Oslo og Hamar stift 1591

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yngvar Nielsens utgave av visitasbøkene inneholder også flere andre av Jens Nilssøns skrifter, samt den kirkelige inndelingen av Oslo bispedømme.

Oslo og Hamar stift 1591 eller Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser, er en oversikt over den kirkelige inndelingen av Oslo bispedømme, opptatt av biskop Jens Nilssøn fra 1591. Originaltittelen er Register paa alle Sogner, hoffuitkircker oc Annexer i Oslo oc Hammers sticter, optegnit A° 1591 först oc nu siden Anno 1598, dvs. oversikt over alle kirkesogn, hovedkirker og annekskirker i Oslo og Hamar stift. Opptegnelsen gir også opplysninger om forne kirker som ikke lenger var i bruk på hans tid.

På denne tiden var det ikke en etablert skrivemåte for skriftspråket, ei heller for geografiske betegnelser i Norge. Det var heller ikke etablert et norsk språk (siden middelalderen), slik at stedsnavn kunne bli skrevet på ulike måter. Her er gjengitt en middelvei, i enkelte tilfeller ulike skrivemåter benyttet av Jens Nilssøn.

I. Bragernes prosteri[rediger | rediger kilde]

II. Tonsbergis pruesteri[rediger | rediger kilde]

III. Brunlaglen[rediger | rediger kilde]

IV. Øffre Rommerige oc Solløyer[rediger | rediger kilde]

Solløyer[rediger | rediger kilde]

Øffre Rommerige[rediger | rediger kilde]

V. Nedre Rommerige[rediger | rediger kilde]

VI. Øffre Borgesyssel oc paa Follo[rediger | rediger kilde]

(Inntil ca 1560 Follo prosti)

(Inntil ca 1560 Rakkestad prosti)

VII. Nedre Borgesysel[rediger | rediger kilde]

VIII. Søndre Nørdre Vigen[rediger | rediger kilde]

  • Krogestad prestegjeld
    • Krogestad hoffuit kircke
    • Sande annex
    • Hede annex
  • Faass prestegjeld
    • Faass hoffuit kircke
    • Haaby annex
    • Suarteborg annex
    • Thosseyde annex
  • Bro oc Stangenes prestegjeld
    • Bro kircke
    • Brasetter (Brastad) annex; tilforn haffuer verit hoffuitkircke och nu hollis for annex. tieniste huer Søndag naa dagen er lang
    • Liuse annex: tieniste huer tredie Søndag
  • Sodenæss prestegjeld
    • Tossenes hoffuit kircke; om sommeren tieniste huer Søndag
    • Askum annex; om sommeren tieniste huer Søndag
    • Berffendals annex; om sommeren tieniste huer tredje Søndag
  • Quille prestegjeld
    • Quille hoffuit kircke; der er ingen bibel [..]. Iche haffuer heller Jens danch bibell.
    • Baatne annex
    • Sueneby annex
    • Wrin annex; existerer ikke nu længere. Sognets gamle navn var Roeim
  • Tønum prestegjeld
    • Tønums hoffuit kircke
    • Lurs annex
    • Geduigsunds kircke
    • Thønum Borsse annex; en ellers ubekjent kircke
  • Skiede prestegjeld
    • Skiede hoffuit kircke
    • Tiernøe annex
  • Nessings prestegjeld
    • Nessings hoffuit kircke
    • Lummelandtz annex
    • Hodall annex til Nessing
  • Naffuerstad prestegjeld
    • Naffuerstad hoffuit kircke
    • Mo annex; tieniste giøris vdj [..] huer tredie Søndag
    • Eningdals annex; tieniste giøris vdj [..] huer anden Søndag

