Oscar Hammerstein II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Rodgers og Hammerstein for mer informasjon om samarbeidet med Richard Rodgers.
Oscar Hammerstein II
Oscar Hammerstein - portrait.jpg
FødtOscar Greeley Clendenning Hammerstein II
12. juli 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York City[5]Rediger på Wikidata
Død23. aug. 1960[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (65 år)
DoylestownRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Utdannet ved Columbia Law School, Columbia UniversityRediger på Wikidata
Ektefelle Dorothy Hammerstein[8], Myra Finn[8]Rediger på Wikidata
Far Willie HammersteinRediger på Wikidata
Mor Alice Nimmo[9]Rediger på Wikidata
Søsken Reginald HammersteinRediger på Wikidata
Barn James Hammerstein, William Hammerstein, Alice HammersteinRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Ferncliff gravlundRediger på Wikidata
Medlem av Pi Lambda Phi, American Academy of Arts and Letters, Rodgers og HammersteinRediger på Wikidata
Utmerkelser Pulitzerprisen for drama, Grammy Trustees Award (1992), Oscar for beste sang (1946)[10]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerPopulærmusikk
Aktive år1927
IMDbIMDb

Oscar Greeley Clendenning Hammerstein II (født 12. juli 1895 i New York City i New York, død 23. august 1960 i Doylestown i Pennsylvania) var en amerikansk librettist, teaterprodusent og (vanligvis ukreditert) teaterregissør av musikaler over en periode på nesten 40 år. Hammerstein vant Tony Award åtte ganger og Oscar for beste sang to ganger. Mange av hans sanger er fortsatt en del av standardrepertoaret til sangere og jazzmusikere. Han var med på å lage 850 sanger. Hammerstein var lyrikeren og manusforfatteren i hans samarbeid - hans samarbeidspartere komponerte musikken. Hammerstein samarbeidet med kompnoistene Jerome Kern, Vincent Youmans, Rudolf Friml, Richard A. Whiting og Sigmund Romberg; men er overlegent mest kjent for sitt samarbeid med Richard Rodgers, som inkluderer The Sound of Music.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Oscar Greeley Clendenning Hammerstein ble født i New York City. Foreldrene het Alice (født Nimmo) og William Hammerstein.[11] Hans farfar var den tyskfødte teaterimpresarioen Oscar Hammerstein I. Moren Alice var av skotsk og engelsk herkomst.[12]

William Hammerstein drev Victoria Theatre for sin far og satte opp vaudevilleforestillinger, men han nektet sønnen Oscar å medvirke i oppsetningene.[13] Oscar Hammerstein II studerte ved Columbia University fra 1912 til 1916, og fortsatte sine studier ved Columbia Law School frem til 1917.[14] Faren William døde den 10. juni 1914, og det var først etter farens bortgang at Oscar deltok i sin første oppsetning med Variety Show (ved Columbia University). Forestillingen bar navnet On Your Way. I resten av sin universitetstid skrev og fremførte han en rekke varietéforestillinger.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Hammerstein avbrøt jusstudiene for å konsentrere seg om teateret, og startet sitt første profesjonelle samarbeid med Herbert Stothart, Otto Harbach og Frank Mandel.[15] Han begynte som lærling og innledet et samarbeid med Harbach som skulle komme til å vare i 20 år. Hans første stykke, Always You, ble til i samarbeid med Harbach; Oscar Hammerstein skrev librettoen og sangtekstene. Always You hadde premiere på Broadway i 1921.

Hammerstein arbeidet sammen med mange komponister i de neste 40 årene. En av samarbeidspartnerne var Jerome Kern. I 1927 fikk Kern og Hammerstein sin største hit, Show Boat, som nesten hundre år senere fortsatt ansees som del av amerikansk musikkteaters kanon. Andre Kern/Hammerstein-musikaler er Sweet Adeline, Music In the Air, Three Sisters og Very Warm for May. Hammerstein samarbeidet også med Vincent Youmans (Wildflower), Rudolf Friml (Rose-Marie) og Sigmund Romberg (The Desert Song og The New Moon).[16]

Rodgers og Hammerstein[rediger | rediger kilde]

