Avatar (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Avatar (2009 film)»)
«Avatar» har flere betydninger.
Avatar
Generell informasjon
SjangerScience fiction, eventyr, fantasy, action
Utgivelsesår
  • 10. desember 2009 (2009-12-10) (London)
  • 18. desember 2009 (2009-12-18) (Norge)
Prod.landAmerikansk
Lengde156 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense11 år (Norge)
Bak kamera
RegiJames Cameron
ProdusentJames Cameron
Jon Landau
ManusforfatterJames Cameron
MusikkJames Horner
SjeffotografMauro Fiore
KlippJames Cameron, John Refoua, Stephen E. Rivkin
Foran kamera
MedvirkendeSam Worthington
Zoë Saldaña
Sigourney Weaver
Michelle Rodríguez
Stephen Lang
Annen informasjon
Budsjett237 eller 280–310 millioner dollar[1][2][3][4]
Totalomsetning2, 923 milliarder dollar (inkl. begge kinoutgivelser)[5]
Prod.selskapLightstorm Entertainment
20th Century Fox
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Avatar (markedsført som James Cameron's Avatar) er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron. Sam Worthington, Zoë Saldaña, Michelle Rodríguez, Sigourney Weaver og Stephen Lang har hovedrollene.

Handlingen finner sted i 2154 på Pandora, en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na'viene, de innfødte på månen, samt resten av økosystemet på Pandora. Filmtittelen viser til fjernstyrte, genetiske blandinger av na'vier og mennesker som blir utviklet av menneskene i filmen for å samhandle med de innfødte. Jake Sully (Worthington) blir med i Avatar-programmet, men blir etter hvert et integrert medlem i na'vienes klan. I et stort slag mellom de to folkegruppene må han omsider velge side.

Cameron begynte arbeidet på Avatar i 1994, da han skrev et treatment på 80 sider. Innspillingen skulle egentlig begynne etter arbeidet med Titanic, men han skrinla filmprosjektet fordi han mente at den nødvendige teknologien ikke var tilgjengelig. I 2005 begynte arbeidet på na'vienes språk, og Cameron begynte å utvikle et manus og det fiktive universet tidlig i 2006. Filmen ble utgitt for vanlig, todimensjonal projeksjon, samt i 3D. Avatar ble ansett som et gjennombrudd innen filmteknologi for sin utvikling av 3D-visning, og stereoskopisk filmproduksjon med kameraer som ble laget spesielt for filmen.

Filmen hadde verdenspremiere 10. desember 2009 i London og kinopremiere i Norge 18. desember samme år. Den fikk god kritikk, og ble en publikumssuksess med en totalomsetning på cirka 2,9 milliarder dollar i billettinntekter (til sammen for begge kinoutgivelsene). Den vant tre Oscar-priser for beste visuelle effekter, beste kinematografi og beste scenografi og ble nominert i ytterligere seks kategorier, blant annet for beste regi og beste film. Den vant også elleve Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film. Avatar er den første filmen i en planlagt filmserie; oppfølgeren Avatar: The Way of Water ble utgitt i 2022. Filmen blir stadig analysert, blant annet for skildringen av kulturelle, politiske og religiøse samfunnsproblemer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 1994 skrev James Cameron et treatment på 80 sider for Avatar.[6][7] Cameron ble inspirert av «alle science fiction-bøkene jeg leste som barn» og eventyrbøkene til Edgar Rice Burroughs og H. Rider Haggard.[8] I august 1996 offentliggjorde Cameron at han skulle begynne innspillingen av Avatar etter arbeidet på Titanic. Den ville ta i bruk syntetiske eller dataanimerte skuespillere.[9] Spesialeffektene fra Digital Domain, som Cameron har en partneravtale med, ble med i prosjektet. De planla å starte innspillingen sommeren 1997 med lansering i 1999.[10] Cameron mente imidlertid at den nødvendige teknologien for å visualisere handlingen best mulig ikke var tilgjengelig. Han bestemte seg for å jobbe videre med dokumentarfilmer og forbedre filmteknologien.[10][9]

I juni 2005 gjenopptok han arbeidet med filmen, da under navnet Project 880.[11] Cameron skulle egentlig filmatisere mangaserien Battle Angel Alita, men valgte i stedet Avatar som sitt neste filmprosjekt.[11] Han ble overbevist om at filmen var mulig etter at de dataanimerte figurene Gollum, King Kong og Davy Jones dukket opp i 2000-årene.[8] Filmselskapet 20th Century Fox innvilget Cameron 10 millioner dollar til å produsere et filmklipp som kunne illustrere ideene hans; denne viste han til produsenter ved 20th Century Fox i oktober 2005.[12] Fox viste stadig usikkerhet i filmprosjektet, blant annet på grunn av problemene som oppsto under arbeidet på Titanic.[12] På et tidspunkt skulle Walt Disney Pictures produsere filmen, men Fox påberopte seg forkjøpsretten.[12]

Handling[rediger | rediger kilde]

I 2154 har menneskene brukt opp jordens naturressurser. Organisasjonen Resources Development Administration (RDA) driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral, unobtanium, på Pandora, en fiktiv måne som går i bane rundt gasskjempen Polyphemus i stjernesystemet Alfa Centauri. Pandoras atmosfære er giftig for mennesker, men månen blir bebodd av na'viene, de innfødte humanoidene. De har blå hud, er tre meter høye og lever i harmoni med naturen og sin modergudinne Eywa. For å kunne utforske Pandoras biosfære har forskere utviklet fjernstyrte, genetiske blandinger av na'vier og mennesker, som de kaller «avatarer». Hver avatar er genetisk tilpasset et menneske. Dette gjør det mulig for Jake Sully (Sam Worthington), en tidligere soldat i det amerikanske marinekorpset som ble lammet fra livet og ned, å erstatte sin avdøde tvillingbror i Avatar-programmet. Lederen av programmet, Dr. Grace Augustine (Sigourney Weaver), synes imidlertid Jake er en dårlig erstatning.

Gasskjempen Polyphemus med månen Pandora i forgrunnen.

Under et oppdrag for å beskytte Grace og forskeren Norm Spellman (Joel David Moore) mens de samler prøver, blir Jake angrepet av en thanator, et stort rovdyr. Han løper inn i skogen og mister kontakt med Grace og Norm. Der blir han angrepet av ulvelignende skapninger, men blir reddet av Neytiri (Zoë Saldaña), en na'vi fra Omaticaya-klanen. Jake følger etter Neytiri og sier at han vil lære av dem, men hun svarer at «himmelfolket» ikke kan bli lært. Plutselig blir Jake omringet av små, eteriske, selvlysende skapninger som ifølge Neytiri er Ewyas frø. Hun tolker dette som et tegn og tar Jake med til klanen sin. Der møter han Neytiris foreldre, Eytucan (Wes Studi) og Mo'at (C.C.H. Pounder), som er klanens konge og dronning, og Tsu'tey (Laz Alonso), den neste i arverekkefølgen. Mo'at ber Neytiri trene opp Jake til å bli en del av samfunnet deres. Idet han sovner i en kokong i klanens såkalte «Hometree», våkner Jakes menneskekropp.

Oberst Miles Quaritch (Stephen Lang), lederen for RDAs militære styrker, lover Jake at han «skal få tilbake beina sine» om Jake i bytte forteller han om na'viene og klanens samlingssted, Hometree, et gigantisk tre som ligger over et stort lager med unobtanium. Forskeren Max Patel (Dileep Rao) tjuvlytter på forhandlingene og forteller det til Grace, som drar med seg Jake og Norm til en utpost på Pandora. I løpet av de neste ukene lærer Jake mer om na'viene, og han begynner etter hvert å sympatisere med dem. Livet med Omaticaya-klanen gir han et nytt syn på menneskelivet. Quaritch forteller Jake at oppdraget er utført og at han kan dra tilbake til jorden for å få operert beina. Jake ber han imidlertid om å vente litt, så han kan få gjennomført en seremoni som fullbyrder medlemskapet i klanen.