IX. Bahusleen[rediger | rediger kilde]

  • Tiørn prestegjeld
    • Steen kircke; hoffiut kircken på Tiørn
    • Valle annex
    • Kløffuedal annex
    • Vor Frue kircke; en gammel forfalden stenkircke, vdj huilken holdis ingen tieniste
  • Tegneby prestegjeld
    • Tegneby hoffiud kircke; giøris tieniste huer Søndag
    • Stael annex; giøris tieniste huer Søndag
    • Røre annex; giøris tieniste huer Søndag
    • Molandtz annex; giøris tieniste huer Søndag - Morlanda, som inntil 1631 hørte under Tegneby
  • Myckleby prestegjeld
    • Myckleby hoffiud kircke; giøris tieniste huer Søndag
    • Langelandz annex; giøris tieniste huer anden Søndag
    • Torp annex; giøris tieniste huer anden Søndag
    • Draxmarck kircke; er en liden træ kircke staanedes strax hoss Closteret
    • Bogenæss kircke; giøris tieniste huer Søndag
  • Herrestad prestegjeld
    • Herrestad hoffiud kircke; er stenn kircke met spir mit paa
    • Skresuig annex
    • Høgaas annex
  • Oddevald prestegjeld
    • St Annes kircke; denne ældste kirke blev i 1644 ødelagt ved svenskernes hærjing af byen
    • St Michels kircke; liggendis til it sogn kallis Beffuesogn
    • Ryer annex
  • Fregne prestegjeld
    • Førssell hoffiud kircke
    • Risterud kircke; annex til Fregne
    • Liungs kircke; annex til Fregne
    • Grinderødtz annex
  • Øyesmaal prestegjeld
    • Øyesmaal hoffiud kircke
    • Vggulums annex
  • Spigerud prestegjeld
    • Spigeruds hoffiud kircke
    • Norum annex; er nu annex til Øyesmaal
  • Hiertum prestegjeld
    • Hiertum hoffiud kircke
    • Vistelandtz annex
  • Kareby prestegjeld
    • Kareby hoffiud kircke
    • Rommelands annex; der giøris tieniste huer Søndag
  • Kongelff prestegjeld
    • Kongelffs hoffiud kirke
    • Yttreby annex
  • Marstrand prestegjeld
    • Marstrands kircke; och var samme tid met hannem her Jens sognepresten
  • Torsby prestegjeld
    • Torsby hoffiud kircke; giøris tieniste huer Søndag
    • Hærrestad kircke; annex till Torsby, giøris tieniste huer Søndag
    • Lycke kircke; annex til Torsby, giøris tieniste huer Søndag
SitatDraxmarck, Oddeuald och Herrestad haffuer tilfornn hørt til Vigens proustj, thj så berettet her Peder Anchermand at ther her Michel i Herrestad vaar proust, tha haffde hand baade Vigens och Bahusleens prouistj. Men siden der her Niels Draxmarck, Herrestad och Oddeualds kircker, saa vilde Her Jens intet befatte dig der met, och der med ligger de til her Nielssis proëstj.Sitat
  • Solberg prestegjeld
    • Solberg hoffiud kircke; der giøris tieniste huer Søndag
    • Holte annex; der giøris tieniste huer Søndag
    • Jørlands annex; der giøris tieniste huer Søndag
  • Hising prestegjeld
    • Biørnelandtz; hoffiut kircke på Hising
    • Søe kircke; annex til Biørnelands kircke
    • Backe kircke; annex til Biørnelands kircke
    • Torslands annex
    • Øckerø annex

Paa Hissing ligger tvende kirker som hør til Suergit:

  • Hissing (svensk del)
    • Thuffue hoffuit kircke
    • Lundby annex

X. Hedmarcken oc Østerdallen[rediger | rediger kilde]

Hedemarken[rediger | rediger kilde]

Østerdalen[rediger | rediger kilde]

XI. Guldbrandsdalen[rediger | rediger kilde]

XII. Tindtaget[rediger | rediger kilde]

XIII. Øffuer Tellemarck[rediger | rediger kilde]

XIV. Hadelands prouisti[rediger | rediger kilde]

Staffuangers stigt[rediger | rediger kilde]

Raabøygdelaugets prouisti[rediger | rediger kilde]

Hallingdalls prouisti[rediger | rediger kilde]

Leen oc fougderi vdi Oslo oc Hammers stigter[rediger | rediger kilde]

Vdi Oslo stigt[rediger | rediger kilde]

Vdi Hammers stigt[rediger | rediger kilde]

