Burt Bacharach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Burt Bacharach
FødtBurt Freeman Bacharach
12. mai 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kansas City[5][6][7][8]
Kansas City[9]
Død8. feb. 2023[10][11]Rediger på Wikidata (94 år)
Los Angeles
BeskjeftigelsePianist, komponist, låtskriver, filmmusikkomponist, plateprodusent, plateartist, musiker, arrangør, dirigent, sanger, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedMannes College of Music
McGill University
Music Academy of the West
Forest Hills High School
EktefelleAngie Dickinson (19651981)
Carole Bayer Sager (19821991)
FarBert Bacharach[12]
MorIrma M. Freeman[12]
BarnNikki Bacharach
NasjonalitetUSA
GravlagtHillside Memorial Park
Utmerkelser
7 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (2008)
Grammy Trustees Award (1997)
Academy Award for Best Original Score, no Musical (1968) (for: Butch Cassidy and the Sundance Kid)
Gershwin Prize (2012)
Johnny Mercer Award (1996)[13]
Oscar for beste sang (1982) (for: Arthur's Theme (Best That You Can Do))[14]
Oscar for beste sang (1970) (for: Raindrops Keep Fallin' on My Head)[14]
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, lounge-musikk, orchestral pop, vokalmusikk, easy listening
InstrumentPiano, tangentinstrument, vokal
Aktive år19502023
PlateselskapA&M Records, Columbia Records, Kapp Records, DJM Records, Ricordi International
Nettstedhttp://www.bacharachonline.com/
IMDbIMDb

Burt Bacharach (født 12. mai 1928 i Kansas City i Missouri i USA, død 8. februar 2023 i Los Angeles[15]) var en amerikansk pianist, sanger og komponist.[16]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bacharach vokste opp i Queens i New York og studerte musikk ved McGill University i Montréal, Mannes School of Music i New York og Music Academy of the West i Santa Barbara. Blant hans lærere innen komposisjon var Darius Milhaud, Henry Cowell og Bohuslav Martinů.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter endt militærtjeneste arbeidet han som pianist, både som solist og som akkompagnatør for artister som Vic Damone, Polly Bergen, Steve Lawrence, Ames Brothers og Paula Stewart (som ble hans første ektefelle).

I 1950-årene og tidlig i 1960-årene var han pianist, arrangør og kapellmester for Marlene Dietrich, som han turnerte sammen med. Sammen med blant andre lyrikeren Hal David, som han traff i 1957 da de arbeidet sammen i Brill Building i New York, skrev han mange populære sanger i 1960- og 1970-årene. Bacharach stod for det musikalske, David det tekstlige. Allerede same året fikk paret et gjennombrudd med sangen The Story of My Life, som framført av Marty Robbins gikk til topps på hitlisten for countrymusikk i USA. Suksessen vedvarte med sanger til Perry Como og Johnny Mathis.

I 1962 møtte Bacharach Dionne Warwick, som kom til å bli nært knyttet til Bacharach og David. Hun fikk nesten 40 sanger, som enten var skriver av Bacharach og David, eller produsert av Bacharach. Hun sang en rekke av demoene hans.

Burt Bacharachs musikk er blitt fremført også av et utall andre artister, inkludert The Beatles, The Carpenters, Aretha Franklin, Jack Jones, Tom Jones, Dusty Springfield, Luther Vandross,[17], The Drifters og Jackie DeShannon.

Flere av melodiene hans ble også spilt inn i jazz- og rock-versjoner. Stan Getz er et eksempel fra jazzen, et annet eksempel er rockegruppen Manfred Mann.

Burt Bacharach fikk flere oppdrag som filmkomponist, og han skrev musikk til kjente filmer. Også her kom han opp med sanger og melodier som ble store hits. Raindrops Keep Fallin' on My Head, fra filmen Butch Cassidy and the Sundance Kid, er kanskje det mest åpenbare eksempelet. Både for denne sangen og i 1981 for Arthur's Theme (Best That You Can Do) i filmen Arthur, mottok han Oscar for beste sang.

Tidlig på 1980-tallet innledet Bacharach samarbeid, og inngikk ekteskap, med tekstforfatteren Carol Bayer Sager. Det ble til flere hits, den største var That's What Friends Are For, som i 1985 ble en giganthit for Dionne Warwick. På store konserter i løpet av 1990-årene arbeidet Bacharach som orkesterleder for Warwick. Musikken hans fikk nye elementer, som viste at han var kommet videre fra de store årene på 1960-tallet. Samtidig tok unge kunstnere opp igjen hans eldre meloder.

Fra tid til annet gjorde Bacharach tv-show med en rekke gjestesolister. Han skrev musikk til tv-serier, og har opptrådt på film i form av cameoroller. Særlig kjent er de tre Austin Powers-komedier, og i senere år brukte han til sine konserter et klipp herfra, hvor Mike Myers i titelrollen utbryter: «Mine damer og herrer, hr. Burt Bacharach!»

Stil[rediger | rediger kilde]

Bacharachs musikk er preget av uvanlige akkordprogresjoner, slående synkoperte rytmiske mønster, uregelmessig frasering, og skiftende metrum. Bacharach har arrangert, dirigert og co-produsert en stor del av de musikkverk han har arbeidet med.

Et eksempel på den særegne bruken av skiftende metrum hører man i Promises, Promises. Hans stil er ofte knyttet opp mot spesielle instrumentale kombinasjoner der han i stor grad benytter musikkinstrument som han synes å ha likt, som for eksempel bruken av flygelhorn i verk som Walk on By, Nikki, og Toledo.

I 2006 stod Burt Bacharach registrert med 70 sanger som gjennom årene hadde vært inne på topp 40-listen i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Burt-Bacharach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029669, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10291[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Burt-Bacharach, besøkt 15. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ladepeche.fr, besøkt 19. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bacharachonline.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2003193738, besøkt 2. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The New York Times, «Burt Bacharach, Composer Who Added a High Gloss to the ’60s, Dies at 94», utgitt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Washington Post, «Burt Bacharach, prolific composer of pop hits, dies at 94», utgitt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Academy Awards Database, besøkt 16. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. '^ Stephen Holden: Burt Bacharach, Composer Who Added a High Gloss to the ’60s, Dies at 94', The New York Times, 2023-02-09, lest 2023-02-10, issn 0362-4331
  16. ^ Blokhus, Yngve (1952-) (1996). Wow!: populærmusikkens historie. Oslo: Universitetsforl. s. 124. ISBN 8200227472. 
  17. ^ Sandblad, Håkan (1971). Popmusikk: ekstase, opprør og industri. Oslo: Cappelen. s. 53. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]