Steven Gerrard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Steven Gerrard
Steven George Gerrard
Steven Gerrard
Født 30. mai 1980 (34 år)
Whiston nær Liverpool, England
Kallenavn «Stevie G», «Captain Fantastic»
Høyde 185 cm
Posisjon Sentral, høyre midtbane eller anker
Hengende spiss
Klubbinformasjon
Spiller for Liverpool
Draktnr. 8
Ungdomsklubb
År
1987–1997
Klubber
Liverpool
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1998–​ Liverpool 475 (111)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1999 England U16 5 (0)
1998 England U18 2 (0)
1999 England U21 4 (1)
2000–2014 England 114 (21)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 12. mai 2014
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 25. juni 2014.

Steven George Gerrard (født 30. mai 1980 i Whiston nær Liverpool) er midtbanespiller og kaptein i Liverpool. Han spilte også for Englands herrelandslag i fotball, der han har 114 landskamper. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) i 2007.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Gerrard ble født i Whiston[1] Gerrard begynte med fotballag for sitt lokale lag Whiston Juniors, hvor han ble oppdaget av speidere fra Liverpool. Han ble tatt opp akademiet til «the Reds» allerede når han var 9 år gammel[2] Gerrard prøvde seg med treningsopphold hos flere klubber, når han var 14 år gammel, men han hadde ingen umiddelbar suksess. Han prøvespilte bl.a for klubber som Manchester United, som i sin biografi fra 2006 hevded var for å «presse Liverpool til å gi meg en ungdomskontrakt»[3]

Fotballklubb[rediger | rediger kilde]

Liverpool[rediger | rediger kilde]

Houllier (1998–2004)[rediger | rediger kilde]

Han signerte sin første profesjonelle kontrakt med Liverpool den 5. november 1997, allerede når Roy Evans var manager i klubben.[3]

Gerrard debuterte som 18-åring på førstelaget for Liverpool FC 29. november 1998, da han kom inn som innbytter i sluttminuttene for Vegard Heggem i hjemmekampen mot Blackburn[4]. Han fikk 13 kamper i sin debutsesong, da han fylte plassen til laget skadde kaptein Jamie Redknapp på midtbanen[2]. Han fikk også noen kamper på høyrekanten, men gjorde sjelden noe særlig bidrag[5].

Gerrard begynte å spille jevnlig sammen med Redknapp på den sentrale midtbanen i 1999-2000 sesongen. han kom inn som innbytter i Merseyside derby mot Everton, og erstattet Robbie Fowler i 2. omgang, men fikk sitt første røde kort i karrieren da han taklet Evertons Kevin Campbell like etterpå.[6] Senere i sesongen, skårte han sin første offisielle mål for laget i en 4–1-seier over Sheffield Wednesday.[7] Men han begynte etterhvert å merke konstante ryggplager, som sportskonsulent Hans-Wilhelm Müller-Wohlfahrt senere diagnostiserte som et resultat av for raskt vekst, sammen med for masse kamper under tenårene[3]. Han ble så plaget med lyskeskader som krevde fire ulike operasjoner[3].

Fri for skader, spilte han 50 kamper i alle turneringene i sesongen 2000–2001 og skårte 10 mål. Denne sesongen vant han også sine første store trofeer med Liverpool, da han var med å vinne både FA-cupen, Ligacupen og UEFA-cupen. Gerrard scoret det 2. målet da Liverpool vant 5–3 over Alaves i Uefa-cupfinalen 16. mai 2001. I sesongen etterpå vant han både Charity Shield og Super Cupen.

Etter et år som Liverpools visekaptein, erstattet Gerrard Sami Hyypiä som kaptein i oktober 2003, da manager Gérard Houllier sa at han så at Gerrard hadde vist lederskap allerede tidlig som spiller, men trengt å vokse[8] Han valgte å forlenge kontrakten sin med klubben, og signerte en ny fire års kontrakt[9].

Houllier gikk av som Liverpool manager etter en trofe-løs 2003–04 sesong, og Gerrard ble koblet med en overgang til Chelsea etter sesongens slutt. Han innrømmet selv at han ikke var «fornøyd med fremdriften Liverpool har gjort» og at han «for første gang i min karriere har jeg tenkt på muligheten for å flytte på meg»[10]. Til slutt avslo Gerrard et £20 millioner tilbud fra Chelsea, for å bli i Liverpool og deres nye manager Rafael Benítez.[11]

Benítez (2004-2010)[rediger | rediger kilde]

Liverpool var plaget med skader tidlig i 2004–05 sesongen, og en fotskade i september i en kamp mot Manchester United satte Gerrard på sidelinjen til sent i november. Han kom tilbake og skårte et avgjørende siste mål i de siste fem minuttene av gruppespillskampen i Mesterligaens gruppe A mot Olympiakos på Anfield 8. Desember 2004, og sikret dermed at Liverpool gikk videre til åttendedelsfinalen.[12] Han har selv sagt at dette var hans viktigste, om ikke hans beste, mål for Liverpool til dags dato[13]. Men senere i sesongen den 27. februar, skårte Gerrard et selvmål i finalen i ligacupen, som viste seg å være avgjørende da Liverpool tapte 3–2 for Chelsea.[14]

Liverpool fortsatte suksessen i Mesterligaen med å først slå Bayer Leverkusen 6-2 over to kamper i åttendedelsfinalen, før Juventus ble slått 2-1 sammenlagt i kvartfinale-kampene. Semifinale-kampene mot rivalene i Chelsea ble dramatiske; første kamp på Stamford Bridge 27. april endte 0-0[15]. Returkampen på Anfield ble et drama, der Luis Garcia skårte allerede etter 4 minutter, og kampen tilslutt endte 1-0 og «the Reds» gikk til sin første Mesterliga-finale på 20 år[16].

