Oscar Hammerstein II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Rodgers og Hammerstein for mer informasjon om samarbeidet med Richard Rodgers.
Oscar Hammerstein II
Oscar Greeley Clendenning Hammerstein II
Oscar Hammerstein - portrait.jpg
ca. 1940
Født12. juli 1895
New York City, New York, USA
Død23. august 1960 (65 år)
Doylestown
Gravlagt Ferncliff gravlund
Ektefelle Dorothy Hammerstein
Far Willie Hammerstein
Barn James Hammerstein
Utdannet ved Columbia Law School
Beskjeftigelse låtskriver, teaterprodusent, teaterregissør
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Pulitzerprisen for drama, Grammy Trustees Award (1992)
Musikalsk karriere
SjangerMusikalteater, populær

Oscar Greeley Clendenning Hammerstein II (født 21. juli 1895 i New York City i New York, død 23. august 1960 i Doylestown i Pennsylvania) var en amerikansk librettist, teaterprodusent og (vanligvis ukreditert) teaterregissør av musikaler over en periode på nesten 40 år. Hammerstein vant Tony Award åtte ganger og Oscar for beste sang to ganger. Mange av hans sanger er fortsatt en del av standardrepertoaret til sangere og jazzmusikere. Han var med på å lage 850 sanger. Hammerstein var lyrikeren og manusforfatteren i hans samarbeid - hans samarbeidspartere komponerte musikken. Hammerstein samarbeidet med kompnoistene Jerome Kern, Vincent Youmans, Rudolf Friml, Richard A. Whiting og Sigmund Romberg; men er overlegent mest kjent for sitt samarbeid med Richard Rodgers, som inkludererThe Sound of Music.

Liv og vieke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Oscar Greeley Clendenning Hammerstein ble født i New York City av Alice (født Nimmo) og William Hammerstein.[1] Hans bestefar var den tyskfødte teaterimpresarioen Oscar Hammerstein I, og hans mor var var av skotsk og engelsk herkomst.[2]

Selv om Hammersteins far drev Victoria Theatre for sin far og satte opp vaudevilleforestillinger, var han motstander av sønnens ønske om deltakelse i oppsetningene.[3] Hammerstein studerte ved Columbia University fra 1912 til 1916) og fortsatte sine studer ved Columbia Law School til 1917.[4] Det var ikke før etter hans fars død den 10. juni 1914 at han deltok i sin første oppsetning med Variety Show (ved Columbia University), med navnet On Your Way. I resten av sin universitetstid skrev og fremførte han en rekke varietyforestillinger.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Hammerstein avbrøt juridicumutdannelsen for å konsentrere seg om teateret og startet sitt første profesjonelle samarbeid med Herbert Stothart, Otto Harbach og Frank Mandel.[5] Han begynte som lærling og fortsatte med å etablere et 20 års samarbeid med Harbach. Ett av disse samarbeidene var hans første, Always You, hvor han skrev en bok og sangtekstene. Det åpnet på Broadway i 1921.

Hammerstein arbeidet sammen med mange komponister i de neste 40 årene, slik som Jerome Kern. I 1927 fikk Kern og Hammerstein sin største hit, Show Boat, som fortsatt i dag er ansett som et av mesterverkene innen amerikansk musikkteater. Andre Kern-Hammerstein musikaler inkluderer Sweet Adeline, Music In the Air, Three Sisters og Very Warm for May. Hammerstein samarbeidet også med Vincent Youmans (Wildflower), Rudolf Friml (Rose-Marie) og Sigmund Romberg (The Desert Song og The New Moon).[6]

Rodgers og Hammerstein[rediger | rediger kilde]

