Gensløyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elementer av gensløyd

Gensløyd, genspleising, eller genmodifisering (genetisk modifisering, GM) omfatter endring av arveanleggene i en organisme: flytning av gener fra én organisme til en annen. Det er en teknikk for å endre arveanlegg, det vil si at eventuelle avkom vil få samme endring. Ordet genmanipulasjon betyr det samme, men er et verdiladet begrep da «manipulasjon» oppfattes som en umoralsk eller uetisk hensikt. Gensløyd er et norsk begrep ved at prosessen ofte innebærer å plukke fra hverandre deler av et DNA-molekyl og spleise delene sammen på en annen måte.

Gensløyd er en mer avansert måte å foredle på; ved tradisjonell foredling kan man ikke kun ta de gode gener og velge bort de dårlige. Ved gensløyd er man i stand til å velge ut bestemte egenskaper og sette dem inn i en annen art eller plate. I teorien er det mulig å genspleise en plante og et dyr, men det er ennå vanskelig ettersom jo mindre de to har til felles, desto mindre er sannsynligheten for at de vil være i stand til ta de nye celler til seg.

Ved gensløyd endres genene slik at genenes egenskaper også endres. Hvis man eksempelvis ønsker flere vitaminer i maten eller at maten skal holde seg lengre enn normalt setter man inn et gen som gjør at maten får disse egenskapene. Grunnen til at det er mulig ved hjelp av gensløyd å flytte gener fra mennesker, dyr, planter, og bakterier er at disse er laget av de samme stoffer. I Europa er det utbredt en forsiktig holdning til gensløyd, mens andre land, eksempelvis USA, har tatt i bruk genetisk modifisering i stor skala. Norge følger på dette området en forsiktighetsstrategi som kalles «føre var»-politikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]