Utvidet virkelighet
Utvidet virkelighet (engelsk: augmented reality, nynorsk: auka røynd) er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Man får et ekstra lag av informasjon. Den ekstra informasjonen vil typisk ikke erstatte virkeligheten, men utvide den på en eller flere måter.
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Det er to generelt aksepterte definisjoner av utvidet virkelighet. Begrepsapparat og distinksjoner har blitt noe diffust med innføring av flere applikasjoner som ligger i grenseland og som er overgangsformer.
En definisjon ble gitt av Ronald Azuma i 1997.[1] Azuma's definisjon sier at utvidet virkelighet kombinerer det virkelige og det virtuelle, at det er interaktivt i sanntid og at det oppfattes i 3D.
I 1994 definerte Paul Milgram og Fumio Kishino Milgrams Reality-Virtuality kontinuum.[2] De beskriver et kontinuum som strekker seg fra virkeligheten og til et rent virtuelt miljø. På denne aksen har de utvidet virkelighet (tett på virkeligheten) og utvidet virtualitet (tett på det rent virtuelle).
Dette kontinuum har siden blitt utvidet til et todimensjonalt plan med aksene virtualitet (virtuality) og medialitet (mediality).[3]
Origo i diagrammet er en uendret virkelighet. Langs den horisontale aksen V finnes virkelighet utvidet med for eksempel grafikk, men også grafikk utvidet med virkelighet. Graden av virtualitet øker mot høyre i grafen. Langs den vertikale aksen IM går graden av endring i virkelighet eller virtualitet eller en kombinasjon av disse. Graden av endring øker oppover aksen. Oppe til høyre i figuren vil vi finne virtuelle verdener som er kraftig endrede versjoner av virkeligheten.
Ved å introdusere begrepet medialitet så kan blandet virkelighet («mixed reality») håndteres som et særtilfelle av et mer sammensatt kontinuum. I tillegg kan også additive effekter introdusere og det kan introduseres multiplikative effekter (modulering) av forsvinnende virkelighet, gjerne ved at en får en gradvis blanding av virkelighet og virtualitet. En slik to-dimensjonal kontinuum-modell åpner for gradvise overganger og endring av dette i sanntid. Det utvidete rammeverket beskriver enheter som planmessig endrer representasjon av virkeligheten, samtidig som den også åpner for enheter som endrer representasjonen mer tilfeldig.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Fra TV er det kjent at show ofte blir spilt inn foran en green screen. Denne gjør det mulig å plassere TV-aktørene inn i et annet miljø. Spesielt ble dette kjent under finalen i Eurovision Song Contest 1996 hvor sendingen gikk fra et studio skapt virtuelt og som kun hadde elementer fra virkeligheten, det vil si programlederne. I dette tilfellet er vi høyt oppe til høyre i Milgram's Reality-Virtuality kontinuum.
Under sportssendinger vises ofte eksempler på utvidet virkelighet. For eksempel kan flagg tegnes ut på banene til de enkelte aktørene. Det er også vanlig å legge inn elementer for å vise hvordan konkurransedeltagere ligger an i forhold til tidligere rekorder, for eksempel ved å legge inn nedslag for tidligere bakkerekord i hoppbakker.
Militære anvendelser er flere, men kanskje mest kjent er Head-up display i kampfly. Fra tidlige versjoner hvo informasjonen kun fantes innenfor en liten skjerm er det nå vanlig å bruke hele eller store deler av førerkabinen for å vise slik informasjon. Slike aanvendelser ble også vanlig i sivil luftfart på syttitallet.[4]
Det finnes også utstyr som overlagrer bilder fra ett system med bilder fra et annet system og/eller virkeligheten selv. Et eksempel på et slikt system er IR head-up display for LANTIRN (Low Altitude Navigation and Targeting Infrared for Night). Dette systemet brukes for å gi kampfly kapasitet for oppdrag om natten og i usiktbart vær. Mer moderne systemer kan bruke billeddannende radarer.
I militære anvendelser er det også kjent systemer som utvider andre deler av virkeligheten enn de rent visuelle. Eksempler på slike er radarer som brukes for å påvise personell og som omformer personenes bevegelses mønster til modulerte hørbare signaler.
For mobiler lages det applikasjoner som kombinerer bilder tatt med kameraet i mobilen med ekstra informasjonslag. Wikitude er et eksempel på en mobilapp som kombinerer informasjon fra blant annet Wikipedia med slike bilder. En annen slik mobilapp lages av Gule Sider og presenterer ren kataloginformasjon som et ekstra lag i bildet. Turkamera viser norske stedsnavn som ekstra lag i bildet. Andre eksempler er Cyclopedia, Layar, Robotvision, m.fl. Slike mobilapplikasjoner er antatt å bli en av de største arenaene for utvidet virkelighet i fremtiden.[5]
Mer spesielle mobilapplikasjoner er i bruk for museer og lignende institusjoner hvor hele animasjoner om utstillingene kan vises oppå eller i tillegg til bilder tatt av gjenstandene.[6] Slike applikasjoner kan også lages for større utendørsutstillinger hvor det er uklart hvor personen vil stå i forhold til bygningsmasse og lignende. Det er også lagd slike for større bymiljøer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ R. Azuma, A Survey of Augmented Reality Presence: Teleoperators and Virtual Environments, pp. 355–385, August 1997.
- ^ P. Milgram and A. F. Kishino, Taxonomy of Mixed Reality Visual Displays Arkivert 3. november 2009 hos Wayback Machine. IEICE Transactions on Information and Systems, E77-D(12), pp. 1321-1329, 1994.
- ^ Mediated Reality with implementations for everyday life, 2002 August 6th, Presence Connect, the on line companion to the MIT Press journal PRESENCE: Teleoperators and Virtual Environments, MIT Press
- ^ Pope, Stephen. "The Future of Head-Up Display Technology." Aviation International News. Jan. 2006. 12 February 2007 [1]
- ^ ReadWriteWeb: Two New Apps Superimpose Wikipedia Over Your iPhone Camera View of the World
- ^ «Digi: Utvid ferieopplevelsen med norsk mobilapp». Arkivert fra originalen 11. juli 2010. Besøkt 10. juli 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Augmented reality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons