Verdensmesterskapet i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For mesterskapet i 2014, se VM i fotball 2014
Dette er verdensmesterskapet i fotball for menn. For mesterskapet for kvinner, se VM i fotball for kvinner
Verdensmesterskapet i fotball
FIFA Logo (2010).svg
Idrett Fotball
Stiftet 1930
Første sesong 1930
Forbund FIFA
Verdensdel(er) Alle (internasjonal)
Antall lag 32 (sluttspill)
204 (kvalifisering til VM i 2010)
Turneringsformat Round robin
(8 grupper med 4 lag hver)
Utslagsspill
(f.o.m. åttendedelsfinaler)
Regjerende mester Tyskland Tyskland (4. tittel)
Flest titler Brasil Brasil (5 titler)
Offisiell nettside fifa.com
Fotball VM i fotball 2014

Verdensmesterskapet i fotball for menn arrangeres hvert fjerde år av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hver gang siden 1930, med unntak av 1942, under andre verdenskrig, og 1946, da de færreste lagene hadde hentet seg etter krigen. Regjerende verdensmester, fra VM i 2014, er Tyskland.

Med unntak av det første mesterskapet, der medlemmene ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifisering. Det er nå 32 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert vertslandet, to om det er delt mesterskap. Kvalifiseringen foregår varierende i de seks underavdelingene til FIFA: AFC (omtrent Asia og Australia), CAF (Afrika), CONCACAF (Nord-Amerika og de karibiske øyer pluss Guyana, Surinam og Fransk Guyana), CONMEBOL (resten av Sør-Amerika), OFC (Oseania bortsett fra Australia) og UEFA (Europa og Israel, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan og Kypros).

Av de ulike landslagene er Brasil i en særstilling, ikke bare er landet historiens mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, men landet er også det eneste i verden som har maktet å kvalifisere seg til alle VM-sluttspill siden starten. En av grunnene skyldes at flere europeiske land anså reisen til Uruguay i en tid der kommersiell flyving var underutviklet som for lang for at det var verd bryet. I tillegg var England i uenigheter med FIFA om finansiering av amatørspillere, Argentina valgte også å bli hjemme i 1934 og 1938 og Vest-Tyskland og Øst-Tyskland fikk ikke delta i 1950 som følge av andre verdenskrig. I tillegg er det en noe enklere jobb å kvalifisere seg fra Sør-Amerika, da CONMEBOL bare har ti medlemsland. Likevel er det en merkbar innsats. På «andreplass» har Tyskland kvalifisert seg til samtlige mesterskap de har kunnet spille, og dermed bare vært borte fra VM i 1930, som de takket nei til, og i 1950, der de ikke fikk delta. Italia har også vært i samtlige VM bortsett fra to, i 1930, der de takket nei, og i 1958 der de ikke kvalifiserte seg.

I tillegg til Brasils fem gull, har Italia fire gull, Tyskland har tre, Argentina og Uruguay har to og England, Frankrike og Spania har ett hver. Brasil, Spania og til dels Argentina er de eneste som har vunnet VM i en annen verdensdel (Argentina vant i Mexico, som er del av Nord-Amerika, som stort sett regnes som en annen verdensdel enn Sør-Amerika). Av disse tre er Argentina den eneste som har vunnet VM på hjemmebane enda alle tre har arrangert, og Spania den eneste som ikke har vunnet på eget kontinent.

Historie[rediger | rediger kilde]

VM Nyvinning Utdatert nyvinning
1934 Rent cupspill i turneringen
1950 Gruppespill
1958 Ekstraomgang i gruppespill sløyfes
1962 Målgjennomsnitt skiller lag på lik poengsum i stedet for omkamp.
1970 Gule og røde kort innføres
Målforskjell tar over for målgjennomsnitt.
1974 Gruppevinnere går til nye grupper
1978 Straffesparkkonkurranse[1]
1986 24 lag
Gjeninnføring av cupspill etter gruppespill
De fire beste treerne gikk videre
1990 Flest scorede mål etter målforskjell
1994 3 poeng for seier
1998 32 lag
Bare de to beste i hver gruppe gikk videre
Golden Goal
2002 Tittelforsvarer er ikke automatisk kvalifisert til neste VM.