Hammerstein mens han ser en audition i St. James Theatre

Hammersteins mest suksessfulle og varige samarbeid startet da han slo seg sammen med Richard Rodgers for å skrive musikalversjonen av skuespillet Green Grow the Lilacs.[17] Rodgers' første samarbeidspartner, Lorenz Hart, skulle opprinnelig være en av bidragsyterne til dette stykket, men han hadde store alkoholproblemer og klarte ikke å skrive. Hart var også usikker på om ideen hadde noe for seg, og dette var en medvirkende årsak til at Rodgers og Hart gikk hver sin vei. Hammerstein tok Harts plass, og det første Rodgers og Hammerstein-samarbeidsprosjektet endte opp som musikalen Oklahoma!. Premieren på Broadway fant sted i 1943. Denne musikalen videreførte revolusjonen som ble startet av Show Boat, ved gjennomført å integrere alle aspekter ved musikkteater, med sanger og danser som springer ut av og videreutvikler handlingen og figurer. William A. Everett og Paul R. Laird skrev følgende om oppsetningen: «...en oppsetning, som, i likhet med 'Show Boat', ble en milepæl, slik at senere historikere som skriver om viktige øyeblikk i det tyvende århundres teater vil begynne å identifisere epoker i henhold til deres forhold til 'Oklahoma'.»[18] Etter Oklahoma! var Rodgers og Hammerstein de viktigste bidragsytere til formatet av musikalske skuespill med slike mesterverk som Carousel, The King and I og South Pacific. Verkene deres vitnet ofte om et stort engasjement for mennesker som faller utenfor i samfunnet, og duoen ble en inspirasjonskilde også for andre talentfulle skribenter og komponister.[19]

Partnerskapet resulterte også i Broadwaymusikaler som Allegro, Me & Juliet, Pipe Dream, Flower Drum Song og The Sound of Music, samt musikalfilmen State Fair (og sceneversjonen med samme navn), og fjernsynsmusikalen Cinderella. Alle musikalene fra Rodgers' og Hammerstein's hånd er omtalt i revyen A Grand Night for Singing.

Carmen Jones[rediger | rediger kilde]

Hammerstein skrev også librettoen og sangtekstene til Carmen Jones. Dette var en bearbeidelse av Georges Bizets opera Carmen foret ensemble bestående av kun skuespillere av afrikansk opphav; Broadwaymusikalen hadde premiere i 1943, og en filmatisert versjon ble lansert i 1954.

Død[rediger | rediger kilde]

Hammerstein med sin kone fotografert ombord på et skip.

Hammerstein døde 65 år gammel av mavekreft den 23. august 1960, i sitt hjem Highland Farm i Doylestown i Pennsylvania.[20] Like før hadde The Sound of Music hatt urpremiere på Broadway. Den siste sangen han skrev var «Edelweiss», som ble lagt til nær slutten av andre akten i løpet av prøvene.[21][22] Dette er ikke en østerriksk sang, men ble skrevet spesielt for musikalen.[23] Etter hans død ble The Sound of Music også laget i en filmversjon som ble en suksess og som vant Oscar for beste film i 1965.

Etter at nyheten om hans bortgang ble kjent, ble lysene på Times Square i New York City skrudd av i ett minutt.[24] I Londons teaterdistrikt West End ble lysene dempet som et uttrykk for anerkjennelse av hans store betydning for musikaltradisjonen.[25] Etter kremasjonen ble urnen satt ned på Ferncliff Cemetery i Hartsdale i New York.[26] En minneplate ble avduket i Southwark Cathedral i England den 24. mai 1961.[27] Han etterlot seg sin andre kone Dorothy (Blanchard) Jacobson (g. 13. mai 1929) og tre barn, William Hammerstein og Alice Hammerstein Mathias fra hans første ekteskap med Myra Finn, og James Hammerstein. Han hadde også en stedatter, Susan, med Blanchard. Dorothy, f. 7. juni 1899, død 3. august 1987 i New York.

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Hammerstein var en av de viktigste «forfatterne» i Broadways historie[28][29] – han skapte fortellinge, ikke sangene eller stjernene, sentralt til musikalene og sentralt for musikalene og brakte musikkteater til sin fulle modenhet som en kunstform. Ifølge Stephen Sondheim, «Hva få mennesker forstår er Oscars store bidrag til teateret var som en teoretiker, som en Peter Brook, en oppfinner. Folk forstår ikke hvor eksperimentelt Show Boat og Oklahoma! virket på den tiden som de ble laget. Oscar er ikke 'lerken som lærer å be '- det er det lett å gjøre narr av. Han er Allegro[30]

Priser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Hammerstein vant to Oscar for best sang — i 1941 for «The Last Time I Saw Paris» i filmen Lady Be Good og i 1945 for «It Might as Well Be Spring» i State Fair. I 1950 mottok samarbeidspartnerne Rodgers og Hammerstein The Hundred Year Association of New Yorks Gold Medal Award «i erkjennelse av fremragende bidrag til City of New York».