Mirakelet i Istanbul 25. mai 2005[rediger | rediger kilde]

25. mai 2005, da de røde fra Anfield snudde 0-3 til 3-3 på knappe fem minutter i Mesterliga-finalen, ble Gerrard en av de legendariske heltene i Liverpool, med bl.a. sitt 1–3-mål som han headet inn etter et innlegg fra Riise[17]. Like etterpå skårer Vladmir Smicer på et langskudd, bare to minutter etter Gerrards redusering.[17] Bare noen minutter etter dette, blir Gerrard fellt på vei mot mål av Gattuso, og Alonso, setter returen fra sitt eget straffespark[17]. Etter ekstraomganger og en dramatisk straffespark-konkurranse, der daværende Liverpool-keeper Jerzy Dudek utmerket seg, kunne Gerrard endelig, som Liverpool-kaptein, motta trofeet fra President i FIFA, Lennart Johansson til odel og eie etter Liverpools femte triumf i Mesterligaen. Han ble også kåret til banens beste i finalen, etter sin utrolige innsats[17].

Med referanse til sine kontraktsforhandlinger med Liverpool, sa Gerrard til media etter finalen: «How can I leave after a night like this?» [18] Men forhandlingene stoppet opp, og den 5. juli, etter at Liverpool avslo nok et tilbud fra Chelsea, avslo Gerrard et rekordhøyt kontraktstilbud på £100,000-i-uken. Liverpool chief executive Rick Parry innrømmet så at klubben hadde tapt Gerrard, og uttalte: «Now we have to move on. We have done our best, but he has made it clear he wants to go and I think it looks pretty final.»[19] Dagen etterpå signerte alikevel Gerrard en ny fireårs kontrakt, da Parry ga feilkommunikasjon skylden for sammenbruddet i samtalene[20][21]

Gerrard skårte 23 mål på 53 kamper i 2005–06 sesongen, og ble i april den første Liverpool-spiller siden John Barnes i 1988 som ble kåret til PFA Player of the Year.[22] 13. mai 2006 møttes West Ham United og Liverpool i FA-cup-finalen[23]. Nærmest som en reprise fra den magiske kvelden i Istanbul året før, var det West Ham som tre ganger tok ledelsen over Merseyside-laget[23]. Liverpool slo tilbake med skåringer av Djibril Cissé, etter pasning fra Gerrard, før Gerrard selv skårte to mål[23], det siste et langskudd fra 30 meter på overtid, som ga ekstraomganger og straffespark-konkurranse, der Liverpool til slutt vant 3–1. Kampen ble senere kalt for «The Gerrard Final». Målene hans gjorde han til den eneste spilleren som har skåret i både FA-cup. Ligacup, UEFA-cup og Mesterliga-finaler[24].

Steven Gerrard signerer autrografer foran en treningskamp mot Mainz 4. August 2006

Gerrard skårte sesongen etter på en straffe da Liverpool igjen slo ut ligarivalene Chelsea fra semifinalene i Mesterligaen_2006/2007 og sendte laget til sin andre Mesterliga-finale på tre sesonger, som de tapte 2-1 for Milan[25][26].

Foran sesongen 2007/2008 signerte Gerrard en forlengning av kontrakten sin frem til 2011[27].

Gerrard spilte sin 300. kamp i Premier League den 13. april 2008 i en kamp mot Blackburn Rovers, og skårte også det første målet[28][29], og endte sesongen med totalt 21 mål for alle turneringene, noe som var over hans total fra 2006/07-sesongen.

Gerrard måtte opereres pga skade ved begynnelsen av 2008–09 sesongen, men skaden var ikke alvorlig og han returnerte raskt[30]. Han skårte sitt 100. mål i karrieren i en seier i Mesterligaen over PSV[31]. Senere i sesongen, var han med å skåre flere viktige mål. Han gjorde bl.a to mål for de røde, derav et på straffe, i 4–0 seieren på Anfield mot Real Madrid i Mesterligaens åttendedelsfinale den 10. mars 2009.[32] Kampen mot det spanske storlaget var også Gerrard sin 100. kamp i en av europeiske turneringene[33]. Noen dager senere ble Gerrard igjen en av flere røde helter, da han satte inn det andre målet på straffe etter 44 minutt da Liverpool knuste Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009.[34] Den 22. mars 2009 skårte Gerrard så sitt aller første hattrick i Premier League, da Liverpool slo Aston Villa hele 5-0 hjemme på Anfield.[35]

