Birger Bergersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Birger Bergersen i 1953

Birger Martin Bergersen (født 25. juli 1891 i Kvæfjord, død 14. juli 1977) var en norsk zoolog, diplomat og politiker (Arbeiderpartiet).

Etter examen artium fra Ragna Nielsens skole 1909 og lærereksamen 1915 tok han en cand.real. i zoologi ved Universitetet i Oslo 1925 under Kristine Bonnevies veiledning.[1] Han og ble senere professor i anatomi ved Norges Tannlegehøyskole og hadde flere studieturer i utlandet samt Rockefellerstipend (1926–1927)[2]. Denne bakgrunnen gjorde at han ble innvalgt i den norsk-russiske selfangstkommisjonen fra 1926 og formann i Hvalrådet 1936—54,[1] og senere president i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen 1947-53[3]. Han var også i Sjøfartsmuseets styre fra 1928.[3]

I perioden 1925-1947 var han ansatt ved Tannlegehøyskolen som professor i anatomi fra 1932 og rektor fra 1939 til 1945, men han nedla arbeidet allerede i 1942 da han flyktet til Storbritannia.[1] Som byråkrat og diplomat var han i Forsyningsdepartementet i London 1942–45, hvorpå han arbeidet som sendemann 1946 og senere ambassadør ved legasjonen i Stockholm 1947–1953.[1] Han var deretter Kirke- og undervisningsminister 1953–1960.[1]

Bergersenfjella, Statsrådsbreen og Birgerhøgda i Dronning Maud Land er oppkalt etter ham.[4] Han var sønn av lærer Hans Christian Bergersen (1835–1925) og Ingeborg Kristine Heitmann (1848–1938). Han ble gift 1930 med Benedicte (Benny) Nicolaysen (1897–1981).[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Lars Walløe, Bergersen, Birger i Store Norske Leksikon.
  2. ^ P-0094 / Bergersen, Birger Martin Samkatalogen for privatarkiver, Arkivverket
  3. ^ a b Birger Bergersen hos Stortinget
  4. ^ Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR)