x
  4. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Sammy Cahn, 255312
  5. ^ «Jule Styne» 2013-12-16, New York Times.
  6. ^ Bloom, Nate (19. desember 2006). «The Jews Who Wrote Christmas Songs». InterfaithFamily. Besøkt 19. desember 2006. 
  7. ^ a b c d Nolan, Frederick, American Song Lyricists, 1920–1960, Gale, ISBN 978-0-7876-6009-3, 2002
  8. ^ Sammy Cahn Songbook. Warner Bros. Publications Inc. 1986. ASIN B000EA1TTW. 
  9. ^ a b Holden, Stephen, "Sammy Cahn, Word Weaver Of Tin Pan Alley, Dies at 79",The New York Times, January 16, 1993.
  10. ^ «Songwriters Hall of Fame». Arkivert fra originalen 1. oktober 2006. 
  11. ^ .Sammy Cahn's signed letters to Garrison Hintz from Beverly Hills, New York, and Chicago all dated prior to 1992 relating to song writing.
  12. ^ (en) Sammy Cahn hos Find a Grave
  13. ^ Gloria Delson, IMDb.
  14. ^ "Sammy Cohen (I) (1902–1981)", IMDb.
  15. ^ http://www.stevekhan.com/20qs.htm
  16. ^ Ascap Composer Sammy Cahn's signed letters to Garrison Hintz from Beverly Hills, New York, and Chicago all dated prior to 1992 relating to song writing.
  17. ^ A Guide To Film Music: Songs and Scores. PineTree Press. 2007. s. 60. 
  18. ^ Gilliland, John (1994). Pop Chronicles the 40s: The Lively Story of Pop Music in the 40s (audiobook). ISBN 978-1-55935-147-8. OCLC 31611854.  Tape 2, side A.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]