Hammerstein mens han ser en audition i St. James Theatre

Hammersteins mest suksessfulle og varige samarbeid startet da han slo seg sammen med Richard Rodgers for å skrive musikalversjonen av skuespillet Green Grow the Lilacs.[7] Rodgers' først samarbeidspartner, Lorenz Hart, planla opprinnelig å samarbeide med Rodgers på dette stykket, men hans alkoholisme hadde kommet ut av kontroll og han klarte ikke å skrive. Hart var også usikker på om ideen hadde noe fremtid, og de to skilte derfor lag. Tilpasningen ble det første Rodgers og Hammerstein-samarbeidsprosjektet, med tittelen Oklahoma!, som åpnet på Broadway i 1943. Det videreførte revolusjonen som ble startet av Show Boat, ved gjennomført å integrere alle aspekter ved musikkteater, med sanger og danser som springer ut av og videreutvikler handlingen og figurer. William A. Everett og Paul R. Laird skrev at følgende om oppsetningen: "...en oppsetning, som, i likhet med 'Show Boat', ble en milepæl, slik at senere historikere som skriver om viktige øyeblikk i det tyvende århundres teater vill begynne å identifisere epoker i henhold til deres forhold til 'Oklahoma'."[8] Etter Oklahoma! var Rodgers og Hammerstein de viktigst bidragsytere til formatet av musikalskeskuespill med slike mesterverk som Carousel, The King and I og South Pacific. Stykkene, ofte rike på sosial ettertanke, ga oppmuntring til andre begavede forfattere til å lage sine egne musikalske skuespill.[9]

Partnerskapet resulterte i produksjoner av disse og andre Broadwaymusikaler som Allegro, Me & Juliet, Pipe Dream, Flower Drum Song og The Sound of Music, samt musikalfilmen State Fair (og dens sceneutgave med samme navn), samt fjernsynsmusikalen Cinderella, alle omtalt i revyen A Grand Night for Singing. Hammerstein skrev også en bok og sangtekstene til Carmen Jones, en bearbeidelse av Georges Bizets opera Carmen med et ensamble av kun skuespillere av afrikansk opphav som ble til en Broadwaymusikal i 1943 og en film i 1954.

Død[rediger | rediger kilde]

Hammerstein med sin kone fotografert ombord på et skip.

Hammerstein døde av mavekreft den 23. august 1960, i sitt hjem Highland Farm i Doylestown i Pennsylvania, i en alder av 65,[10] kun kort tid etter åpningen av The Sound of Music på Broadway. Den siste sangen han skrev var "Edelweiss", som ble lagt til nær slutten av andre akten i løpet av prøvene.[11][12] Dette er ikke en østerriksk sang, men ble skrevet spesielt for musikalen.[13] Etter hans død ble The Sound of Music også laget i en filmversjon som ble en suksess og som vant Oscar for beste film i 1965.

Alle lysene på Times Square i New York City[14] ble skrudd av i ett minutt, og lysene på Londons West End[15] ble dimmet i anerkjennelse av hans bidrag til musikalen. Han ble kremert og hans askeurne ble satt ned på Ferncliff Cemetery i Hartsdale i New York.[16] En minneplate ble avduket i Southwark Cathedral i England den 24. mai 1961.[17] Han etterlot seg sin andre kone Dorothy (Blanchard) Jacobson (g. 13. mai 1929) og tre barn, William Hammerstein og Alice Hammerstein Mathias fra hans første ekteskap med Myra Finn, og James Hammerstein. Han hadde også en stedatter, Susan, med Blanchard. Dorothy, f. 7. juni 1899, død 3. august 1987 i New York.

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Hammerstein var en av de viktigste «forfatterne» i Broadways historie[18][19] – han skapte fortellinge, ikke sangene eller stjernene, sentralt til musikalene og sentralt for musikalene og brakte musikkteater til sin fulle modenhet som en kunstform. Ifølge Stephen Sondheim, «Hva få mennesker forstår er Oscars store bidrag til teateret var som en teoretiker, som en Peter Brook, en oppfinner. Folk forstår ikke hvor eksperimentelt Show Boat og Oklahoma! virket på den tiden som de ble laget. Oscar er ikke 'lerken som lærer å be '- det er det lett å gjøre narr av. Han er Allegro[20]

Priser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Hammerstein vant to Oscar for best sang — i 1941 for «The Last Time I Saw Paris» i filmen Lady Be Good og i 1945 for «It Might as Well Be Spring» i State Fair. I 1950 mottok samarbeidspartnerne Rodgers og Hammerstein The Hundred Year Association of New Yorks Gold Medal Award «i erkjennelse av fremragende bidrag til City of New York».