Etter seremonien blir Jake og Neytiri sammen foran «Tree of Voices», et hellig tre hvor man kan høre stemmene til sine forfedre, noe som fullbyrder forholdet deres. Neste morgen blir treet ødelagt av bulldosere som rydder vei mot Hometree. Jake forsøker å stoppe bulldoserne, og Quaritch innser at Jake har byttet side. Quaritich viser lederen av gruvedriften på Pandora, Parker Selfridge (Giovanni Ribisi), en video av Jake som forteller i videodagboken sin at na'viene aldri vil forlate Hometree. Selfridge ber Quaritch gå til angrep på treet, men Grace ber han om å gi dem en siste sjanse for å få overbevist na'viene om å flytte til et annet sted. Jake tilstår til resten av Omaticaya-klanen at han ble sendt dit som en spion og at han hele tiden visste om det kommende angrepet. Na'viene tar Jake og Grace til fange og ruster seg til angrepet. De har imidlertid ikke en sjanse mot de militære styrkene, og Hometree faller i slaget. Klanhøvdingen og flere na'vier dør.

Mo'at frigjør Jake og Grace, men de blir koblet ut av avatarene sine og tatt til fange av Quaritchs styrker. Piloten Trudy Chacón (Michelle Rodríguez), som skremmes av Quaritchs nådeløshet, frigjør Jake, Grace og Norm. Under flukten blir Grace skutt. For å gjenvinne klanens tillit gjennomfører Jake en «tsaheylu» – en nevral tilknytning – med Toruk, et dragelignende rovdyr som kun et fåtall na'vier kan gjøre en «tsaheylu» med. Jake finner de gjenværende na'vi-flyktningene ved klanens helligste sted, «Tree of Souls». Han ber Mo'at om å helbrede Grace. Hun gjør et forsøk på å overføre Graces sjel fra menneskekroppen til avatarkroppen, men Grace er for svak. Rett før hun dør forteller hun ham at hun ser Ewya og at hun er virkelig.

Jake forteller folket, med hjelp av Tsu'tey, at de bør samle klanene for å gjøre et opprør mot RDA. Før slaget begynner ber Jake Ewya om hjelp. Både Tsu'tey og Trudy dør under slaget, men na'viene får hjelp av dyrene på Pandora. Neytiri tolker dette som Ewyas svar på Jakes bønn. Jake hindrer et luftangrep på «Tree of Souls», mens Quaritch flykter i en metalldrakt. Han angriper utposten hvor Jakes menneskekropp ligger, som gjør at Pandoras giftige luft kommer inn. Quaritch blir drept av Neytiri før han rekker å drepe Jakes avatarkropp. Neytiri redder også Jake før han dør av den giftige luften. Na'viene sender mesteparten av menneskene tilbake til jorden. I siste scene blir Jake overført fra menneskekroppen til avatarkroppen og blir en fullverdig na'vi.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Mennesker[rediger | rediger kilde]

  • Sam Worthington som korporal Jake Sully, en tidligere soldat i det amerikanske marinekorpset som har blitt lammet fra livet og ned. Han deltar i Avatar-programmet.
  • Stephen Lang som oberst Miles Quaritch, lederen for de militære styrkene og ansvarlig for sikkerheten til menneskene på Pandora.
  • Sigourney Weaver som Dr. Grace Augustine, en botaniker og lederen for Avatar-programmet. Hun er også Jakes mentor.
  • Michelle Rodríguez som Trudy Chacón, en pilot i marinekorpset som frakter deltakere i Avatar-programmet rundt på Pandora.
  • Giovanni Ribisi som Parker Selfridge, lederen for gruvedriften på Pandora.
  • Joel David Moore som Norm Spellman, en antropolog som studerer plante- og dyrelivet som en del av Avatar-programmet.
  • Dileep Rao som Dr. Max Patel, en forsker som jobber i Avatar-programmet og hjelper Jake i opprøret.

Na'vier[rediger | rediger kilde]

  • Zoë Saldaña som Neytiri, prinsessen av Omaticaya-klanen som i løpet av filmen blir forelsket i Jake Sully.
  • Laz Alonso som Tsu'tey, Neytiris forlovede og fremtidig høvding i Omaticaya-klanen.
  • C.C.H. Pounder som Mo'at, Omaticaya-klanens spirituelle leder og moren til Neytiri.
  • Wes Studi som Eytucan, høvding i Omaticaya-klanen, mannen til Mo'at og faren til Neytiri.

Tema[rediger | rediger kilde]

Ifølge Cameron er Avatar en reise mot selverkjennelse, sett i lys av imperialisme og biologisk mangfold.[13] Cameron sa at han var ute etter å oppdatere stilen til Edgar Rice Burroughs i John Carter-serien og at han fikk inspirasjon fra jungelen i animasjonsfilmen Tarzan. Han har også uttalt at Avatar har fellestrekk med filmer som Jungelens evangelium, Smaragdskogen og Prinsesse Mononoke, som handler om konflikter mellom ulike kulturer og sivilisasjoner. Cameron påpekte videre likhetstrekk med dramafilmen Danser med ulver, hvor en amerikansk soldat knytter nære bånd til en kultur han opprinnelig kjempet imot.[14] Filmtittelen er en referanse til avatarer i hinduistisk mytologi, der hinduistiske guder inkarneres i en kroppslig form. I filmen har menneskene skapt en teknologi som er i stand til å overføre et menneskes sinn inn i en annen biologisk kropp. I motsetning til avatarer på internett, er avatarene i filmen fysiske kropper som fjernstyres av mennesker.[15]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Design[rediger | rediger kilde]

«Hallelujah-fjellene» ble delvis inspirert av fjellkjeden Huang Shan i Kina.
Foto: Arne Hückelheim og Stephane Janel

I januar til april 2006 arbeidet Cameron på manuset og utviklet en kultur for na'viene i filmen. Na'vienes språk ble skapt av Paul Frommer, en språkforsker hos University of Southern California.[8] Språket består av cirka tusen ord, mens Cameron la til rundt 30 selv. Språkets fonemer består blant annet av ejektive konsonanter (som for eksempel «kʼ» i «skʼawng», det na'viske ordet for «idiot»).[16][17] Cameron har sagt at språket delvis ble basert på maorisk, språket til den innfødte befolkningen på New Zealand.[18] Utseendet til na'viene var basert på en drøm Camerons mor hadde om en høy, blå kvinne.[13] Cameron jobbet med en rekke designere for å forme utseendet til na'viene med malerier og fysiske skulpturer da dataanimasjon ikke alltid var tilstrekkelig.[19]

Filmen hadde to forskjellige scenografer og to adskilte dekoravdelinger; én arbeidet med Pandoras flora og fauna og én utformet de menneskelige sidene ved filmen.[20] Cameron ville at de fiktive dyrene i filmen skulle være «skikkelig glatte og aerodynamiske, (...) som en racerbil med fartsstriper».[21] Designerne Neville Page, Wayne Barlowe og Yuri Bartoli bearbeidet Camerons ideer om Pandoras fauna til illustrasjoner som tjente tre formål: å fremstå uttrykksfulle, å fungere med animasjonsteknologi og å virke realistiske.[22] Noen av dyrene ble designet med pustehull i luftrøret, på samme måte som biler har inntak.[21] Disse gjorde det mulig for dyrene å bevege seg fortere ved å puste inn mer luft om gangen.[21]

