Wellington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Panoramabilde av Wellington City, sett fra Mount Victoria om kvelden.
Wellington

Våpen

Land New Zealand New Zealand
Øy Nordøya
Region Wellington
Distrikt Wellington City
Lower Hutt City
Upper Hutt City
Porirua City
Areal 444 km²
Befolkning 386 000 (juni 2009)
Bef.tetthet 869,4 innb./km²

Wellington (Te Whanganui-a-Tara eller Poneke) 41°16′48″S 174°46′48″Øer hovedstaden i New Zealand og landets nest største urbane område. Wellington ligger på sørspissen av Nordøya i det geografiske sentrum av landet.

New Zealands største finansielle institusjoner er delt mellom Wellington og Auckland og noen organisasjoner har kontorer i begge byene. Wellington omtales ofte som New Zealands kulturelle senter. Spesielt kjent er byen for sin film- og teaterindustri. I tillegg har Wellington nasjonalmuseet (Museum of New Zealand), symfoniorkesteret (New Zealand Symphony Orchestra) og den kongelige new zealandske ballett (Royal New Zealand Ballet).

Byens kompakte kjerne rommer alt ifra kunst og kaféliv til et formidabelt natteliv tatt i betraktning byens størrelse.

Navn[rediger | rediger kilde]

Wellington ble navngitt til ære for Arthur Wellesley, den første hertugen av Wellington og seierherre i slaget ved Waterloo. Hertugens tittel kommer fra byen Wellington i det engelske grevskapet Somerset.

På maorispråket har Wellington to navn. Te Whanganui-a-Tara viser til Wellingtons havn og betyr "den store havnen til Tara". Det andre navnet Pōneke er ofte utelatt fordi mange mener at det ikke er noe annet enn en omskriving av havnens tidligere navn på engelsk, Port Nicholson. Wellington byråd bruker navnet Pōneke og hevder at det er mye eldre, og stammer fra + neke som betyr "samling om natten".

Et tredje navn som blir brukt når en snakker generelt om den sørlige delen av Nordøya er Te Upoko o te Ika, som betyr hodet til fisken og henviser til legenden om at Nordøya er en enormt stor fisk som ble dratt opp av havet av halvguden Maui.

Som i mange byer strekker Wellingtons tettbygde strøk seg godt utenom grensene til et enkelt administrasjonsområde. Stor-Wellington eller Wellington Region blir brukt om hele den bymessige delen, pluss deler av området kjent som Kapiti Coast, og over Rimutaka Range til Wairarapa.

Historie[rediger | rediger kilde]

Panorama over Wellington med taubanevogn.

Bosetting[rediger | rediger kilde]

Maoriene som opprinnelig bosatte seg i Wellingtondistriktet, kalte det Te Upoko o te Ika a Maui, som betyr "hodet til Mauis fisk". Legenden forteller at Kupe oppdaget og utforsket området rundt det 10. århundret.

Europeisk bosetting startet med ankomsten av en fortropp av New Zealand Company på skipet Tory, 20. september 1839, etterfulgt av 150 nybyggere ombord på skipet Aurora 22. januar 1840. Beretninger sier at nybyggerne bygde de første hjemmene sine ved "Britannia" (nå Petone) i det flate landskapet rundt munningen til elven Hutt River, men da dette viste seg å være både fuktig og for flomtruet, flyttet de til høyere lende. Wellington har en del svært bratte gater som går rett oppover bakkene. (Kan minne om Bergen, Norge, i så måte.)

Jordskjelv[rediger | rediger kilde]

Wellington ble sterkt skadet i en serie jordskjelv i 1848 og i et annet jordskjelv i 1855. 1855 (Wairarapa) skjelvet fant sted i en forkastingssone nord eller øst for Wellington. Det rangerer trolig som det sterkeste jordskjelvet i kjent New Zealandsk historie, med en estimert styrke på minst 8.2 på Richters skala.

Området har høy seismisk aktivitet selv etter New Zealandsk standard, med en hovedforkastingssone som går rett gjennom sentrum av byen, og flere andre i nærheten. Flere hundre mindre forkastingssoner er blitt identifiserte innenfor det bymessige området. Innbyggerne opplever flere jordskjelv hvert år, særlig i de høye kontorbyggene i byen kjennes dette godt.