3. april 2009 ble det klart at Gerrard var blitt enig med Liverpool FC om en kontraktsforlengelse på to år, helt frem til sommeren 2013.[36] Benitez kommenterte nyheten ved å si: «Dette er fantastiske nyheter for klubben. Steven har igjen vist prov på sin lojalitet, og det var en avtale det var lett å enes om. Så snart vi tilbød ham muligheten til å forlenge kontrakten, takket han ja. Det var ingen problemer i det hele tatt. Han ønsker å bli i klubben hele livet».[36]

Hodgson (2010-2011)[rediger | rediger kilde]

Steven Gerrard vendte tilbake til sin gamle rolle som sentral midtbanespiller da Roy Hodgson overtok som manager sommeren 2010. Hodgson gikk tidlig ut og sa at kapteinen ikke ville bli solgt[37].

Dalglish (2011-2012)[rediger | rediger kilde]

Gerrard etter å ha skåret et hat-trick i Merseyside derbyet i mars 2012

Våren 2011 undergikk Gerrard en operasjon, som gjorde ham uaktuell for spill de siste to månedene[38]. Han gjorde sin debut, med 15 minutters innbytte, mot Brighton i ligacupen i september.[39]. I sin andre kamp etter skadeavbrekket ble han byttet inn for Charlie Adam mot Everton, og fikk 23 minutter[40]. De vann 2-1 etter scoringer av Carroll og Suárez[40]. Gerrard sin første kamp fra start etter skaden, var først i oktober, i hjemmekampen mot Manchester United[41]. Gerrard skårte Liverpools eneste mål i kampen på et frispark, som endte 1–1[41].

Den 29. oktober måtte Gerrard igjen i behandling, nå for å fjerne en infeksjon i sin høyre ankel. Han mistet dermed flere seriekamper, samt to landskamper[42] Gerrard returnerte ikke til spill, før i kampen mot Blackburn den 26. desember 2011, når han kom inn som innbytter[43]. Fire dager senere kom han igjen inn som innbytter i hjemmekampen mot Newcastle og skårte 3-1 målet[44].

Senere i sesongen 2011/12, den 26. februar 2012, var han med å vinne klubben sitt første trofe siden 2006, da de vant ligacupen 2012 over Cardiff[45]. Kampen gikk til straffespark-konkurranse etter uavgjort etter forlening, og denne vant «Pool» 3-2, selv om Gerrard selv misset på den første av straffene[45].

På sin 400. Premier League-kamp for Liverpool, skårte Gerrard et hat-trick mot erkerivalene Everton i Merseyside derbyet den 13. mars 2012 på Anfield[46].

Rodgers (2012- )[rediger | rediger kilde]

7. plass (2012-2013)[rediger | rediger kilde]

Gerrard spilte sin 250. kamp som kaptein for Liverpool i den første kampen i 2012-13-sesongen med West Bromwich den 18. august, som endte med 3-0 tap[47] og ga dermed den nye manageren Brendan Rodgers en verst mulig start på sesongen[48]. Dette var starten på en dårlig Liverpool-periode med flere tap og uavgjorte kamper. Gerrard skårte sitt første mål i sesongen i 1-2 tapet hjemme mot rivalene i Manchester United.[49] Han fortsatte i neste kamp, ved å fremprovosere et selvmål i 5-2 seieren borte over Norwich City.[50] Den 9. desember 2012, skårte Gerrard selvmål i Liverpool 3-2 seier mot West Ham borte på Boleyn Ground[51]. Gerrard endte sesongen med 36 seriekamper og 9 seriemål, og Liverpool endte på 7. plass i serien.

Den 15. juli 2013 signerte Gerrard en forlengelse av kontrakten sin med Liverpool.[52] Senere de 3. august 2013, spilte Liverpool mot greske Olympiakos, laget som Gerrard skårte sitt mest berømte mål mot, på Anfield for Gerrards testimonial-kamp , der pengene som kom inn fra kampen gikk til Alder Hey Children's Charity[53] en veledighetsorganisasjon som Gerrard er en av grunnleggeren av.[54] Liverpool vant kampen 2–0, der spillere som Jamie Carragher og Robbie Fowler var med.

I gullkampen (2013-2014)[rediger | rediger kilde]

2013-2014 sesongen startet bedre enn den foregående, med flere viktige seire, bl.a i åpningskampen mot Stoke, og påfølgende kamper mot Aston Villa og Manchester United. I sesongens fjerde serierunde 16. september ledet Gerrard Liverpool som kaptein 400. gang i en 2–2 kamp borte mot Swansea City.[55] 5. oktober, skårte Gerrard i en 3-1 seier over Crystal Palace, og ble med det Liverpools første spiller noensinne til å skåre i 15 sesonger på rad, og slo dermed den forrige rekorden holdt av Liverpool legenden Billy Liddell.[56] Den 19. oktober 2013, skårte Gerrard sitt 100. mål i Premier League, på en straffe mot Newcastle United i 2–2 kamp.[57]