Pandoras flora er av den tropiske typen, og mesteparten av månens dyr og planter har bioluminescerende egenskaper.[23] Jodie S. Holt, professor i plantefysiologi ved University of California, Riverside, arbeidet med Pandoras flora og har sagt at plantene i filmen kan kommunisere med hverandre ved signaltransduksjon.[24] Pandoras flora er større enn jordens på grunn av en tykkere atmosfære, svakere tyngdekraft og sterkere magnetisme.[24] Helicoradian-plantene i Avatar, som Jake utforsker før han blir angrepet av en «thanator», ble basert på flerbørstemarken Spirobranchus giganteus i måten de trekker seg tilbake om de blir forstyrret.[25]

For de svevende «Hallelujah-fjellene» ble designerne inspirert av ulike fjelltyper, blant annet karstformasjonene i Kina.[26] De lot seg også inspirere av fjellkjeden Huang Shan og landskapet i de kinesiske byene Guilin og Zhangjiajie.[26] Gruvedriftskolonien på Pandora ble inspirert av oljeplattformen «Noble Clyde Boudreaux» i Mexicogolfen. De brukte bilder, målinger og videofilmer til å skape en realistisk kopi med dataanimasjon i etterarbeidsfasen.[27][28]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Innspillingen av Avatar begynte i april 2007 i Los Angeles og i Wellington i New Zealand.[29] Scenene uten dataanimasjon ble spilt inn med en modifisert versjon av det proprietære kamerasystemet Fusion Camera System, som ble utviklet av Cameron og Vince Pace.[30] 3D-innspillingen av filmen ble gjort med en bildefrekvens på 24 bilderuter per sekund.[31] Ifølge Cameron består filmen av 60 % dataanimerte elementer og 40 % realfilm, i tillegg til bruken av miniatyrer.[32] Innspillingen med motion capture varte i 31 dager og ble gjort på en Hughes Aircraft-scene i Los Angeles.[33][34] Innspillingen av scenene uten dataanimasjon begynte i oktober 2007 i Stone Street Studios i Wellington.[35] I forkant av innspillingen fikk skuespillerne trening i aktiviteter tilpasset rollefiguren, blant annet bueskyting, ridning og bruk av skytevåpen.[36] De måtte også trenes opp i språket, og Sigourney Weaver og scenografene møtte Jodie S. Holt for å lære seg metoder brukt av botanikere til å studere og ta prøver av planter.[37]

For motion capture-innspillingen brukte Cameron et virtuelt kamerasystem, som gjorde det mulig for regissøren å se skuespillernes na'vi-figurer i sitt virtuelle miljø samtidig som scenen ble spilt inn. Cameron kunne da regissere scenen på samme måte som i en vanlig realfilm.[38] Eldre filmteknikker tillot ikke å se det virtuelle miljøet før etter motion capture-innspillingen. Noen av scenene i filmen har både mennesker og na'vier i samme filmbilde, og for disse scenene brukte de et kamera som het «simulcam», en blanding av Fusion Camera System og det virtuelle kamerasystemet.[36] Delen av filmbildet som er uten dataanimasjon ble tatt opp av simulcamet, mens den animerte delen ble tatt opp av det virtuelle kamerasystemet eller designet fra bunnen av.[36] De animerte bildene legges oppå de ikke-animerte bildene (utvidet virkelighet).[36] Det fullstendige filmbildet vises på en monitor som gjør det mulig for regissøren å fortelle skuespillerne hvordan de skal bevege seg i forhold til hverandre.[36]

Visuelle effekter[rediger | rediger kilde]

Cameron brukte motion capture-teknologi for å skape na'viene.
Illustrasjonsbilde: Tucia.com

Avatar ble sett på som en banebrytende film rent teknisk.[39][40][41] Det ble lagd et nytt system for å lyssette store arealer som blant annet Pandoras jungel og en motion capture-scene som var mye større enn de brukt i eldre filmer.[42][43] Filmen introduserte også en ny form for motion capture-teknologi, som lettere kunne registrere skuespillernes ansiktsuttrykk. Hver skuespiller fikk en skyggelue koblet til et kamera på et stativ. Kameraet fanget ansiktsuttrykk direkte på det virtuelle kamerasystemet, og de ble lagret til effektarbeidet etter innspillingen.[43][44] For å gjøre animasjonsscenene så detaljerte som mulig ble hver scene spilt inn med flere kameraer for å gi figurene flere vinkler.[45] En av de mer utfordrende scenene var når Neytiri reddet Jakes menneskekropp; der ble det lagt fokus på skyggene og det reflekterte lyset imellom dem.[46]

Filmeffektselskapet Weta Digital i Wellington i New Zealand stod for de fleste av effektene i filmen.[47] Microsoft tilbød nye lagringsmuligheter som ble lagd spesielt for filmen, ettersom hver bilderute tok stor plass. Dette gjorde det mulig å gjøre alt av materiale tilgjengelig for alle involverte, selv om de arbeidet langt unna hverandre.[48] Weta Digital fikk hjelp av andre effektselskaper til å bli ferdig i tide, blant annet Industrial Light & Magic (ILM). ILM arbeidet med kampscenene og kjøretøyene og fant opp en ny måte å lage dataanimerte eksplosjoner på.[49] Joe Letteri hadde hovedansvaret for effektene i filmen og vant Oscar for beste visuelle effekter for arbeidet.[50]

Musikk[rediger | rediger kilde]

James Horner komponerte lydsporet til filmen, og hadde tidligere arbeidet med Cameron på Aliens og Titanic.[51] Horner spilte inn deler av filmmusikken med et lite kor som sang på na'visk i mars 2008.[52] Han arbeidet med etnomusikologen Wanda Bryant for å skape en musikkultur for na'viene i filmen.[53] Han komponerte musikken som to ulike lydspor slått sammen til ett. Han komponerte først ett lydspor som reflekterte na'vienes lydverden og slo den sammen med et adskilt, «konvensjonelt» lydspor.[36] Den britiske sangartisten Leona Lewis ble valgt til å synge temalåten i filmen, «I See You (Theme from Avatar)». Den ble komponert av Horner, skrevet av Horner og Kuk Harrell og produsert av Simon Franglen. Jake Nava regisserte en musikkvideo til sangen som ble utgitt på nettsamfunnet MySpace 15. desember 2009.[54]

Musikkalbumet Avatar: Music from the Motion Picture ble utgitt 15. desember 2009 av Atlantic Records, og i 2010 kom det en utvidet versjon av platen med seks ekstra spor (spor 15 til 20 på listen under).[55] Horner fikk god kritikk for arbeidet, og filmnettstedet Montages roste «Horners unike evne til å finne den umiddelbare, emosjonelle kjernen i hver eneste scene; hans unike evne til å fange essensen i miljøer, karakterer og univers. Ja, rett og slett filmens hjerte. Om det er de sansestimulerende scenene i skogen eller det er den biospirituelle bondingen som binder alle vesener på planeten sammen.»[56] Følgende er lydsporet til musikkalbumet Avatar: Music from the Motion Picture Deluxe Edition. Alle låtene er komponert av Horner.[57]

Disk 1
Nr. Tittel Varighet
1.  «You Don't Dream in Cryo. ....»    6:09
2.  «Jake Enters His Avatar World»    5:24
3.  «Pure Spirits of the Forest»    8:49
4.  «The Bioluminescence of the Night»    3:37
5.  «Becoming One of "The People", Becoming One with Neytiri»    7:43
6.  «Climbing Up "Iknimaya – The Path to Heaven"»    3:18
7.  «Jake's First Flight»    4:49
8.  «Scorched Earth»    3:32
9.  «Quaritch»    5:01
10.  «The Destruction of Hometree»    6:47
11.  «Shutting Down Grace's Lab»    2:47
12.  «Gathering All the Na'vi Clans for Battle»    5:14
13.  «War»    11:21
14.  «I See You (Theme from Avatar)» (sunget av Leona Lewis)    4:20
15.  «Pandora»    3:17
16.  «Viperwolves Attack»    3:49
17.  «Great Leonoptryx»    1:33
18.  «Escape from Hellgate»    3:25
19.  «Healing Ceremony»    2:21
20.  «The Death of Quaritch»    5:20
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 2
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 3
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 4
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Sigourney Weaver og Zoë Saldaña i Moskva under den russiske premièren av Avatar i desember 2009.
Foto: Mika Stetsovski