Vdi Vigen oc Bahusleen[rediger | rediger kilde]

Vdi Staffangers stigt[rediger | rediger kilde]

Fortegnelser over norske konger og biskoper[rediger | rediger kilde]

Konnunga ætth[rediger | rediger kilde]

  1. Haraldr hinn harfagre var fyrstr einvalds konungr i Norege, oc rade firir Norege þria vette oc lxx vætttra: han atte xx sunu.
  2. oc ein af þeim heit Eirikr blodøxe, oc var firir Norege fim vetter.
  3. en þa kom Håkon Adelstein fostr til oc rædh firir Norege xxvi vættra. oc var høygdr a Sæmi a Vestfold.
  4. Enn þa tok land oc riki Haraldr græfeldur sun Eiriks blodøxi oc redh firir Norege ix vætr Haraldr græfeldur sun Eiriks blodøxi oc redh firir Norege ix vætr oc fell i Limafyrdi i Sælendi.
  5. þa tok Hakon lade iarl land oc riki oc rædh firir Norege xxxiii vetr oc var høyder a Gauladale.
  6. Enn þa tok Olafr Tryggiason oc rædh firir Norege fim vettre. oc christnade fim land, oc fell i vidra vage.
  7. þa tok Eirikr iarlsson sun Hakon jarls xii vetter oc var han skoren ulfr i Englande.
  8. oc do afþer epter þat tok Suend oc Hakon land oc riki epter fader sin. oc rædh firir Norege ij vetter oc flado (sic) sidan or Noregi firir Olafr hin helga.
  9. Enn Olafr hinn helgi redh firir Noregi fimtan vetter, oc fell a Steigi.
  10. Epter han tok land oc riki Sueinn Alfifuson oc redh firir Noregi vj vetter.
  11. Enn þa tok Magnus hinn gode land oc riki rædh firir Norege xij vætter
  12. Epter han kom Harraldr hin hardrade, oc rede firir Norege xx vætter, oc fel a Englande
  13. þa tok Olafr kyrri land oc riki epter Haraldr fader sin oc redh firir Norege xxvij vetter.
  14. þa tok Magnus hin berføtte land oc riki epter fader sinn oc rædh firir Noreg ix vetter, oc atte v sunu.
  15. oc rædo firir land oc riki Øystenn oc Sigurdur 5 vetter.
  16. en þa atte Sigurdur son oc hett Magnus hin blinde, enn broder hans hett Haraldr girrir, oc rædo firir Noregi vj vetter
  17. Enn þa atte Haraldr sunu pria heit ein Øysteinn, Sigurdur oc Ingi kroppr rædo firir Noregi xxv. vetter
  18. Enn þa tok Magnus oc ræd han firir Noregi 23 vetter, oc liggr i Christ kirkio i Berguinn
  19. þa tok Suerrere oc radh firir rikino 25. vetter, oc let gera (sic) oc borg.
  20. þa tok land oc rikti (sic) Hakon son hans epter han oc ræd firi ein vetter.
  21. þa tok Magnus land oc riki Noreg oc ræd firir 17 vetter.
  22. þa tok Eirikr konungr oc rædh firir Noregi 20. vetter.
  23. en þa tok Hakon broder hans land oc riki epter han oc rædo firir Noregi 20. vetter, oc andast à Tunsberghusi.
  24. þa tok land oc riki Magnus Erikxson oc ræd firir 56 vetter.
  25. þa tok Hakon son hans land oc riki epter han oc rædh firir Noregi xxv. vetter.
  26. en þa tok Olafr son hans epter han, oc ræd firir Noregi 9. vetter oc død i Danmarck
  27. en þa tok land oc riki eptir han Eireks son hertogens of Pomeren oc systur dottir sin drotningene i Norge, oc rædh han firir Noregi 52 vettre.
  28. en þa tok Noreg Christopher som hertog var i Beyrn oc pallatz greiffue a Rijn, oc ræd firir Noregi 7. vetter.
  29. oc þa Christiern oc ræd firir Noregi xxxv vetter.
  30. en eptir han tog konung Hans.