Den 16. mars 2014, skårte Gerrard på to straffer og bommet på en tredje i Liverpools 3–0 seier over Manchester United på Old Trafford.[58] Den 6. april, skårte han igjen på to straffer da Liverpool slo West Ham United 2–1 og gikk dermed til topps i Premier League med bare fem kamper igjen av serien. Disse målene gjorde også at han passerte Kenny Dalglish som Liverpools 6. mestskårende spiller noensinne.[59] Liverpool ledet serien når de skulle møte Chelsea hjemme på Anfield i den 3. siste kampen i sesongen 27. april 2014.[60] Gerrard datt, når han fikk en pasning, noe som lot Demba Ba skåre det første målet for Chelsea; der Chelsea til slutt vant 2-0, noe som betydde at Liverpools gullsjanser ikke lenger var opp til de selv.[60] Etter en uavgjortkamp mot Crystal Palace, svant håper om seriegull hen, og Manchester City vant Premier League 2013-2014. Gerrard avsluttet sesongen med 34 seriekamper og 13 seriemål.

2014-2015[rediger | rediger kilde]

Gerrard skårte også i 3-0 seieren borte over Tottenham, når han satte inn en straffe etter 49 minutter.[61] Denne skåringen betydde at Gerrard har skåret seriemål i 16 sesonger på rad i Premier League, kun debutsesongen gikk uten scoringer fra StevieG. Denne straffen var også hans 43. i klubbkarrieren, noe som var ny klubbrekord, en bedre enn danske Jan Mølby.[62]

Landslagsspill[rediger | rediger kilde]

Gerrard mot Franck Ribéry under EM 2012
Gerrard før kampen mot Italia i EM 2012
Gerrard passerer Daniele De Rossi under EM 2012

Gerrard debuterte mot Ukraina den 31. mai 2000, dagen etter sin 20. bursdag[63].

EM i fotball 2000[rediger | rediger kilde]

Sommeren etter sin debut, ble han plukket ut av landslagssjef og Liverpool-legende Kevin Keegan til den engelske troppen til EM i fotball 2000. Han spilte bare en av Englands tre kamper i Gruppe A, når han kom inn som innbytter i 1-0 seieren over Tyskland den 17. juni 2000. England røyk ut av turneringen etter å ha endt på 3. plass i gruppen etter å ha tapt de to andre kampene mot Portugal og Romania[64][65].

Kvalifisering til VM 2002[rediger | rediger kilde]

Gerrard skårte sitt alle første landslagsmål i den berømte 5-1 seieren over Tyskland i en kvalifiseringskamp til VM i fotball 2002 i september 2001, og selv om England gikk videre til sluttspillet, måtte Gerrard selv trekke seg fra troppen pga sine gjentatte skadeproblemer[66].

EM i fotball 2004[rediger | rediger kilde]

Gerrard skårte et mål i kvalifiseringskampene til EM, mot hhv Makedonia og et mål i en vennskapskamp mot Serbia og Montenegro før selve EM[67]. Gerrard ble tatt med av landslagssjef Sven-Göran Eriksson i troppen til EM. Han spilte samtlige av Englands tre kamper i Gruppe B mot Frankrike (tap 2-1), Sveits (seier 3-0) og Kroatia (seier 4-2). Gerrard skårte også det tredje målet i seieren over Sveits. England kom på andre plass i gruppen og møtte vinneren av Gruppe A i kvartfinalen, Portugal. Her stoppet det for England og Gerrard, han ble byttet ut etter 81 minutter, og England tapte kampen etter 6-5 i straffesparkkonkurransen[68].

VM i fotball 2006[rediger | rediger kilde]

Gerrard skårte to mål i kvalifiseringskampene til VM, mot hhv Østerrike[69] og Aserbajdsjan[70], samt et mål i en vennskapskamp mot Ungarn[71], før selve VM.

Gerrard ble igjen plukket ut av landslagssjef Eriksson til den engelske troppen til VM i fotball 2006. Dette var Gerrard sitt først verdensmesterskap som spiller. Han spilte samtlige av Englands tre kamper i Gruppe B mot Paraguay (seier 1-0), Trinidad og Tobago (seier 2-0) og Sverige (uavgjort 2-2). Gerrard skårte både mot Trinidad og Tobago og Sverige. England vant gruppen sin og møtte nr 2 i Gruppe A i åttendedelsfinalen, Ecuador. England vant 1-0, og møtte Portugal i kvartfinalen, som i EM i fotball 2004. Igjen gikk kampen til straffesparkkonkurranse, og engelskmennene ble sendt hjem. Gerrard var en av tre som misset på sin straffe.[72] Hsn endte opp som Englands mestskårende spiller i turneringen.

Kvalifisering til EM 2008[rediger | rediger kilde]

Gerrard ble utpekt til visekaptein av landslagssjef Steve McClaren[73], og mens han vikarierte som kaptein for John Terry, tapte England mot både Russland og Kroatia i kvalifiseringkampene til EM som stoppet sjansene for å komme til Euro 2008[74] Etter at landslaget fikk sin nye trener Fabio Capello tidlig i 2008, fikk Gerrard en kort periode som kaptein, før Capello igjen ga rollen tilbake til Terry[75]. Gerrard mistet like etterpå også rollen som visekaptein til Rio Ferdinand[76].