Avatar fikk dårlig omtale for filmtraileren som ble sluppet på internett sommeren 2009.[58] Ifølge filmnettstedet Montages «[reagerte] hele verden i en nærmest unison skuffelse over et univers som så ubehagelig artifisielt ut og karakterer som mest av alt minnet om figurer i et dataspill».[58] Flere filmkritikere og grupper av tilhengere spådde at filmen ville bli en økonomisk skuffelse.[59][60] Filmselskapet 20th Century Fox hadde premiere på Alvin og gjengen 2 samtidig med Avatar om sistnevnte skulle bli en fiasko.[61] Noen analytikere trodde imidlertid filmen ville bli en kassasuksess på grunn av 3D-effektene.[59][62]

Filmen hadde verdenspremiere i London 10. desember 2009 og kinopremiere i Norge og USA 18. desember.[63][64] Filmen ble utgitt for vanlig, todimensjonal projeksjon, samt i 3D. Sør-Korea viste den også i 4D.[65] Filmen fikk aldersgrensen PG-13 i USA, som vil si at noe innhold kan være uegnet for barn under 13.[66] Den fikk 12 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification,[67] og 11 års-aldersgrense i Norge av Medietilsynet med følgende begrunnelse: «Kraftige effekter og voldsomme scener gjør at denne filmen antas å virke skremmende på 7-åringer, filmen får derfor 11- årsgrense.»[64]

James Cameron, Jon Landau, Zoë Saldaña, Stephen Lang og Sigourney Weaver stilte opp til et panel under San Diego Comic-Con i juni 2009 for å promotere filmen, og 25 minutter av den ble vist for publikum.[68] Avatars markedsførere samarbeidet med blant andre The Coca-Cola Company og McDonald’s for å reklamere for filmen.[69][70] Filmen ble markedsført med to taglines: «Gå inn i verden» (Enter the World) og «Dra tilbake til Pandora» (Return to Pandora).

Avatar ble en kassasuksess og tjente 2, 788 milliarder dollar (til sammen for begge kinoutgivelsene) på verdensbasis i billettinntekter.[5] Den ble den femte filmen i historien som har spilt inn over én milliard dollar i billettinntekter, og i januar 2010 den første som har spilt inn over to milliarder.[71][72] Avatar slo Titanics rekord som historiens mest innbringende film (uten justering for inflasjon).[71] Justert for inflasjon er fremdeles Tatt av vinden fra 1939 den som har innbragt mest, mens Avatar ligger på andreplass.[73] Den slo kinorekorder i flere land og var den mest besøkte filmen i 2010 i Norge.[74][75]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 83 % av totalt 293 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus at «den er kanskje mer imponerende på et teknisk nivå enn som et stykke historiefortelling, men Avatar bekrefter James Camerons enestående evne for fantasifull, absorberende filmproduksjon.»[76] Roger Ebert fra Chicago Sun-Times ga filmen fire av fire stjerner og skrev at, i likhet med filmer som Star Wars og Ringenes herre: Ringens brorskap, «tilbyr [filmen] en ny generasjon med spesialeffekter». Han mente også at «det ikke bare er sensasjonell underholdning, selv om det er det også. Det er et teknisk gjennombrudd.»[39] Kenneth Turan fra Los Angeles Times roste filmens «visuelle prestasjoner», men mente at i likhet med Camerons forrige film Titanic, har Avatar «kjedelig dialog og enkle rollefigurer». Turan skrev også at filmen «kommer til å få publikum til å se det fulle potensialet [i 3D-film]».[77]

Birger Vestmo fra Filmpolitiet ga filmen terningkast 6 og kalte det «en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den».[40] Mala Wang-Naveen fra Aftenposten ga terningkast 5 og skrev: «Plottet er ikke det nyskapende her. (...) Filmens skjønnhet ligger i det stormannsgale og vidunderlige visuelle arbeidet som er gjort med å portrettere fabeljungelen, dyrene og innbyggerne. Trekkene til Worthington og Weaver når de er animerte med utseendet til Na’viene, og de myke og naturlige bevegelsene er en hårreisende god oppvisning i hva CGI-teknologien tillater i dag. I tillegg kommer landskapsscener og filmvinkler hvor knapt fantasien har satt grenser.»[78] Terje Eidsvåg fra Adressa ga terningkast 4 og skrev: «Handlingen er så enkel at den bidrar til effektiv spenning. Ettersom Cameron lesser på med viktig budskap med store bokstaver og litt teite replikker, tonesatt av James Horners pompøse musikk, blir filmen litt for oppblåst og skurkene litt for endimensjonale til at historien når samme nivå som teknikken.»[79]

Filmnettstedet Montages kåret Avatar til 2000-årenes 69. beste film og skrev: «Avatar er en fantastisk, spektakulær, pompøs oppdagelsesferd inn i James Camerons fantasi, og en teknologisk milepæl som varsler en fullstendig utvisking av grensene mellom person og piksel i det kommende tiåret.»[41] Time kåret filmen i 2012 til århundrets tredje beste film så langt (etter Ringenes herre-serien og WALL·E).[80] IGN kåret den til tidenes 23. beste science fiction-film og mente at det var den første virkelige oppvisningen i potensialet til 3D-kino.[81]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Regissør James Cameron ble blant annet nominert til Oscar for beste regi.
Foto: Broddi Sigurðarson

Utdypende artikkel: Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Avatar

Avatar vant tre Oscar-priser for beste visuelle effekter, beste kinematografi og beste scenografi og ble nominert i ytterligere seks kategorier: beste regi, beste film, beste filmklipp, beste originalmusikk, beste lydklipp og beste lydmiks.[50] Den vant to Golden Globe Awards for beste dramafilm og beste regi og ble nominert til beste originalmusikk og beste sang for låten «I See You (Theme from Avatar)».[82] Musikken og filmlåten ble også nominert til hver sin Grammy Award.[83] Filmen ble foruten dette nominert til åtte British Academy Film Awards («BAFTA-priser») og vant to for scenografien og effektene.[84] Den vant seks Critics' Choice Movie Awards for beste actionfilm, beste scenografi, beste kinematografi, beste filmklipp, beste lyd og beste visuelle effekter.[85] Filmen vant også elleve priser under Saturn Awards-utdelingen, blant annet for beste science fiction-film og æresprisen Visionary Award til Cameron.[86] Avatar vant også publikumsprisene People's Choice Awards og Teen Choice Awards.[87][88]

Spin-off-produkter[rediger | rediger kilde]

Avatar har fått flere spin-off-produkter. Ubisoft Montreal utviklet videospillet James Cameron's Avatar: The Game, og Maria Wilhelm og Dirk Mathison skrev boken Avatar: en konfidensiell rapport om Pandoras biologiske og sosiale historie, en fiktiv reisehåndbok om livet på Pandora.[89][90] Wilhelm skrev også barneboken James Cameron's Avatar: The Reusable Scrapbook.[91] En annen bok, The Art of Avatar av Lisa Fitzpatrick, inneholdt skisser og arbeidsillustrasjoner fra filmen, og The Making of Avatar av Fitzpatrick og Jody Duncan Jesser tok for seg filmproduksjonen.[92][93] Cameron har gitt forfatteren Steven Gould rettigheter til å skrive fire Avatar-romaner for å utvide universet.[94]