Den første kampen mellom to landslag ble spilt mellom England og Skottland i 1870. To år senere ble den første offisielle kampen spilt mellom dem. De to var en stund de eneste landslagene i verden, men etter hvert kom også Wales og Irland. Da de fire lands forballforbund ble enige om samme regler, ble det spilt turneringer dem imellom, det såkalte British Home Championship, omtrent «Det britiske innenriksmesterskapet». FIFA ble dannet i 1904, og i 1906 kom England med. Det første arrangementet FIFA sto bak var Fotball under Sommer-OL 1908, der landene stilte med tilnærmet førstelag. Det ble tilsammen fem lag som stilte, Frankrike, Danmark, Storbritannia, Sverige og Nederland. FIFA fikk også medlemmer fra Sør-Amerika i tiden rett før eller under første verdenskrig.

OL ble stadig mer populært, og særlig OL i 1920 ble et stort mesterskap. Imidlertid dukket også problematikken opp i forhold til profesjonelle og amatørspillere. England krevde at en spiller som fikk noen form for kompensasjon utover nødvendige utgifter skulle anses som profesjonell. FIFA var uenig, og dette igangsatte stridigheter mellom FIFA og England som medførte at England ot de andre britiske lagene trakk seg fra FIFA i 1928. Innen den tiden hadde FIFA forstått at begrensningene som lå i OLs idealer om amatører var en hemsko, og de igangsatte sitt første VM.

Uruguay ble tildelt mesterskapet foran Spania, Nederland, Italia og Sverige, da de var dobbelt regjerende olympiske mestre og hadde hundreårsjubileum for uavhengigheten. På grunn av den dyre og lange reisen, var det ingen europeiske lag som virket interessert, og FIFAs leder Jules Rimet måtte be Belgia, Frankrike, Romania og Jugoslavia om å bli med. Uruguay ble verdensmester på hjemmebane, med USA som beste ikke-søramerikanske lag og Jugoslavia som beste europeiske lag. Ingen lag fra Afrika, Asia eller Oseania stilte. Tilsammen 13 lag stilte, og de ble delt inn i fire grupper, der gruppevinnerne møttes i semifinaler.

Under VM i Italia i 1934 ble oppmøtet blant europeiske lag større, mens de regjerende mesterne ble igjen i Uruguay. Mer kontroversielt enn det var at flere land anså VM for å ha vært diktert av Benito Mussolini, og at bestikkelse av dommere i stor grad tillot tøft italiensk spill mot Spania, Østerrike og Tsjekkoslovakia.[2] Imidlertid inkluderte VM for første gang et afrikansk lag, Egypt. Det ble tilsammen 16 lag som stilte, og turneringen ble spilt som en ren cup, der man begynte med åttendedelsfinale.

VM i Frankrike fire år senere inkluderte det første laget fra de karibiske øyer, Cuba og det første asiatiske laget, Nederlandsk India (nå Indonesia). Til gjengjeld var Brasil det eneste laget fra Sør-Amerika som stilte. Som i Italia fire år tidligere ble også dette en utslagsrunde. Det var 16 lag som skulle stille, men Østerrike fikk sitt medlemskap inndratt etter Anschluss. Italia vant igjen, og forsvarte dermed sitt VM-gull

Andre verdenskrig stoppet VM i 1942 og 1946, og i forkant av VM i Brasil i 1950 ble det bestemt at Tyskland og Japan ikke kunne være med. Imidlertid fikk Italia og Østerrike lov til å være med. Argentina, Ecuador og Peru trakk seg under kvalifiseringen til VM, noe som betydde at de gjenværende lagene kvalifiserte seg automatisk, Brasil som vert, og Paraguay, Bolivia og Uruguay (Venezuela stilte ikke før 1966). Flere andre lag trakk seg også, stort sett på grunn av økonomiske problemer. Det ble til slutt 14 lag etter at kvalifiserte India og Frankrike, som begge kvalifiserte seg etter at andre lag hadde trukket seg, trakk seg etter at oppsettet var igang. Brasil hadde delvis foreslått delvis forlangt at VM skulle spilles i grupper,, slik at alle lag var garantert minst tre kamper, og at det ville gi flere kamper. Etter nøling godtok FIFA dette, og dette ble systemet med variasjoner siden. I gruppespillkampene ble kamper som endte uavgjort fortsatt med ekstraomganger. Selve turneringen ble vunnet av Uruguay noe overraskende ved å slå hjemmefavoritten i finalen. På tross av at mange nye lag kvalifiserte seg, var det bare England som debuterte i 1950.