Ein stutt tivijsan, vm alla þa einwaldz konninga, sem verit hafua i Norege til þessa dags.

  1. Haraldr hárfagre var fyrstr einualdz konung i Norege oc kom han til rikisstiornar nær 860 arum epter Christi burd. eller det aar 850 vdi keyser Lotharij tid. døde 921.
  2. Eirekr blodøxe var konung epter sinum faudur oc raade i 5 aar.
  3. Hakon Adelsten epter Eirickr sinn brodur regeret 26. vettre lod bygge Helsinged lnd. bleff begraffuen i en høig vid Sæm på Vestfollen.
  4. Haraldr gráfeldur, epter Hakon sin faudur brodur Erick blodøxe søn. råde 9. aar.
  5. Hakon ladeiarl, arum epter Guds burd 930 regeret 28 aar. ligger begraffuen i en høig i Guldal.
  6. Olafr Trygguason kom først christne i Norie, Island oc Grønland. oc raade for riget i 5. aar.
  7. Erikr sonar Hakonar jarls lod skiere sin vlff vdi Engeland. regerede 20 aar.
  8. Suend jarl, Hakonar broder. Suend Erick jarils broder oc Haken Erickis son råde 2 aar. oc flyde for Olaff dygre oc Hakon var 17 år der han begynte at raade.
  9. Hakon rickte med Sueine sinum faoudurbrodur.
  10. Olaff hin digre drog af landet da 12 aar gammel var, oc kom Norie til møken gieffue oc lad (sic) christne alt riget, oc insette christe lag oc lantz lag som kallis Graagos. hans regiment var i 15 aar oc bleff saa slagen paa Stikelstad en Onsdag 4. august 1029
  11. Sueinn konung Knudson af Danmarck anno 1030. Suend Alphinas Tiueskeg konung Knuds Danmarkis oc Engelands konung son. raade 6. aar.
  12. Magnus konungr hin gode sonr S. Olafs, anno 1040.
  13. Haraldr hardradr, S: Olafs broder, anno 1050.
  14. Magnus Haraldz son med sinum fader.
  15. Olaf kyrri Magnus brodir, anno 1063.
  16. Magnus berføter epter sin fadur Olaf, aar 1069. Koning Magnus berføtz ordtzquidar: Til fregdar skal mand konunga haffa end eigi til lang liff'
  17. Hakon, son Magnussar Haraldz sonar rikte tillika met konung Magnus Berfot.
  18. Øystein Magnussar berfodzson anno 1100.
  19. Sigurder Jorsalafara rikte tillika med sinom brodur Øystein, oc ligger begraffuit her i Oslo i S. Haluords kircke. Sigurder haffde riget i Orcnøe 7. aar.
  20. Magnus blinde effter Sigurd sinn fader anno 1127.
  21. Haraldr gilde epter sin broder son Magnus anno 1130. Han lot blinde konung Magnus Siuorson
  22. Inge krokback epter sin broder Harald. Haraldr Sigursøn fundator Asloiæ. S. Olai halff broder til mørne. fundator Mariæ kirke, i Trondhem 50 aar døde hand.
  23. Sigurdur epter sin broder Inga.
  24. Øystein epter sin broder Sigurd.
  25. Hakon hærdabreidr, konung Sigurdz son, epter sin fadurbrodur.
  26. Magnus Ellingson, konung Sigurd Jorsalfara dotturson feltt 1178.
  27. Suerrie.
  28. Hakon Suerrisson anno 1203.
  29. Guttorm, Suerris broder.
  30. Hakon Hakonarson sem døydi anno 1262.
  31. Magnus epter sin fader Hakon, han døydi anno 1280.
  32. Erikr epter Magnus sin fader. han var kronader i Biorguin, árum epter Christi burd 1281.
  33. Hakon epter sin broder Erikr, han var kronader i Oslo anno 1299.
  34. Magnus smeck epter Hakon, sin moderfader 1321.
  35. Hakon epter sin fader Magnus.
  36. Olaf met sinne moder Margareta bleff konung 1374.
  37. Erik af Pomeren bleff koning anno 1389.
  38. Christophorus af Beyrn.
  39. Christiern hinn fyrsta.
  40. Johannes epter sin fader.
  41. Christianus sa annar epter sin fader.
  42. Frederich epter sin broderson.
  43. Christianus hin 3. epter sin fader.
  44. Frederich sa annar epter sin fader, gud gefe honum langt lf, oc luckusamt regimente.

Biscopar i Nidrosi[rediger | rediger kilde]

Þesser hafua biscopar verit i Nidrosi.

  1. Sigurder vor bisp i Oluff Trygsøns tid.
  2. Grinkiel, var det første erchibiscop i Nidrosie i S. Oluffs tid. hannum loffuede S. Oluff aff Mostra ting, at han skulle raade for kircken oc ald christendomen i sit biscopsdomme.
  3. Jon, Johannes eller Jonas
  4. Radulfr eller Rudolphus
  5. Ragnar
  6. Kitil eller Chitillus
  7. Asgautur
  8. Sigurdr
  9. Adalbrichtr, Adalricus eller Adalbertus
  10. Simon
  11. Juar
  12. Reidar

Biscopar i Þrandhiem[rediger | rediger kilde]

End hedan i fra erchie biscopar i Þrandhiem.

  1. Jon, Johannes vl (Sic) Jonas
  2. Øystein eller Augustinus
  3. Erickr
  4. Torer
  5. Gutormr
  6. Peter
  7. Þorer
  8. Sigurder
  9. Solli
  10. Einar
  11. Hakon
  12. Jon eller Johannes

Quidam ax his Jonas nomen fuit tempore Innocentij papæ, et canonicus fuit Asloensis. // En av dem het Jonas på pave Innocents tid, og var en kanon i Oslo.

  1. Jarmund eller Raimundus
  2. Eileifer eller Olaus
  3. Pal
  4. Olaffr
  5. Þronder
  6. Askiel
  7. Aslag bolt
  8. Olafr
  9. Gaute
  10. Erick Valckendorp
  11. Torbern Oluffssen
  12. M. Hans Gaaes
  13. M. Hans Moenssen
  14. M. Isaac Grønebeck

Osloar bispar[rediger | rediger kilde]

  1. Asgautr
  2. Helgi
  3. Salomin
  4. Þorolf eller Torlaffus
  5. Aslake
  6. Gierarder eller Geraldus
  7. Kollr eller Coillus
  8. Petr
  9. Wilialmr
  10. Þostein
  11. Helgi
  12. Niculas
  13. Ormr
  14. Þorkiel
  15. Hakon
  16. Anders
  17. Eivind
  18. Salomon
  19. Giurder
  20. Sigfrider
  21. Haluander
  22. Jon, Johannes eller Jones
  23. Øystein
  24. Jacobus natione Danus
  25. Johannes etiam Danus
  26. Gundar
  27. Niels eller Nicolas Karleby
  28. Herloff eller Herlaus Kyrning
  • Anders Mus
  • Hans Reff
  • Anders Matzøn. Der han var it lidet barn bleff hand borttagen aff en vlff, 3 dage, oc i samme 3 dage forsørgede vlffuen ham sin føde, dette bekente M. Anders selff paa sit yderste, disligest ocsaa hans moder. dette berette her Hans Bang for mig 14. Sep: anno 82.
  • M. Frantz Berig Othoniensis. M. F. B. vor hen vid 90 aar gammel effter hans egen beretning. Sommed er i den mening at han vor vel 100 aar gammel, disse tuende stiffter visiterit hand sielff ab anno 1548 vsque ad annum 74 et nihilominus postea vtrique diocesi præfuit, vsque ad annum 1580.
  • M. Jens Nielssøn Asloënsis. M. Johannes Nicolai, Aslojënsis et Hammariensis diøcesium superintendens, à Doctore Pavlo Matthiæ ordinatus, Hafniæ ipso die visitationis beatæ virginis anno Domini 1580 postquam prænominati M. Johannis, socer M. Franciscus ei munus episcopale resignasset, in exedra seu domo capitulari Asloiæ, paulò ante, videlicet die 29 Julij, ejusdem anni, siquidem in eum usque diem ab anno 1574 ob ingrauescentis ætatis molestias ipsius tanqvam coadjutoris opera de mandato Regiæ Maiestatis in visitandis ecclesiis et alijs hujus officij negotijs conficiendis vsus est M. Franciscus. Post cuius obitum hanc functionem administrauit prædictus M. Johannes, atque etiamnum administrat hodierno die, qui est 25 Martij quo celebratur festum annunciationis Mariæ anno labente, 1598 et posthac administrabit qvo ad Christo pastorum principi nostro visum fuerit.