Video[rediger | rediger kilde]

Filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray 22. april 2010 i USA i forbindelse med Jordens dag.[95] Avatar var den bestselgende Blu-ray-utgivelsen i USA fram til januar 2015, da animasjonsfilmen Frost slo rekorden.[96] Avatar Extended Collector's Edition ble utgitt på DVD og Blu-ray 16. november 2010. Denne utgivelsen inneholdt tre versjoner av filmen: kinoversjonen fra 2009, spesialversjonen fra 2010 og en enda lengre versjon med en spilletid på nesten tre timer.[97] Den nye versjonen inneholdt en ny åpningsscene hvor Jake er på jorden og en scene hvor Grace forklarer Jake hva som skjedde på skolen hun arbeidet på.[98] Utgivelsen inneholdt også 45 bortklipte scener og annet bonusmateriale, blant annet dokumentarfilmen Capturing Avatar om produksjonen av filmen.[97] Avatar ble utgitt på Blu-ray 3D 16. oktober 2012.[99]

Analyser og tolkninger[rediger | rediger kilde]

Kritikere sammenlignet angrepet på «Hometree» med terrorangrepet på Verdens handelssenter i 2001.
Foto: Robert J. Fisch
«Tree of Souls» har blitt sammenlignet med Yggdrasil i norrøn mytologi.
Friedrich Wilhelm Heine, The Ash Yggdrasil (1886)

Avatar blir stadig analysert for sine skildringer av dagsaktuelle temaer og samfunnsproblemer. Kritikere og analytikere har blant annet tatt opp filmens politiske undertoner. Noen mente at menneskenes fiendtlighet mot de innfødte i filmen (na'viene) er et budskap for urfolk i dagens samfunn. Andre mente at det var en gjenfortelling av den rasistiske myten om «den edle ville».[100] Adam Cohen fra The New York Times sammenlignet na'vienes kamp med den amerikanske revolusjonen, indisk selvstyrekamp mot Britisk India og Latin-Amerikas opprør mot United Fruit Company.[101] Han skrev at filmen avslører «et velkjent prinsipp for totalitarisme og folkemord – at det er lettest å undertrykke de vi ikke ser».[101] George Monbiot fra The Guardian kalte filmen «en fortelling om Europas engasjement i Amerikas urfolk. (...) Men dette er fortellingen ingen vil høre, fordi den utfordrer måten vi ser på oss selv. Europa ble massivt beriket av folkemordene i Amerika; Amerika ble grunnlagt på dem.»[102]

Monbiot kommenterte at høyresiden «hater Avatar» og trakk fram John Podhoretzs anmeldelse i det nykonservative tidsskriftet The Weekly Standard.[102] Podhoretz mente at filmen minner om en «revisjonistisk westernfilm» hvor «indianerne ble de snille og amerikanerne de slemme».[103] Han skrev at den oppfordrer publikum til «å heie på de amerikanske soldatenes nederlag i et mulig opprør».[102] Podhoretz kommenterte også filmens antiamerikansime og skrev at Avatar avslørte «hatet på militæret og amerikanske institusjoner og den oppfatningen at det å være menneske er for teit».[103] Flere kritikere sammenlignet angrepet på «Hometree» med terrorangrepet på Verdens handelssenter 11. september 2001, «men her er de amerikanske stedfortrederne gjerningsmennene, og ikke ofrene».[104][105]

P. Keeton og P. Scheckner skrev boken American War Cinema and Media since Vietnam: Politics, Ideology, and Class og mente at Avatar «ikke bare er kritikk på imperialisme og kapitalistisk grådighet, men en film som endelig slutter seg til den oppfatningen at kun en amerikansk eksmarine kan få ting på plass. Det er, ganske enkelt, en science fiction-film om USAs rolle i Irak og Afghanistan – å fiendtlig okkupere to land for en potensiell økonomisk gevinst».[106]

Filmen ble også analysert for sine sosiale og kulturelle undertoner, spesielt for klimabudskapet. Mala-Wang Naveen fra Aftenposten skrev: «De innfødtes ydmykhet overfor alt som puster understreker filmens klimapolitiske budskap om visse sivilisasjoners iboende evne til å drive rovdrift på naturen. Om vi tøyler markedskreftene, kan vitenskapen fremdeles redde oss.»[78] Miljøaktivisten Lori Pottinger fra The Huffington Post sammenlignet handlingen i Avatar med ødeleggelsen av det biologiske mangfoldet i Amazonasregnskogen i Brasil. Pottinger trakk også likheter mellom bedriftslederne i filmen og Brasils daværende regjering.[107]

David Boaz fra Los Angeles Times skrev at filmens konflikt lå i kampen om eierskapsrett.[108] Han sammenlignet situasjonen i filmen med «Kelosaken», hvor en amerikaner sto opp for eierskapsretten sin etter at et legemiddelfirma forsøkte å kreve eierskapet til huset hennes. Boaz skrev: «Hun var også urimelig, i likhet med na'viene. (...) Fredfulle mennesker forsvarer eiendommen sin mot utenforstående som vil ha den og som har langt mer makt.»[108]

Avatar har også fått et religiøst overblikk. Vern Barnet fra Charlotte Observer mente at filmen stiller et viktig spørsmål om tro: «vil vi se skapelsen hierarkisk eller økologisk – fra oven eller gjennom gjensidig avhengighet? Filmen mener det siste; at et nettverk av energi strømmer gjennom alt; at det å forstyrre den naturlige balansen vil føre til katastrofe». Barnet sammenlignet na'vienes helligdom «Tree of Souls» med Yggdrasil, verdenstreet i norrøn mytologi.[109] Angela Himsel fra The Huffington Post kalte filmen «en ny versjon av Edens hage-syndromet» og påpekte fonetiske og begrepsmessige likheter med Første Mosebok.[110]

Mange kritikere og analytikere påpekte filmens forbindelse til hinduismen, spesielt na'vienes likhet med hinduistiske guder som Krishna og Rana.[111] Priya Rajsekar fra Irish Times mente at handlingen i Avatar minnet om hinduistiske læresetninger og begreper som for eksempel sjelens reinkarnasjon, økologisk bevissthet og guddommenes reinkarnasjon på jorden. Rajsekar skrev videre at filmens miljøvennlige handlingsforløp minnet om vedisk filosofi.[112]

Sheila Shayon skrev artikkelen «The Avatar in Us All» for The Huffington Post.[113] Hun skrev: «Eywas grunnleggende etos er balansen i naturen – ikke én kraft over en annen. (...) Døden blir ikke fryktet på Pandora, men blir sett på som et steg i livets evighet... det minner om buddhistiske og kristne prinsipper om at det å leve godt også betyr å dø godt. Det viktigste i Avatar er kanskje avatar-konseptet i seg selv: at bevisstheten skifter fra strukturløst rom til begrenset kropp. (...) «Jeg ser deg», som na'viene sier, kan være en stor endring i menneskelige relasjoner hvis vi bare husker å se forbi avatarene vi alle bebor, til hjertet og sjelen på innsiden.».[113]

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Under byggingen av temaparken «Pandora–The World of Avatar».
Foto: Eliedion

27. august 2010 kom den andre kinoutgivelsen av Avatar. Denne ble markedsført som Avatar: Special Edition og ble kun vist i 3D og IMAX 3D.[114] Den er ni minutter lenger enn kinoversjonen fra 2009. Avatar: Special Edition inneholder blant annet en utvidelse av sexscenen, en scene hvor Jake, Grace og Norm besøker Graces gamle skole og en scene hvor Jake dreper Tsut'sey for å ende lidelsen hans etter at han ble skadet i kamp.[115] Den andre kinoutgivelsen fikk en totalomsetning på 33, 2 millioner dollar i billettinntekter på verdensbasis.[5]