VM i fotball 2010[rediger | rediger kilde]

Gerrard bidro i Englands kvalifiseringskamper til VM, med å bl.a skåre 2 mål i 5-1 seieren over Kroatia[77]. John Terry ble erstattet av Rio Ferdinand som kaptein i 2010, etter avsløringer om utroskap[78] og Gerrard ble visekaptein igjen. Når det engelske laget dro til VM, var Gerrard den meste erfarne spilleren i troppen, med 80 landskamper bak seg. Under forberedelsene til VM i fotball 2010 i Sør-Afrika ble Ferdinand skadet, noe som betydde at Gerrard fikk rollen som kaptein av Capello for turneringen[79].

Han spilte samtlige av Englands tre kamper i Gruppe C mot USA (1-1), Algerie (0-0) og Slovenia (0–1). Gerrard skårte målet mot USA. England kom på andre plass i gruppen og møtte vinneren av Gruppe D i 8-dels finalen, Tyskland. I åttendedelsfinalen den 27. juni 2010, vant Tyskland tilslutt 4-1, og England måtte igjen dra tidlig hjem fra et VM i fotball.

EM i fotball 2012[rediger | rediger kilde]

Han ble utpekt som permanent kaptein av landslagets nye trener Roy Hodgson, før selve Euro 2012[80]. Dette var første gang at han ble utpekt direkte, og ikke var vikar.

Han var med i alle Englands tre kamper i Gruppe D mot Frankrike (1-1), Sverige (seier 3-2) og arrangørlandet Ukraina (seier 1-0). England vant gruppen og møtte nr. 2 i Gruppe C i sluttspillet, Italia. I kvartfinalen den 24. juni 2012, vant Italia tilslutt 4-2 i straffesparkkonkurransen. Gerrard stod for tre målgivende pasninger og ble utpekt som banens beste i to av kampene. Gerrard ble den eneste engelske spilleren som ble kåret i «UEFA Team of the Tournament».

VM i fotball 2014[rediger | rediger kilde]

Gerrard bidro i Englands kvalifiseringskamper til VM, han skårte bl.a i 4-0 seieren hjemme over Moldova, 2-0 seieren hjemme over Polen, og England vant dermed sin gruppe H, et poeng foran Ukraina, og var direkte kvalifisert til VM i fotball 2014.

Han fortsatte som kaptein for VM i fotball 2014. Han spilte de to første av Englands tre kamper i Gruppe D mot Italia (tap 1-2)[81] og Uruguay (tap 1-2).[82] I kampen mot Uruguay og lagkamerat Luis Suarez, viste en feilpasning fra Gerrard seg fatal, og ga Suarez muligheten til å settte inn seiersmålet. Etter at Costa Rica så slo Italia i sin inbyrdes kamp, betydde dette at England var ute av VM etter bare to kamper i gruppespillet.[83] Foran den siste og dermed (for England) ubetydelige kampen mot Costa Rica, benket landslagssjef Roy Hodgson Gerrard.[84]

Karrierestatistikk[rediger | rediger kilde]

Klubb[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter kamp spilt den 31. august 2014.

Klubb Sesong Liga Nasjonal Cup Liga Cup Kontinental Andre Totalt
Divisjon Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
Liverpool
England
1998–99[85] Premier League 12 0 0 0 0 0 1[a] 0 13 0
1999–2000[86] 29 1 2 0 0 0 31 1
2000–01[87] 33 7 4 1 4 0 9[a] 2 50 10
2001–02[88] 28 3 2 0 0 0 15[b] 1 45 4
2002–03[89] 34 5 2 0 6 2 11[b] 0 1 0 54 7
2003–04[90] 34 4 3 0 2 0 8[a] 2 47 6
2004–05[91] 30 7 0 0 3 2 10[b] 4 43 13
2005–06[92] 32 10 6 4 1 1 12[b] 7 2 1 53 23
2006–07[93] 36 7 1 0 1 1 12[b] 3 1 0 51 11
2007–08[94] 34 11 3 3 2 1 13[b] 6 52 21
2008–09[95] 31 16 3 1 0 0 10[b] 7 44 24
2009–10[96] 33 9 2 1 1 0 13[b] 2 49 12
2010–11[97] 21 4 1 0 0 0 2[a] 4 24 8
2011–12[98] 18 5 6 2 4 2 28 9
2012–13[99] 36 9 1 0 1 0 8[a] 1 46 10
2013–14[100] 34 13 3 1 2 0 39 14
2014–15 3 1 0 0 0 0 0 0 3 1
Totalt i karrieren 478 112 39 13 27 9 124 39 4 1 672 174
  1. ^ a b c d e Kamper i UEFA Europa League
  2. ^ a b c d e f g h Kamper i UEFA Champions League

A-landslaget[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter kamp spilt den 24. juni 2014.[101]