Hammars bispar[rediger | rediger kilde]

  1. Arnalder eller Arnoldus, kom aff Engeland til Hammer anno 1049, sendt af paffen Eugenio 3. i kong Oluff Trygssøns tid, han lod bygge hellig trefold: kircke i Hammer.
  2. Ormr fulde Arnoldum til Rom, oc bleff der ordinerit af hannom Hammers bisp at vere, i hans sted anno 1156 oc 1157. ipse vita functus et sepultus est Hammariæ. Om denne Ormr taler Crantzius at han handlede met Voldemar Danmarcks kong, der det ganske rige for hans mact vor forskrekit. Thi kongen lå met sin berustede skibs flode, vid Dramen oc Tonsberg Noruegiæ lib. 5. cap. 10. dette skede tempore Frederici Barbarossæ, qui electus fuit imperator anno 1153, et regnauit annos 37.
  3. Ragnar canonicus Hammariensis reiser til Rom anno 1152, oc bliffuer der ordinerit til bisp effter hannom, hand beflitede sig meget til at forfremme oc opbygge Trinitatis kircke.
  4. Þorer etiam contendit Romam vbi ordinatus est episcopus ab Alexandro 3. anno Christi 1160, que tempore Fridericus Barbarossa Romæ fiut anathemate notatus ab Alexandro qui superbe pressit collum ipsius his verbis. Super aspidem et basiliscum ambulabis. Hic Torias accitus ad cæsarem et interrogatus de S. Erico rege Sueciæ, om hans handdel, cum eo colloquitur.
  5. Juar, etiam ordinatus a pontifice Romanensi, et ipse quoque dedit operam structuræ templi, hand vor stckit tid biscop, døde i Hammer oc ligger der begraffuen.
  6. Haluarder breui tempore episcopus fuit, ipse de mandato pontificis templicæ structuræ maximam nauauit operam, obijt Hammariæ ubi etiam sepeltus est. Vdi hans tid bleff Oslo domkircke funderit af Haraldo rege cognomento Gille, qui cæpit regnare anno 1130 et regnauit annos 6.
  7. Pal reiste til Rom vdi ab Innocentio 3. episcobus promotus et domum reuersus etiam structuræ templi curam gessit maximam vdi dennis tid effter longsom krig oc blodstørtning var nu mesten al kong slekt oc blod i Norige ødelagt saa at en hed Magnus greffesøn vor bleffuen en kronede oc saluede kong til riget aff bisp Nielss i Oslo. Da opuctis Suere aff kong blod oc i hielslo kong Magnum. Denne Biscop Paulus kronede oc saluede Suere til Norges konning. I Bergen i herredagen lader kong Suere affliffue biscop Niels, fordi så at han kronede oc salvede kong Magnum. Obijt Hammariæ et ibi sepultus est Paulus.
  8. Peter etiam profectus est Romam vnde ordinatus et reuersus episcopus cæpit fundare curiam episcopalem Hammariæ vbi obijt et sepultus est.
  9. Gillebert anno 1278 regnante Magno 4 rege Noruegiæ, canonicus quidam Hammariensis Enarus nomine Romam ablegatur a pontifice Vrbano impetravit ne quis intruderetur ad episcopatum sine vocatione et electione collegii Hammarensis. eo reuerso mox iuxta tenorem priuilegiorum sourum commini suffragio eligerunt Gillebertum natum in Hetland, qui tunc fuit Hannariæ archidiaconus. Is Romam missus ab Vrbano pontifice ordinatus et domum reuersus templum et episcopalem curiam extrui curauit, ibidem mortuus et sepultus.
  10. Þorfinnr anno 1278 vocatus a capitulo et ordinatus ad episcopatum, a Martino 4°. Sed parum fælici successu Illum n. [sic] multi persecuti sunt præsertin eques quidam auratus Hedmarchiensis hand met mact intog biscopsgorden oc bispen bleff saagiort saa han døde. Den ridder som forfulde Þorfin motte der for paue Nicolaum 4.i Rom, at hente breff oc affløsning. Miles iste dictus est Hquinus Ragnel. Anno 1280 Romæ fuit Torfinnus 3°. anno Martini 4. papæ incicatione 11a.