Cirque du Soleil-showet Toruk - The First Flight er inspirert av Avatar og tar for seg hendelsene før filmen. Ralu, Enty og Tsyal er tre nye na'vier som introduseres i sirkusshowet. Toruk har vært på turné siden desember 2015 (per september 2016).[116] Temaparken «Pandora–The World of Avatar» i Disney's Animal Kingdom i Florida skal gjenskape naturlivet på Pandora. Byggingen ble satt i gang i 2014, og parken skal etter planen åpne i 2017.[117]

Cameron har sagt at Avatar er første film i en planlagt filmserie og at fire oppfølgere er under produksjon.[118] Han har sagt at disse «vil både fungere som frittstående fortellinger og som del av en større saga».[118] Ifølge Cameron skal den første oppfølgeren ha premiere i 2020, mens de andre filmene forventes å ha premiere i henholdsvis 2021, 2024 og 2025. Han har sagt at de fire oppfølgerne skal spilles inn samtidig og at det meste av designarbeidet er ferdig.[119] Sam Worthington, Zoe Saldaña, Sigourney Weaver og Stephen Lang har alle takket ja til å spille i de neste filmene.[120][121][122] Innspillingen av Avatar 2 begynte i september 2017.[123] Oppfølgeren Avatar: The Way of Water hadde premiere høsten 2022.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gregg Kilday, Alex Ben (18. august 2009). «"Avatar" site crashes as fans seek tickets». Besøkt 18. august 2009. 
  2. ^ Barnes, Brooks (20. desember 2009). «'Avatar' Is No. 1 but Without a Record». The New York Times. Arkivert fra originalen 13. november 2011. Besøkt 25. juli 2016. 
  3. ^ Fritz, Ben (20. desember 2009). «Could 'Avatar' hit $1 billion?». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 22. desember 2009. Besøkt 15. juli 2016. 
  4. ^ Keegan, R. (3. desember 2009). «How Much Did Avatar Really Cost?». Vanity Fair. Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 25. juli 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 5. januar 2010. 
  5. ^ a b c «Avatar (2009)». Box Office Mojo. Besøkt 22. februar 2010. 
  6. ^ Alexander Marquardt (14. januar 2010). «Did Avatar Borrow from Soviet Sci-Fi Novels?». ABC News. Besøkt 26. juli 2016. 
  7. ^ Harry Knowles (28. februar 2006). «Harry talks to James Cameron, Cracks PROJECT 880, the BATTLE ANGEL trilogy & Cameron's live shoot on Mars!!!». Ain't It Cool News. Arkivert fra originalen 13. oktober 2006. Besøkt 26. juli 2016. 
  8. ^ a b c Jeff Jensen (10. januar 2007). «Great Expectations». Entertainment Weekly. Arkivert fra originalen 24. januar 2007. Besøkt 26. juli 2016. 
  9. ^ a b Judy Hevrdejs (9. august 1996). «Channel 2 has Monday morning team in place». Chicago Tribune. 
  10. ^ a b «Synthetic actors to star in Avatar». St. Petersburg Times. 12. august 1996. 
  11. ^ a b Anne Thompson and Sheigh Crabtree (14. juni 2005). «Cameron turns to new project». Hollywoodreporter.com. Arkivert fra originalen 28. august 2009. Besøkt 26. juli 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. januar 2007. Besøkt 15. august 2016. 
  12. ^ a b c Grover, R (21. januar 2010). «King of the World (Again)». Bloomberg BusinessWeek. Bloomberg. s. 1–4. Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 26. juli 2016. 
  13. ^ a b Michael Ordoña (13. desember 2009). «Eye-popping 'Avatar' pioneers new technology» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 5. januar 2010. 
  14. ^ Geoff Boucher (14. august 2009). «James Cameron: Yes, 'Avatar' is 'Dances with Wolves' in space . . .sorta» (engelsk). Los Angeles Times. Besøkt 21. desember 2009. 
  15. ^ Winters Keegan, Rebecca (11. januar 2007). «Q&A with James Cameron». Time. Besøkt 27. juli 2016. 
  16. ^ «Avatar Language». Nine To Noon, Radio New Zealand (radioprogram). 15. desember 2009. Besøkt 26. juli 2016.  (ordet «skʼawng» forklares rundt 8 min. inn i intervjuet)
  17. ^ Ben Zimmer (4. desember 2009). «Skxawng!». The New York Times. Besøkt 27. juli 2016. 
  18. ^ «Avatar Na'vi language based on NZ Maori». Newshub. 21. januar 2010. Besøkt 26. juli 2016. 
  19. ^ «Avatar Concept Designer Reveals the Secrets of the Na'vi». io9. Besøkt 30. juli 2016. 
  20. ^ «Avatar Started As A Four-Month, Late-Night Jam Session At James Cameron's House». 10. desember 2009. 
  21. ^ a b c Anders, Charlie Jane (9. desember 2009). «Pandora's Creatures Were Partly Based On Cars». io9. Gawker Media. Besøkt 30. juli 2016. 
  22. ^ Cohen, David S (27. desember 2009). «'Avatar' unleashes a new kind of creative». Variety. Besøkt 30. juli 2016. 
  23. ^ «Video: Pandora Discovered». 8. desember 2009. [død lenke]
  24. ^ a b Kozlowski, Lori (2. januar 2010). «Inventing the plants of "Avatar"». Los Angeles Times. Besøkt 30. juli 2016. 
  25. ^ Anders, Charlie Jane (4. februar 2010). «27 Avatar Questions, Answered By The Movie's Designers». io9.com. Besøkt 30. juli 2016. 
  26. ^ a b Anders, Charlie Jane (14. januar 2010). «Avatar's Designers Speak: Floating Mountains, AMP Suits And The Dragon». Besøkt 31. juli 2016. 
  27. ^ «Noble Clyde Boudreaux». Noble Corporation. Arkivert fra originalen 30. januar 2012. Besøkt 30. juli 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. januar 2012. Besøkt 15. august 2016. 
  28. ^ «Avatar Designs Based on Drilling Rig». ComingSoon.net. 12. januar 2008. Arkivert fra originalen 5. juni 2008. Besøkt 30. juli 2016. 
  29. ^ Sharon Waxman (8. januar 2007). «'Titanic' Director Joins Fox on $200 Million Film». The New York Times. Besøkt 31. juli 2016. 
  30. ^ Anne Thompson (Januar 2010). «How James Cameron's Innovative New 3D Tech Created Avatar». Popular Mechanics. Arkivert fra originalen 14. desember 2009. Besøkt 31. juli 2016. 
  31. ^ Cohen, David S. (10. april 2008). «James Cameron supercharges 3-D». Variety. Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 31. juli 2016. 
  32. ^ Anne Thompson (9. januar 2007). «Cameron sets live-action, CG epic for 2009». The Hollywood Reporter. Arkivert fra originalen 10. januar 2007. Besøkt 31. juli 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 10. januar 2007. Besøkt 15. august 2016. 
  33. ^ John Horn (8. januar 2007). «Director Cameron to shoot again». Los Angeles Times. 
  34. ^ Josh Quittner (19. mars 2009). «3-D: The Future of Movies». Time. Arkivert fra originalen 22. mars 2009. Besøkt 15. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mars 2009. Besøkt 15. august 2016. 
  35. ^ «$200m Avatar starts filming in Wellington». The Dominion Post. 17. oktober 2007. Besøkt 31. juli 2016. 
  36. ^ a b c d e f James Cameron and production team (19. januar 2010). 'Avatar' Creating the World of Pandora (Online web-based video). Yahoo!. Arkivert fra originalen 27. mai 2010. Besøkt 31. juli 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 15. august 2016. 