Wellington som New Zealands hovedstad[rediger | rediger kilde]

Wellington ble offisiell hovedstad i 1865 etter Auckland som hadde vært hovedstad siden 1840. Parlamentet møtte første gang i Wellington i 1862, men byen ble ikke formelt hovedstad før noen år senere. En viktig årsak til at hovedstaden ble flyttet til sørenden av Nordøya var trolig å unngå at Sørøya med sine gullgruver skulle gjøre alvor av trusler om uavhengighet. Utsendinger fra Australia (valgt fordi de ble sett på som nøytrale), kom fram til at Wellington var et passelig sted på grunn av den gode havnen og den sentrale plasseringen. Parlamentet møtte første gang offisielt i Wellington 26. juli 1865. Folketallet i byen var da 4 900 (ref. Phillip Temple: Wellington Yesterday).

Government House, den offisielle residensen til Generalguvernøren, ligger like ved Basin Reserve, byens mest kjente cricketbane. Den offisielle residensen lå tidligere der The Beehive, «bikuben», administrasjonsfløyen til New Zealands parlamentsbygninger ligger i dag.

Lokalitet og demografi[rediger | rediger kilde]

Satellittfoto av Wellingtonregionen. (1) Wellington (2) Lower Hutt (3) Upper Hutt (4) Porirua

Wellington ligger på den sørvestre spissen av Nordøya ved Cookstredet, havstykket som skiller Nord- og Sørøya. På en klar dag er de snøkledde Kaikoura Ranges synlige tvers over stredet. Mot nord strekker de gylne strendene til the Kapiti Coast seg. Mot øst deler Rimutaka Range Wellington fra de vide slettene i Wairarapa, et vindistrikt som er verdsatt over hele verden.

Wellington er den sørligste hovedstaden i verden, og ligger ved den 41. breddegraden. Byen har en tettere bosetning enn de fleste andre byer i New Zealand, på grunn av det avgrensede byggeområdet som er tilgjengelig mellom havnen og åsene omkring. Ettersom byen ligger ved 41. breddegrad («de stormfulle førti») og fordi den er utsatt fra alle vindretninger i Cookstredet, kaller innbyggerne den for «Windy Wellington».

Mer enn i andre byer er livet i Wellington dominert av byen sitt sentrale forretningsstrøk. Om lag 62 000 mennesker arbeider i sentrum, bare 4000 færre enn i Aucklands forretningssentrum, selv om innbyggerantallet der er tre ganger det i Wellington. Wellingtons kulturelle og nattelivssentrum er konsentrert rundt Courtenay Place i den sørlige delen av sentrum, og gjør således den indre bydelen Te Aro til det fremste underholdningsområdet i New Zealand.

Wellington har den høyeste gjennomsnittsinntekten av de urbane områdene i New Zealand, og den største andelen av mennesker med høyere utdanning.

Byen er kjent for den vakre, naturlige havnen sin, og de grønne åssidene smykket med sammenvokste forsteder med hus i kolonistil. Byen sitt sentrale forretningsstrøk ligger like ved havnen Lambton Harbour, en arm av Wellington havn. Havnen ligger langs en aktiv forkastingssone som er særlig tydelig langs den vestlige kystlinjen. Landskapet på vestsiden av denne stiger bratt opp fra havet, og dette gjør at mange av forstedene til Wellington på denne siden ligger mye høyere enn bykjernen.

Øst for byen ligger Miramarhalvøya som er knyttet til resten av byen med en lav og smal landtunge ved Rongotai, der flyplassen (Wellington International Airport) ligger. Den trange innseilingen til Wellington ligger like øst for Miramarhalvøyen. Her ligger de farlige, grunne revene Barrett Reef der mange båter har forlist.

På åsen vest for sentrum ligger Victoria University og Wellingtons botaniske hage. En kan komme seg til begge steder med en kabelbane.

I havneområdet til Wellington ligger det tre øyer: Matiu/Somes Island, Makaro/Ward Island og Mokopuna. Bare Matiu/Somes Island er stor nok for bosetning. Den har blitt brukt som karantenestasjon for mennesker og dyr, og som interneringsleir under første og andre verdenskrig. Nå er øyen fredet og er et vernet tilholdssted for truede dyrearter, mye på samme måten som Kapiti Island lengre nord. Adgangen til øya er begrenset.

Byen har en årlig gjennomsnittlig nedbørsmengde på 1270 mm.

Commons Commons: Wellington – bilder, video eller lyd