  11. Jorunder anno 1291, regnante Haquino episcopus Hammariensis fuit, en merckelig oc drabelig mand hand bleff kallit at vere erchebiscop i Tronhiem, for til Rom der at stadfestis aff pauen, beholt alligeuel Hammers Stigt, oc der til ordineret selff en suffraganeum som hed Thomas
  12. Tostein. Romam profectus est cum literis commmendatijs capituli, anno 1300 vnde redjit muneri episcopali initiatus. obiit anno 1305 quo tempore Helgo episcopus erat Asloënsis.
  13. Ingeldus anno 1307 vocatus et creatus episcopus bygdemegit paa kirken oc biscopsgaarden. hand førde paa erchebiscop Eileffs vegne, 400 florener guld for en skenck til pauen anno 1312.
  14. Bottulff etiam vocatur ab Hammarensibus et Romæ ordinatus fiut.
  15. Haluord vocatus et ordinatus Romæ anno 1326. Scholam iussit aperiri Hammariæ in qua eruditentur pueri, ipse fundatur fuit mensæ communis. Et anno 1347 [sic], ad generale concilium Nidrosiam ad Arnonem archiepiscopum profectus vbi comparuit cum Torstano episcopo Bergensi Gutormo Stauangrensi, och med biscop Erick Augustini søn, oc kaldis bisp Salomon aff Oslo. Vixit et mortuus est et sepultus Hammariæ anno 1330.
  16. Hofuord præfuit dioecesi Hammarensi anno 1337 et anno 1341 etiam 1352 obiit Hammariæqve sepultus est.
  17. Magnus Danus vor en regerendis herre oc biscop offuer Hammers stigt anno Christi 1364 i kong Magnus tid, som da vor Norigis oc Suerigis konung han regerede stigtid i 24 aar oc døde.
  18. Anbernus creatus est episcopus qui antea fuit præpositus Hedmarchiensis obiit Hammariæ.
  19. Siuardus anno 1440 ordinatur est episcopus cum antea fuisset pastor Vangensis ab anno 1419 vsque ad prædictum annum sub Erico rege huilcken han kom til hielp med hundrede rytter fra Hammer emod de Suenske, obiit et sepultus est Hammariæ.
  20. Petrus Danus natus in Fionia factus est episcopus anno 1445 vel vt alii numerant 1437. hand lod hygge det høye torn på Hammers biscopsgård, obiit Hammariæ.
  21. Gunner, en riddemandsmand fuit episcopus anno 1466. hand gaff megit gods baade til kircken oc communet. en gudfryctig oc from mand. hand ligger begruaffen i domkircken.
  22. Karl Segersøn, her Segers søn på Greffsene i Ness paa Hedmarcken, tiente i kong Hansis cancelleri. fick først Thoden, met ald kongelige oc prestelige rente, holt der stedtze en capellan, der nest bleff biscop i Hammer. fick oc Aggershus i forlening der døde hand oc lod sig føre til Hammer at begraffuis.
  23. Hermannus anno 1495 bleff hand eller vor da biscop i Hammer. hand vdrettit meget got, eblant andet kiøbte han met sine peninge iorder oc ioreparter oc funderit deraff met sit capitels råd S. Catharinæ altare. hand bleff der død oc i domkirken begraffuen anno 1500.
  24. Karl Jensøn Jempt kallid fra Thoten der hand vor sogneprest. til at vere bisp i Hammer i erchibiscop Goutis tid i Tronhiem. hand funderit altare quinque vulnerum. bleff fangen oc førdt til Oslo for det opløb som skede på kiøluegen aff Todens bønder, oc skylte hannom med wrette derfor, de bleffue same dag fangne allesamen oc indsat i den huelffde murede kielder i prestegaarden.
  25. M. Mogens Lauritzøn anno 1527. bleff kallid fra Oslo at vere bisp i Hammer hand funderit vor frue capel oc altare i domkircken aff Greffsen oc Greffsen gods. der bleff intig bistandigt. Thi hand bleff fangen for archibisp Oluffs skyld som lod ihielsla her Vincentz Lunge. Her Claus Bilde tog til sig formedelst kongens beuilning og samtycke alt det godtz. Biscopen døde i Anderskou anno Domini 1542 den 3. Octob. Hic Magnus ultimus episcopus Hammarensis fundator altaris saluatoris, captus fuit, et in Daniam abductus anno 1537 xi Calendas Iulij in profesto St. Divi Iohannis Bapristæ.