  37. ^ Kozlowski, Lori (2. januar 2010). «'Avatar' team brought in UC Riverside professor to dig in the dirt of Pandora». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 4. januar 2010. Besøkt 26. juli 2016. 
  38. ^ Sharon Waxman (9. januar 2007). «Computers Join Actors in Hybrids On Screen». The New York Times. Besøkt 31. juli 2016. 
  39. ^ a b Ebert, Roger (11. desember 2009). «Avatar». Chicago Sun-Times. Arkivert fra originalen 13. desember 2009. Besøkt 3. august 2016. 
  40. ^ a b Vestmo, Birger (17. desember 2009). «Avatar». Filmpolitiet. Besøkt 3. august 2016. 
  41. ^ a b «00-tallets beste filmer: 75-51». Montages. 11. januar 2010. Besøkt 4. august 2016. 
  42. ^ Terdiman, Daniel (23. januar 2013). «'Avatar' Oscars could make Weta household name». CNET. Besøkt 21. august 2016. 
  43. ^ a b Aili McConnon (2. april 2007). «James Cameron on the Cutting Edge». Bloomberg BusinessWeek. Arkivert fra originalen 30. oktober 2009. Besøkt 21. august 2016. 
  44. ^ Duncan, Jody (Januar 2010). «Avatar». Cinefex magazine. Riverside, CA: Cinefex: 86. 
  45. ^ «James Cameron Mixes It Up With Avatar». Web.archive.org. Arkivert fra originalen 28. oktober 2012. Besøkt 21. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 21. august 2016. 
  46. ^ Larry Gelten (31. januar 2010). «2nd look: 'Avatar'». New York Post. Arkivert fra originalen 5. februar 2010. Besøkt 21. august 2016. 
  47. ^ Philip Wakefield (19. desember 2009). «Close encounters of the 3D kind». The Listener. Arkivert fra originalen 27. mai 2010. Besøkt 21. august 2016. 
  48. ^ «Cameron Says Microsoft's Role in 'Avatar' Was Key». Microsoft. 5. februar 2010. Arkivert fra originalen 6. januar 2012. Besøkt 21. august 2016. 
  49. ^ Daniel Terdiman (19. desember 2009). «ILM steps in to help finish 'Avatar' visual effects». CNET. Besøkt 21. august 2016. 
  50. ^ a b «The 82nd Academy Awards (2010) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 24. desember 2013. Besøkt 2. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. oktober 2014. Besøkt 15. august 2016. 
  51. ^ «Fox confirms Horner on Cameron's 'Avatar'» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2007. Besøkt 28. juli 2016.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 29. november 2007. Besøkt 15. august 2016. 
  52. ^ Dorey, Jim (2. april 2008). «Na'vi Alien Language Incorporated In 'Avatar' Music Soundtrack». MarketSaw Blog. Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 28. juli 2016. 
  53. ^ Lucas, Ann (Høsten 2007). «Alumni News» (PDF). UCLA Department of Ethnomusicology. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2010. Besøkt 28. juli 2016. [død lenke]
  54. ^ Fukushima, Glenn (16. november 2009). «Atlantic Unveils "AVATAR: MUSIC FROM THE MOTION PICTURE"; Official Companion Album to James Cameron's Upcoming Epic Adventure Features Music Composed & Conducted by Oscar-Winner James Horner, Plus "I See You (Theme From Avatar)," Performed by Leona Lewis». marketwire. Arkivert fra originalen 27. mai 2010. Besøkt 28. juli 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. desember 2009. Besøkt 15. august 2016. 
  55. ^ Balls, David (16. november 2009). «Leona Lewis records 'Avatar' theme song». Arkivert fra originalen 19. november 2009. Besøkt 28. juli 2016. 
  56. ^ Haga, Thor Joachim (21. desember 2009). «James Horner og Avatars musikalske hjerte». Montages. Besøkt 14. august 2016. 
  57. ^ «iTunes - Music - Avatar (Music from the Motion Picture) [Deluxe Edition] by James Horner». Itunes.apple.com. 16. april 2010. Besøkt 21. august 2016. 
  58. ^ a b Kristiansen, Lars Ole (14. desember 2009). «Avatar – føniksen som stod opp fra asken?». Montages. Besøkt 1. august 2016. 
  59. ^ a b Levin, Josh (10. desember 2009). «Here Come the Cats With Human Boobs. Is Avatar destined to flop?». Slate. Arkivert fra originalen 17. desember 2009. Besøkt 1. august 2016. 
  60. ^ Carroll, Jason (23. november 2009). «CNN's Jason Carroll interviews director James Cameron about his new film "Avatar". (Video.)». CNN. Arkivert fra originalen 19. desember 2009. Besøkt 1. august 2016. 
  61. ^ Ceply, Michael (8. november 2009). «A Movie's Budget Pops From the Screen». New York Times. Arkivert fra originalen 11. oktober 2011. Besøkt 1. august 2016. 
  62. ^ Rosenberg, Adam (17. desember 2009). «How Will 'Avatar' Fare At The Box Office? Experts Weigh In. One box-office analyst says James Cameron's 3-D epic has a shot to break $100 million this weekend». MTV. Besøkt 1. august 2016. 
  63. ^ «Avatar International Release Dates». foxinternational.com. Arkivert fra originalen 5. oktober 2009. Besøkt 1. august 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. oktober 2009. Besøkt 6. januar 2010. 
  64. ^ a b «Avatar». Filmweb. Besøkt 1. august 2016. 
  65. ^ Han Sunhee (5. februar 2010). «'Avatar' goes 4D in Korea». Variety. Arkivert fra originalen 10. februar 2010. Besøkt 1. august 2016. 
  66. ^ Dargis, Monohla (17. desember 2009). «A New Eden, Both Cosmic and Cinematic». New York Times. Besøkt 1. august 2016. 
  67. ^ «Avatar». British Board of Film Classification. Besøkt 1. august 2016. 
  68. ^ Rettig, Kristina (23. juli 2009). «James Cameron Previews 'Avatar'». Variety. Besøkt 2. august 2016. 
  69. ^ «Coca-Cola Zero Immerses in the World of Avatar». Progressive Grocer. 24. november 2009. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 1. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 15. august 2016. 
  70. ^ Elliott, Stuart (8. februar 2010). «Campaign Spotlight – This Campaign Is Wet (and Wild)». The New York Times. Besøkt 1. august 2016. 
  71. ^ a b Pettersen, Jonas (26. januar 2010). ««Avatar» er tidenes største kassasuksess». Verdens Gang. Besøkt 1. august 2016. 
  72. ^ Deprez, Esme E. (31. januar 2010). «'Avatar' Tops Box Office, Passes $2 Billion Worldwide (Update1)». Business Week. Bloomberg L. P. Arkivert fra originalen 22. april 2010. Besøkt 1. august 2016. 
  73. ^ Guinness rekordbok. 60 (2015 utg.). 2014. s. 160–161. ISBN 9781908843708. 
  74. ^ Gray, Brandon (26. januar 2010). «'Avatar' Is New King of the World». Box Office Mojo. Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 30. januar 2010. Besøkt 1. august 2016. 
  75. ^ «Filmtoppen - resultat». MedieNorge. Besøkt 1. august 2016.  Velg «2010» eller «alle år» i rullegardinen til høyre.
  76. ^ «Avatar». Rotten Tomatoes. Flixster. Besøkt 3. august 2016. 
  77. ^ Turan, Kenneth (17. desember 2009). «Review: 'Avatar'». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 20. desember 2009. Besøkt 3. august 2016. 
  78. ^ a b Wang-Naveen, Mala (17. desember 2009). «Avtar aldri». Aftenposten. Arkivert fra originalen 24. april 2010. Besøkt 3. august 2016. 
  79. ^ Eidsvåg, Bjørn (17. desember 2009). «Storslått øko-Tarzan». Adressa. Besøkt 3. august 2016. 