A-landslag År Vennskapskamper Kvalifiseringskamper Sluttspillkamper Totalt
Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
England 2000 1 0 0 0 1 0 2 0
2001 1 0 5 1 6 1
2002 2 0 3 1 5 1
2003 3 1 5 0 8 1
2004 4 0 2 1 4 1 10 2
2005 3 0 5 1 8 1
2006 5 1 3 1 5 2 13 4
2007 3 0 8 2 11 2
2008 5 1 2 1 7 2
2009 2 0 5 2 7 2
2010 5 2 3 0 4 1 12 3
2011 0 0 0 0 0 0
2012 3 0 4 0 4 0 11 0
2013 3 0 5 2 8 2
2014 3 0 0 0 3 0 6 0
Totalt 43 5 50 12 21 4 114 21

Meritter[rediger | rediger kilde]

Liverpool

Personlige utmerkelser

  • FWA Footballer of the Year: 2009
  • PFA Player of the Year: 2006
  • PFA Young Player of the Year: 2001
  • PFA Fans' Player of the Year: 2001, 2009
  • PFA Team of the Year: 2001, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009
  • Premier League Player of the Month Award: Mars 2001, Mars 2003, Desember 2004, April 2006, Mars 2009
  • Standard Chartered Player of the Month Award: Mars 2012
  • Toppskårer Liverpool: 2004–05, 2005–06, 2008–09
  • Ballon d'Or Bronze Award (1): 2005
  • UEFA Club Footballer of the Year: 2005
  • UEFA Champions League Final Man of the Match: 2005
  • UEFA Euro Team of the Tournament: 2012
  • UEFA Team of the Year: 2005, 2006, 2007
  • FIFA/FIFPro World XI: 2007, 2008, 2009
  • FA Cup Final Man of the Match: 2006
  • Goal of the Season: 2006
  • England Player of the Year: 2007
  • Member of the Order of the British Empire: 2007
  • Honorary Fellowship from Liverpool John Moores University: 2008
  • BBC Sports Personality of the Year Award – 3rd Place: 2005

Utenom fotball[rediger | rediger kilde]