Staffangers Bispar[rediger | rediger kilde]

  1. Reinnolder
  2. Jon
  3. Peter
  4. Amunder
  5. Eirikr
  6. Nial
  7. Heinrekr
  8. Askiel
  9. Þorguils
  10. Arne
  11. Kietil
  12. Hakon
  13. Oudin
  14. Gunnar erchibiscop
  15. Sigurdur
  16. Alfer
  17. Eilef

Bergum Biscopar[rediger | rediger kilde]

  1. Beinnarder
  2. Magne
  3. Ottor
  4. Sigurder
  5. Nicolas
  6. Pal
  7. Marteinn
  8. Hauorder
  9. Arne
  10. Peter
  11. Askatim
  12. Narfue
  13. Arne
  14. Olafr
  15. Þorleif
  16. Finke
  17. Hans

Orkieøyum Bispar[rediger | rediger kilde]

  1. Biliarhnr
  2. Biarne
  3. Viliarlmr
  4. Jofrøyir
  5. Henrekr
  6. Peter
  7. Oolfinne

I Ferøyium Bispar[rediger | rediger kilde]

  1. Gunmunder
  2. Martein
  3. Rore
  4. Sueinn
  5. Suerquir
  6. Bersuend
  7. Niculos
  8. Gauti
  9. Ellender
  10. Loden

I Skalahølte a Island Biscopa[rediger | rediger kilde]

  1. Isleifr
  2. Gissur
  3. Magnus
  4. Þollakr
  5. Klengr
  6. Þollakr hin helgi. S. Tollacus bleff fød i kong Magnus Siuorssøn oc kong Harals gildis tid
  7. Pal
  8. Magnus

Bischoper aff Grønland[rediger | rediger kilde]

  1. Erick første bisp paa Gaarde i Grønland anno 1152, y S. Ollufs tid

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  2. ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Hovin kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Smestad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Istre kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Kirkemo kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Furulund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ (no) «Berger kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Henni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ (no) «Drognes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Auli middelalderske kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Frøyhov kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Holt kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Kjos kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Lund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Moen kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Foss kirkested - Kjerkehaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Tønsaker kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Faller (Falla) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Borgen (Byrginar) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Folkenborg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Skog (Skau) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ (no) «Alnes (Holleby) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Tesal kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Gjølstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ (no) «Rør kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ a b Ukjent beliggenhet, Middelalderske kirkesteder i Hedmark, s. 16, 27
  30. ^ (no) «Skredshol kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Hommelstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Skattum kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Hove kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Nashaug kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Kirkeby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Valum kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ (no) «Ås kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ (no) «Sterud kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ (no) «Hov kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Roko kirkeruin». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Lindstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Såstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Nøsle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ (no) «Vik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ (no) «Elverum gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ (no) «Hove kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ (no) «Bø kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ (no) «Steig kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ (no) «Kjorstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ (no) «Tretten gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ (no) «Bleiken kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ (no) «Alfstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ (no) «Fjell kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ (no) «Hveem kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ (no) «Dyste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ (no) «Hovland kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Rygh, O. (Oluf) (1909). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 176. 

Kilder[rediger | rediger kilde]