Hammerstein vant åtte Tony Awarder, seks for sangtekster eller bøker, og to som produsent av beste musikal (South Pacific og The Sound of Music). Rodgers og Hammerstein startet sitt samarbeid før Tonyenes tid: Oklahoma! åpnet i 1943 og Carousel i 1945, og den første Tony Award kom ikke før i 1947. Rodgers og Hammerstein mottok en spesiell Pulitzerpris for Oklahoma! i 1944.[31] The Oscar Hammerstein II Center for Theater Studies ved Columbia University ble etablert i 1981 med en gave på USD 1 million fra hans familie.[32]

Hammersteins råd og arbeid influerte Stephen Sondheim, en venn av familien Hammerstein fra barneårene. Sondheim har tilskrevet sin suksess i teateret direkte til Hammersteins innflytelse og veiledning.[33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Oscar Hammerstein, II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oscar-Hammerstein-II, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 24274, oppført som Oscar Hammerstein[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent ID 44971, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, oppført som Oscar Hammerstein Ii, GeneaStar person-ID hammersteino[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1061779416, besøkt 26. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage person ID p24954.htm#i249540, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ besøkt 26. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «"MOVIES" FOR "NEWSIES."; Summer Camp for Street Merahants to be Aided by Films». The New York Times. 19. juni 1914. 
  12. ^ Fordin 1995, s. 11
  13. ^ Hischak 2007, s. xxix
  14. ^ Hischak 2007, s. 9
  15. ^ Fordin 1995, s. 47
  16. ^ Biography, Songwriters Hall of Fame Arkivert 17. desember 2010 hos Wayback Machine. songwritershalloffame.org
  17. ^ Fordin 1995, s. 184
  18. ^ Everett, William A. and Laird, Paul R. (2002), The Cambridge Companion to the Musical, Cambridge University Press, p. 124, ISBN 0-521-79639-3
  19. ^ "American Musical Theatre: An Introduction", theatrehistory.com, republished from The Complete Book of Light Opera. Mark Lubbock. New York: Appleton-Century-Crofts, 1962. pp. 753–56, accessed December 3, 2008
  20. ^ "Oscar Hammerstein II Is Dead", The New York Times, s. 1, 23. august 1960
  21. ^ Maslon, Lawrence. The Sound of Music Companion (2007), s. 177, Simon and Schuster, ISBN 1-4165-4954-4
  22. ^ "Oscar Hammerstein II" Arkivert 24. april 2011 hos Wayback Machine. rnh.com, besøkt november 2011
  23. ^ 7. november 2006. "How Do You Solve a Problem Like Maria?" BBC.
  24. ^ "Blackout on Broadway to Honor Hammerstein", The New York Times, p. 52, September 1, 1960
  25. ^ "London Honors Hammerstein", The New York Times, s. 14, 26. august 1960
  26. ^ "Rites for Hammerstein", The New York Times, s. 29, 25. august 1960.
  27. ^ "Hammerstein Honored", The New York Times, s. 32, 24. mai 1961: "Mrs. Oscar Hammerstein 2nd, widow of the lyricist, unveiled a plaque today to his memory in Southwark Cathedral.... Mr. Hammerstein's will provided ₤2000 to support two choir-boys at Southwark Cathedral."
  28. ^ «Hammerstein biography on PBS». PBS.org. Besøkt 8. mai 2010. 
  29. ^ «Interview: Stephen Sondheim». Academy of Achievement. Arkivert fra originalen 12. desember 2010. Besøkt 8. mai 2010. «People underestimate what [Hammerstein] did in the way of musical theater. He was primarily an experimental writer, and what he was doing was marrying the traditions of opera and American musical comedy, using songs to tell a story that was worth telling. The first real instance of that is Show Boat, which is a watershed show in the history of musical theater, and Oklahoma!, which is innovative in different ways . . . . Now, because of the success of Oklahoma!, and subsequent shows, most musical theater now tells stories through songs. But that was not true prior to 1943, the year of Oklahoma!»  Arkivert 12. desember 2010 hos Wayback Machine.
  30. ^ Rich, Frank. "Conversations with Sondheim", The New York Times Magazine, ss. 38ff, 12. mars 2000
  31. ^ Special Awards and Citations, Pulitzer Prize pulitzer.org, accessed December 1, 2008
  32. ^ "Columbia Names Stein To Theater Post", The New York Times, February 13, 1983
  33. ^ Hammerstein biography on PBS, pbs.org, accessed November 29, 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]