Gerrard var involvert i en episode den 28. desember 2008, på nattklubben Lounge Inn i Southport.[102] Liverpool-kapteinen ble arrestert, og ble sammen med to andre personer tiltalt for vold og overgrep.[102] Den 20. mars 2009 ble det klart at Gerrard ikke ville bli tiltalt for overfall, mens tiltalten om å ha vært i et slagsmål forble.[103] I et rettsmøte den 3. april 2009 erklærte Gerrard seg ikke skyldig i tiltalen om å ha vært involvert i slagsmål.[104]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Gerrard begynte som back først på Liverpools førstelag, selv om han egentlig var midtbanespiller. Han imponerte, uavhengig om han spilte som høyre- eller venstreback. Mange mente han i de kampene han spilte back var ligaens beste i denne posisjonen.[105]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) Hugman, Barry J. (2005). The PFA Premier & Football League Players' Records 1946–2005. Queen Anne Press. s. 232. ISBN 1-85291-665-6. 
  2. ^ a b (en) «1st Team squad profiles: Steven Gerrard». Liverpool FC. 30. juli 2008. Besøkt 19. desember 2008. 
  3. ^ a b c d Gerrard, Steven (2006). Gerrard: My Autobiography. Bantam Press. s. 10–14. ISBN 0-593-05475-X. 
  4. ^ (en) Kay, Oliver (28. november 2008). «Steven Gerrard completes decade at Liverpool». The Times. Besøkt 19. desember 1998. 
  5. ^ (en) Rich, Tim (29. november 2008). «A decade of Gerrard: from skinny lad to the hero of Anfield». London: The Guardian. Besøkt 19. desember 2008. 
  6. ^ (en) «Blue delight as three sent off». BBC Sport. 27. september 1999. Besøkt 19. desember 2008. 
  7. ^ (en) «Youth steals the show at Anfield». BBC Sport. Besøkt 19. desember 2008. 
  8. ^ (en) «Gerrard named Reds captain». BBC Sport. 15. oktober 2003. Besøkt 19. august 2008. 
  9. ^ (en) «Steven Gerrard profile». The Liverpool Echo. 4. juni 2005. 
  10. ^ (en) Fifield, Dominic (29. juni 2004). «Benítez boost as Gerrard stays at Liverpool». The Guardian. Besøkt 19. desember 2008. 
  11. ^ (en) Lovejoy, Joe (20. april 2008). «Chelsea eye Steven Gerrard bid as title race heads for dramatic finish». The Times. Besøkt 19. desember 2008. 
  12. ^ (en) «Liverpool 3–1 Olympiakos». BBC Sport. 8. desember 2004. Besøkt 19. desember 2008. 
  13. ^ (en) Kay, Oliver (9. desember 2004). «Gerrard opens Euro tunnel». The Times. 
  14. ^ (en) «Liverpool 2–3 Chelsea». BBC Sport. 27. februar 2005. 
  15. ^ (no) «Chelsea - Liverpool 0-0 (0-0)». Liverpool.no. 27. april 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  16. ^ (no) «Liverpool - Chelsea 1-0 (1-0)». Liverpool.no. 3. mai 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  17. ^ a b c d (no) Flatin, Torbjørn (25. mai 2005). «AC Milan - Liverpool 3-3 (2-3 str.) (3-0)». Liverpool.no. Besøkt 26. november 2012. 
  18. ^ (en) «Gerrard could stay after Euro win». BBC Sport. 26. mai 2006. Besøkt 26. november 2012. 
  19. ^ (en) «I want to leave Anfield – Gerrard». BBC Sport. 5. juli 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  20. ^ (en) «Gerrard in shock Liverpool U-turn». BBC Sport. 6. juli 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  21. ^ (en) «Gerrard & Carragher extend deals». BBC Sport. 8. juli 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  22. ^ (en) «Gerrard named player of the year». BBC Sport. 23. april 2006. Besøkt 26. november 2012. 
  23. ^ a b c (no) Flatin, Torbjørn (13. mai 2006). «Liverpool - West Ham 3-3 (1-2)». Liverpool.no. Besøkt 26. november 2012. 
  24. ^ (en) Prentice, David (3. oktober 2008). «Rafa Benitez is the man behind Steven Gerrard's 100». The Liverpool Echo. Besøkt 26. november 2012. 
  25. ^ (en) Phillips, Owen (1. mai 2007). «Liverpool 1–0 Chelsea (Agg: 1–1)». BBC Sport. Besøkt 26. november 2012. 
  26. ^ (en) McCarra, Kevin (24. mai 2007). «Brave Liverpool out of luck as Inzaghi inflicts Milan's revenge». The Guardian. Besøkt 26. november 2012. 
  27. ^ (no) «StevieG og Carra til 2011». Liverpool.no. 4. juni 2006. Besøkt 26. november 2012. 
  28. ^ (en) Doyle, Ian (14. april 2008). «Liverpool 3, Blackburn 1: Post Match Analysis». The Liverpool Daily Post. Besøkt 28. november 2012. 
  29. ^ (en) Barrett, Tony (14. april 2008). «Steven Gerrard's joy at 300 league appearances for Liverpool». Liverpool Echo. Besøkt 28. november 2012. 
  30. ^ Pearson, James (29. august 2008). «Gerrard set for surgery». Sky Sports. Besøkt 28. november 2012. 
  31. ^ (en) Neale, Richard (1. oktober 2008). «Gerrard scores 100th goal for Liverpool». The Times. Besøkt 28. november 2012. 
  32. ^ (no) «Liverpool Live Liverpool - Real Madrid 4-0 (2-0)». Liverpool.no. 10. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009. 
  33. ^ (en) Kay, Oliver (11. mars 2009). «Fernando Torres sets tone for Liverpool to progress in imperious style». The Times. Besøkt 28. november 2012. 
  34. ^ (no) «Liverpool Live Man Utd - Liverpool 1-4 (1-2)(2-0)». Liverpool.no. 14. mars 2009. Besøkt 3. april 2009. 
  35. ^ (no) «Liverpool Live: Liverpool - Aston Villa 5-0 (3-0)». Liverpool.no. 22. mars 2009. Besøkt 3. april 2009. 
  36. ^ a b (no) Kvande, Einar (3. april 2009). «Gerrard rød til 2013». Liverpool.no. Besøkt 3. april 2009. 
  37. ^ (en) «Gerrard and Torres staying at Liverpool - Hodgson». BBC Sport. 16. juli 2010. Besøkt 28. november 2012. 
  38. ^ (en) Short, Paul (31. juli 2011). «Gerrard out for six weeks with injury». The Independent. Besøkt 28. november 2012. 
  39. ^ (no) «Brighton - Liverpool». Liverpool.no. 21. september 2011. Besøkt 28. november 2012. 
  40. ^ a b (no) «Everton - Liverpool». Liverpool.no. 1. oktober 2011. Besøkt 28. november 2012. 
  41. ^ a b (no) «Liverpool - Manchester United 1-1». Liverpool.no. 15. oktober 2011. Besøkt 28. november 2012. 
  42. ^ (en) «Gerrard ankle placed in cast». Soccernet. 1. november 2011. 
  43. ^ (no) «Liverpool - Blackburn 1-1». Liverpool.no. 26. desember 2011. Besøkt 28. november 2012. 
  44. ^ (no) «Liverpool - Newcastle 3-1». Liverpool.no. 30. desember 2011. Besøkt 28. november 2012. 
  45. ^ a b (no) Rabben, Marius (26. februar 2012). «Cardiff - Liverpool 2-2 (e.e.o. , 2-3 str.)». Liverpool.no. Besøkt 28. november 2012. 
