Atmosfære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordens atmosfære gjør at himmelen ser blå ut om dagen (jfr. Rayleigh spredning).
Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning).
Denne artikkelen omhandler atmosfære generelt. For jordens atmosfære se Jordens atmosfære.

Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός [atmós], «damp» + σφαῖρα [spʰaíra], «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse. Gassene er tiltrukket av tyngdekraften til legemet, og holdt fast hvis tyngdekraften er stor nok og atmosfæretemperaturen er lav. Noen planeter består hovedsakelig av diverse gasser, og har dermed svært dype atmosfærer (se gasskjempe).

Jorda, Venus, Mars, Pluto og to av månene til de ytre planetene (saturnmånen Titan og neptunmånen Triton) har atmosfærer. I tillegg er kjempeplanetene i det ytre solsystemet (Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) hovedsakelig sammensatt av gasser. Andre legemer i solsystemet har ekstremt tynne atmosfærer: Månen (natriumgass), Merkur (natriumgass), jupitermånen Europa (oksygen) og jupitermånen Io (Svoveldioksid).

Jordatmosfæren er en særskilt atmosfære fordi den inneholder gasser skapt av livet på jorda; samtidig gjør den det mulig for liv å være til her.