Annie Lennox

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Annie Lennox
Annie Lennox March 2023.jpg
Født25. des. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
AberdeenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Sanger, låtskriver, plateartist, musikkvideoregissør[5], sanger og låtskriver, HIV/AIDS activistRediger på Wikidata
Utdannet ved Royal Academy of Music, Harlaw AcademyRediger på Wikidata
Ektefelle Mitchell BesserRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Eurythmics, Royal Society of Edinburgh (2022–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen, Livingstonemedaljen, Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh (2022)[6]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, new wave, rock
InstrumentPiano, vokal,[7] blokkfløyte[8]
StemmetypeAlt
Aktive år1976
Plateselskap19 Recordings, Arista Records, Decca Records, RCA Records
Nettstedhttp://www.annielennox.com
IMDbIMDb

Annie Lennox

Annie Lennox (født 25. desember 1954 i Aberdeen i Skottland) er en skotsk musiker, vokalist og låtskriver. Hun er kjent for samarbeidet med Dave Stewart i popgruppen Eurythmics og tidligere The Tourists (1976-1980). Lennox har solgt over 80 millioner album og gitt ut seks soloplater siden 1992.[9] Hovedinstrumentet er piano, men hun har også spilt fløyte. Hun deltar aktivt i en rekke veldedige organisasjoner, slik som Amnesty International og Greenpeace.

Lennox' fjerde studioalbum Songs of Mass Destruction ble utgitt 15. oktober 2007 og er det siste studioalbumet på plateselskapet BMG/RCA. Albumet ledes an av singelen «Dark Road» som ble sluppet 24. september. Albumet inneholder også sangen «Sing» der Lennox synger duett med 23 andre kvinnelige musikere, blant andre Madonna, Joss Stone, Gladys Knight og P!nk.

Under den 76. Oscar-utdelingen vant Lennox Oscar for beste sang for sangen «Into the West» fra filmen Ringenes herre: Atter en konge hvor hun sammen med Fran Walsh og Howard Shore hadde skrevet både tekst og melodi.

Lennox ble i dronningens nyttårsliste for 2011 utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen for fortjenester av Oxfam.[10] Som medlem av Eurythmics ble Lennox innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 2022.[11]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Soloutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1992 – Diva
  • 1995 – Medusa
  • 2003 – Bare
  • 2007 – Songs of Mass Destruction
  • 2009 – The Annie Lennox Collection
  • 2010 – A Christmas Cornucopia
  • 2014 – Nostalgia

Eurythmics[rediger | rediger kilde]

  • 1981 – In The Garden
  • 1983 – Sweet Dreams (Are Made of This)
  • 1983 – Touch
  • 1984 – 1984 – For the love of Big Brother (filmmusikk)
  • 1985 – Be Yourself Tonight
  • 1986 – Revenge
  • 1987 – Savage
  • 1989 – We Two Are One
  • 1991 – Greatest Hits
  • 1993 – Live 1983 – 1989
  • 1999 – Peace
  • 2005 – Ultimate Collection ;Eurythmics Boxed (De åtte studioalbumene remastered med bonusspor)

The Tourists[rediger | rediger kilde]

  • 1979 – The Tourists
  • 1979 – Reality Effect
  • 1980 – Luminous Basement
  • 1984 – Should Have Been Greatest Hits
  • 1997 – Greatest Hits

The Catch[rediger | rediger kilde]

  • 1977 – Borderline/Black Blood (singel)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Annie Lennox - MusicBrainz», besøkt 16. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lennox-annie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-id 85706, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ besøkt 23. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ rse.org.uk, besøkt 21. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Montreux Jazz Festival Database; besøksdato: 24. september 2020; instrument: blokkfløyte.
  9. ^ «Official Biography (Present Day)». Annie Lennox (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 14. august 2020. 
  10. ^ London Gazette, nr. 59647, 31. desember 2010, s. N8.
  11. ^ Omtale på nettstedet til Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 25. januar 2023.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]