Hammerstein vant åtte Tony Awarder, seks for sangtekster eller bøker, og to som produsent av beste musikal (South Pacific og The Sound of Music). Rodgers og Hammerstein startet sitt samarbeid før Tonyenes tid: Oklahoma! åpnet i 1943 og Carousel i 1945, og den første Tony Award kom ikke før i 1947. Rodgers og Hammerstein mottok en spesiell Pulitzerpris for Oklahoma! i 1944.[21] The Oscar Hammerstein II Center for Theater Studies ved Columbia University ble etablert i 1981 med en gave på USD 1 million fra hans familie.[22]

Hammersteins råd og arbeid influerte Stephen Sondheim, en venn av familien Hammerstein fra barneårene. Sondheim har tilskrevet sin suksess i teateret direkte til Hammersteins innflytelse og veiledning.[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «"MOVIES" FOR "NEWSIES."; Summer Camp for Street Merahants to be Aided by Films». The New York Times. 19. juni 1914. 
  2. ^ Fordin 1995, s. 11
  3. ^ Hischak 2007, s. xxix
  4. ^ Hischak 2007, s. 9
  5. ^ Fordin 1995, s. 47
  6. ^ Biography, Songwriters Hall of Fame Arkivert 17. desember 2010 hos Wayback Machine. songwritershalloffame.org
  7. ^ Fordin 1995, s. 184
  8. ^ Everett, William A. and Laird, Paul R. (2002), The Cambridge Companion to the Musical, Cambridge University Press, p. 124, ISBN 0-521-79639-3
  9. ^ "American Musical Theatre: An Introduction", theatrehistory.com, republished from The Complete Book of Light Opera. Mark Lubbock. New York: Appleton-Century-Crofts, 1962. pp. 753–56, accessed December 3, 2008
  10. ^ "Oscar Hammerstein II Is Dead", The New York Times, s. 1, 23. august 1960
  11. ^ Maslon, Lawrence. The Sound of Music Companion (2007), s. 177, Simon and Schuster, ISBN 1-4165-4954-4
  12. ^ "Oscar Hammerstein II" rnh.com, besøkt november 2011
  13. ^ 7. november 2006. "How Do You Solve a Problem Like Maria?" BBC.
  14. ^ "Blackout on Broadway to Honor Hammerstein", The New York Times, p. 52, September 1, 1960
  15. ^ "London Honors Hammerstein", The New York Times, s. 14, 26. august 1960
  16. ^ "Rites for Hammerstein", The New York Times, s. 29, 25. august 1960.
  17. ^ "Hammerstein Honored", The New York Times, s. 32, 24. mai 1961: "Mrs. Oscar Hammerstein 2nd, widow of the lyricist, unveiled a plaque today to his memory in Southwark Cathedral.... Mr. Hammerstein's will provided ₤2000 to support two choir-boys at Southwark Cathedral."
  18. ^ «Hammerstein biography on PBS». PBS.org. Besøkt 8. mai 2010. 
  19. ^ «Interview: Stephen Sondheim». Academy of Achievement. Arkivert fra originalen 12. desember 2010. Besøkt 8. mai 2010. «People underestimate what [Hammerstein] did in the way of musical theater. He was primarily an experimental writer, and what he was doing was marrying the traditions of opera and American musical comedy, using songs to tell a story that was worth telling. The first real instance of that is Show Boat, which is a watershed show in the history of musical theater, and Oklahoma!, which is innovative in different ways . . . . Now, because of the success of Oklahoma!, and subsequent shows, most musical theater now tells stories through songs. But that was not true prior to 1943, the year of Oklahoma!» 
  20. ^ Rich, Frank. "Conversations with Sondheim", The New York Times Magazine, ss. 38ff, 12. mars 2000
  21. ^ Special Awards and Citations, Pulitzer Prize pulitzer.org, accessed December 1, 2008
  22. ^ "Columbia Names Stein To Theater Post", The New York Times, February 13, 1983
  23. ^ Hammerstein biography on PBS, pbs.org, accessed November 29, 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]