  80. ^ Corliss, Richard (17. mai 2012). «The 10 Greatest Movies of the Millennium (Thus Far)». Time. Besøkt 4. august 2016. 
  81. ^ «Top 25 Sci-Fi Movies of All Time». IGN. 17. september 2010. Arkivert fra originalen 4. desember 2010. Besøkt 4. august 2016. 
  82. ^ «The Golden Globe Awards 2010 Nominees». NBC. Besøkt 2. august 2016. 
  83. ^ «53rd Grammy Awards: Nominees og Winners». National Academy of Recording Arts og Sciences. Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 2. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. februar 2012. Besøkt 15. august 2016. 
  84. ^ «Film Awards Winners». British Academy of Film og Television Arts. Arkivert fra originalen 28. februar 2010. Besøkt 2. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. januar 2012. Besøkt 15. august 2016. 
  85. ^ «The 15th Critics' Choice Awards Nominees». Broadcast Film Critics Association. Arkivert fra originalen 17. februar 2013. Besøkt 2. august 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. desember 2012. Besøkt 15. august 2016. 
  86. ^ Cohen, David S. (24. juni 2010). «Saturn Awards open Pandora's box». Variety. Besøkt 2. august 2016. 
  87. ^ «'Avatar' Wins Six 'Lumiere Awards,' While 'Avatar' and 'Coraline' Win First-Ever '3D People's Choice Awards,' During Tonight's Presentation in Hollywood of First-Ever Honors from Newly Formed International 3D Society». Earth Times. 24. februar 2010. Arkivert fra originalen 30. oktober 2020. Besøkt 2. august 2016. 
  88. ^ «2010 Teen Choice Awards Winner announced». Entertainment Weekly. 9. august 2010. Besøkt 2. august 2016. 
  89. ^ Woerner, Meredith (2. juni 2009). «James Cameron's Na'vi Banshees Take Flight In The Avatar Video Game». io9. Arkivert fra originalen 5. juni 2009. Besøkt 1. august 2016. 
  90. ^ Avatar: A Confidential Report on the Biological and Social History of Pandora. ISBN 978-0-06-189675-0
  91. ^ James Cameron's Avatar: The Reusable Scrapbook. ISBN 978-0-06-180124-2
  92. ^ The Art of Avatar: James Cameron's Epic Adventure. ISBN 978-0-8109-8286-4
  93. ^ The Making of Avatar. ISBN 0-8109-9706-1
  94. ^ Lewis, Andy (22. august 2013). «James Cameron Spins Off 'Avatar' Book Series». The Hollywood Reporter. Besøkt 1. august 2016. 
  95. ^ «Avatar Earth Day RELEASE: James Cameron Film Comes Out On DVD, Inspires 'Home Tree' Earth Day 2010». Huffington Post. 21. april 2010. Arkivert fra originalen 27. april 2010. Besøkt 9. august 2016. 
  96. ^ «All-Time Best-Selling Blu-ray Titles in the United States». The Numbers. 25. januar 2015. Besøkt 9. august 2016. 
  97. ^ a b Fleming, Ryan (7. oktober 2010). «Avatar three-disc extended collectors set due in November». Digital Trends. Besøkt 9. august 2016. 
  98. ^ Russell, Mike (26. august 2010). «Interview with James Cameron on 'Avatar' re-release, BP oil spill – and much more». The Oregonian. Arkivert fra originalen 29. august 2010. Besøkt 9. august 2016. 
  99. ^ «Avatar 3D Blu-ray: Limited 3D Edition». Blu-ray.com. Besøkt 9. august 2016. 
  100. ^ Joffe, Josef (17. januar 2010). «Avatar: A shameful example of Western cultural imperialism». Die Zeit. Besøkt 8. august 2016. 
  101. ^ a b Cohen, Adam (25. desember 2009). «Next-generation 3-D medium of 'Avatar' underscores its message». The New York Times. Besøkt 8. august 2016. 
  102. ^ a b c Monbiot, George (11. januar 2010). «Mawkish, maybe. But Avatar is a profound, insightful, important film». The Guardian. Besøkt 8. august 2016. 
  103. ^ a b Podhoretz, John (28. desember 2009). «Avatarocious». The Weekly Standard. Arkivert fra originalen 13. september 2015. Besøkt 8. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. september 2015. Besøkt 15. august 2016. 
  104. ^ Adams, Sam (22. desember 2009). «Going Na'vi: Why Avatar's politics are more revolutionary than its images». The A.V. Club. 
  105. ^ White, Armond (15. desember 2009). «Blue in the face». New York Press. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. august 2016.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. desember 2009. Besøkt 15. august 2016. 
  106. ^ Keeton, P; Scheckner, P (2013). American War Cinema and Media since Vietnam: Politics, Ideology, and Class. Springer. ISBN 9781137277893. 
  107. ^ Pottinger, Lori (21. januar 2010). «Avatar: Should Brazil ban the film?». Huffington Post. Besøkt 8. august 2016. 
  108. ^ a b Boaz, David (26. januar 2010). «The right has Avatar wrong». Cato Institute. Los Angeles Times. Besøkt 8. august 2016. 
  109. ^ Barnet, Vern (16. januar 2010). «'Avatar' upends many religious suppositions». Charlotte Observer. s. 4E. 
  110. ^ Himsel, Angela (19. februar 2010). «Avatar meets Garden of Eden». Huffington Post. Besøkt 8. august 2016. 
  111. ^ Lassin, Arlene Nisson (29. desember 2009). «New movie Avatar shines light on Hindu word». Houston Chronicle. Besøkt 8. august 2016. 
  112. ^ Rajsekar, Priya (9. mars 2010). «An Irishwoman's diary». Irish Times. Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 8. august 2016. 
  113. ^ a b Shayon, Sheila (15. mars 2010). «Avatar in us all». Huffington Post. Besøkt 8. august 2016. 
  114. ^ Gregg Kilday (8. juli 2010). «'Avatar: Special Edition' for 3D theaters». The Hollywood Reporter. Arkivert fra originalen 11. juli 2010. Besøkt 14. august 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juli 2018. Besøkt 18. desember 2021. 
  115. ^ Katey Rich (2010). «What's New In The Avatar Special Edition, And Why You Should Go See It». Cinema Blend. Besøkt 14. august 2016. 
  116. ^ Cirque du Soleil. «Toruk: The story». Arkivert fra originalen 31. mars 2016. Besøkt 18. september 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. mars 2016. Besøkt 18. september 2016. 
  117. ^ Cody, Anthony (22. september 2011). «Disney to build Avatar attractions at its theme parks». The Telegraph. Besøkt 1. august 2016. 
  118. ^ a b «James Cameron nekter å forlate Pandora, og planlegger hele fire nye Avatar-filmer». Montages. 14. april 2016. Besøkt 15. august 2016. 
  119. ^ «James Cameron wants to prove Avatar success wasn’t 'some big fluke'». Entertainment Weekly. 11. desember 2015. Besøkt 15. august 2016. 
  120. ^ «James Cameron Planning 'Avatar' Trilogy». Yahoo!. 14. januar 2010. Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 15. august 2016. 
  121. ^ «BBC News – Sigourney Weaver Avatar 2 role confirmed». BBC News. 18. september 2011. Besøkt 15. august 2016. 
  122. ^ «James Cameron Has Found Avatar's Darth Vader: It's Stephen Lang». Deadline.com. 22. oktober 2013. Besøkt 15. august 2016. 
  123. ^ «Kate Winslet om bord på James Camerons Avatar-skute». Montages. 4. oktober 2017. Besøkt 7. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Avatar_(film)&oldid=24162085»