  46. ^ (no) «Liverpool - Everton 3-0». Liverpool.no. 13. mars 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  47. ^ (no) «"West Bromwich - Liverpool 3-0"». Liverpool.no. 18. august 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  48. ^ (en) «"West Brom give new Liverpool manager Brendan Rodgers nightmare start"». Guardian. 18. august 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  49. ^ (no) «Liverpool - Man Utd 1-2». Liverpool.no. 23. september 2012. Besøkt 18. august 2014. 
  50. ^ (no) Kvande, Einar (29. september 2012). «Norwich - Liverpool 2-5». Liverpool.no. Besøkt 18. august 2014. 
  51. ^ (no) «West Ham - Liverpool 2-3». Liverpool.no. 9. desember 2012. Besøkt 18. august 2014. 
  52. ^ (en) «Gerrard signs contract extension». Liverpool F.C. 15. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013. 
  53. ^ (en) «Steven Gerrard donates £500k from testimonial to children's hospital». inside World Soccer. 7. desember 2013. 
  54. ^ Gerrard named Founding Partner of Alder Hey Children's Charity. Alder Hey Charity.
  55. ^ (no) «Swansea - Liverpool 2-2». Liverpool.no. 16. september 2013. Besøkt 18. august 2014. 
  56. ^ (en) "In pictures: Gerrard scores for record 15th successive season". Liverpool Echo.
  57. ^ (no) «Newcastle - Liverpool 2-2». Liverpool.no. 19. oktober 2013. Besøkt 18. august 2014. 
  58. ^ (no) Rabben, Marius (16. mars 2014). «Man Utd - Liverpool 0-3». Liverpool.no. Besøkt 18. august 2014. 
  59. ^ (en) «West Ham 1-2 Liverpool». BBC. 6. april 2014. Besøkt 14. april 2014. 
  60. ^ a b (no) «Liverpool - Chelsea 0-2». Liverpool.no. 27. april 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  61. ^ (no) «Kampreferat: Tottenham - Liverpool 0-3». Liverpool.no. 31. august 2014. Besøkt 31. august 2014. 
  62. ^ (no) «Moreno stjal showet i Balotellis debut». VG. 31. august 2014. Besøkt 31. august 2014. 
  63. ^ (en) «Victorious farewell for England». BBC Sport. 31. mai 2000. Besøkt 28. mai 2007. 
  64. ^ (en) «Keegan names Euro 2000 squad». BBC Sport. 1. juni 2000. 
  65. ^ (en) «England beat Germany – at last». BBC Sport. 17. juni 2000. 
  66. ^ (en) «Gerrard ruled out of World Cup». BBC Sport. 14. mai 2002. 
  67. ^ (en) «Profile: Steven Gerrard». the FA. Besøkt 29. november 2012. 
  68. ^ (en) «Portugal break England hearts». BBC Sport. 24. juni 2004. 
  69. ^ (en) «Austria 2-2 England». BBC Sport. 4. september 2004. Besøkt 29. november 2012. 
  70. ^ (en) «England 2-0 Azerbaijan». BBC Sport. 30. mars 2005. Besøkt 29. november 2012. 
  71. ^ (en) «England 3-1 Hungary». BBC Sport. 30. mai 2006. Besøkt 29. november 2012. 
  72. ^ (en) «England beaten on penalties again». BBC Sport. 1. juli 2006. 
  73. ^ (en) «Terry named new England skipper». BBC Sport. 10. august 2006. 
  74. ^ (en) Stevenson, Johnathon (21. november 2007). «England 2–3 Croatia». BBC Sport. 
  75. ^ (en) «Capello names Terry as captain». The Independent. 19. november 2008. 
  76. ^ (en) Pearson, James (13. desember 2007). «Terry keen to keep armband». Sky Sports. 
  77. ^ (en) McNulty, Phil (9. september 2009). «England 5–1 Croatia». BBC Sport. 
  78. ^ (en) «Rio Ferdinand out of England World Cup squad». BBC Sport. 4. juni 2010. Besøkt 11. juli 2010. 
  79. ^ (en) «Rio Ferdinand out of England World Cup squad». BBC Sport. 4. juni 2010. 
  80. ^ (en) «England Euro 2012 squad: Steven Gerrard named captain». BBC Sport. 16. mai 2012. 
  81. ^ (no) «- Skuffende resultat, men god opptreden». Liverpool.no. 15. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  82. ^ (no) «Suarez senket England». Liverpool.no. 19. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  83. ^ (no) «England ute av VM». Liverpool.no. 20. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  84. ^ (no) «Gerrard på benken». Liverpool.no. 23. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  85. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 1998-99». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  86. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 1999-2000». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  87. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2000-2001». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  88. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2001-2002». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  89. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2002-2003». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  90. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2003-2004». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  91. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2004-2005». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  92. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2005-2006». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  93. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2006-2007». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  94. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2007-2008». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  95. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2008-2009». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  96. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2009-2010». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  97. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2010-2011». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  98. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2011-2012». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  99. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2012-2013». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  100. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2013-2014». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  101. ^ Steven Gerrard på National-Football-Teams.com
  102. ^ a b (no) «Gerrard i forhørsretten i morgen». Liverpool.no. 22. januar 2009. Besøkt 3. april 2009. 
  103. ^ (no) Kvande, Einar (20. mars 2009). «Gerrard ikke lenger tiltalt for overfall». Liverpool.no. Besøkt 3. april 2009. 
  104. ^ (no) Kvande, Einar (3. april 2009). «Gerrard erklærte seg ikke skyldig». Liverpool.no. Besøkt 3. april 2009. 
  105. ^ Nettavisen.no – Englands viktigste spiller 03.06.06

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Steven Gerrard – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Steven Gerrard – sitater