I VM i 1954 deltok landene bak Jernteppet, og også Sør-Korea. I et engangsforsøk ble det innført en regel om å seede lagene slik at de to beste i en gruppe ikke møttes, og heller ikke de to dårligste. Tyskland var tilbake etter utestengelsen, og de vant VM for første gang. I Neste VM ble seedingen droppet, og i tillegg ble også ekstraomganger i gruppespill sløyfet. Målgjennomsnitt ble introdusert, men bare mellom de to beste, eller etter at det hadde vært spilt en utslagskamp mellom lagene med like mange poeng. Dette medførte at Nord-Irland, med langt dårligere målgjennomsnitt enn Tsjekkoslovakia, kom foran Tsjekkoslovakia etter å ha slått dem i utslagskamp. Ungarn tapte på samme måte mot Wales.

Da VM i 1962 ble lagt til Chile ble det første gangen at et VM ble arrangert i Sør-Amerika uten at det medførte at land trakk seg. I Europa var det bare Romania som trakk seg. Formatet var som i Sverige, bare med målgjennomsnitt som skilte på lik poengsum. Argentina tapte for England på denne måten. Ekstraomganger på en halv time gjaldt i samtlige utslagskamper, og i samtlige kamper unntatt finalen ble vinneren etter eventuelt uavgjort etter utslagskampene valgt gjennom loddtrekning.

I VM i 1966 ble det ingen nyvinninger, men i VM i 1970 ble gule og røde kort inkludert for første gang i VM. Advarsler og utvisninger hadde eksistert før, men de symbolske kortene var ikke med før i denne turneringen. Målgjennomsnitt ble erstattet av målforskjell. I VM i 1974 gikk gruppevinnerne til nye grupper. Dette formatet ble stående til og med VM i 1982. I 1974 deltok også Australia, og dermed var samtlige kontinenter representert. I VM i 1978 ble straffesparkkonkurranse inkludert i VM etter uavgjort etter ekstraomganger for å erstatte loddtrekning. I VM i 1982 ble antall lag øket fra 16 til 24. Ellers var systemet en variant av det doble gruppespillformatet som dukket opp i 1974.

I VM i 1986 ble imidlertid andrerundegruppespill sløyfet, og VM gikk tilbake til åttendedelsfinaler etter gruppespill. I 1990 var det ingen stor forskjell bortsett fra at antall scorede mål skilte etter målforskjell på lag som hadde lik målforskjell. Dette fikk betydning for Norge i VM i 1994. På grunn av manglende mål og defensivt spill i VM i 1990, ble det bestemt foran VM i 1994 at man skulle gi tre poeng for seier og ett for uavgjort, slik at man oppfordret til å spille for å vinne.

I VM i 1998 ble formatet utvidet til 32 lag. Dermed var det bare de to beste fra hver pulje som gikk videre.

Deltakerland[rediger | rediger kilde]

Ikke-selvstendige land med egne landslag Selvstendige land ikke medlem av FIFA
Amerikansk Samoa Amerikansk Samoa
De amerikanske Jomfruøyene De amerikanske Jomfruøyene
Anguilla Anguilla
Aruba Aruba
Bermuda Bermuda
De britiske Jomfruøyene De britiske Jomfruøyene
Caymanøyene Caymanøyene
Cookøyene Cookøyene
Curaçao Curaçao
England England
Færøyene Færøyene
Guam Guam
Hongkong Hong Kong
Macao Macau
Montserrat Montserrat
Nord-Irland Nord-Irland
Ny-Caledonia Ny-Caledonia
Puerto Rico Puerto Rico
Skottland Skottland
Flag of Tahiti.svg Tahiti
Turks- og Caicosøyene Turks- og Caicosøyene
Wales Wales
Kiribati Kiribati
Kosovo Kosovo
Monaco Monaco
Nauru Nauru
Palau Palau
Tuvalu Tuvalu
Vatikanstaten Vatikanstaten
Sør-Sudan ble FIFA-medlem for sent for å være med i kvalifiseringen til VM i 2014. Mauritania trakk seg.

Samtlige land som er godkjent av FIFA kan delta. Per januar 2013 betyr det samtlige selvstendige land i verden med noen få unntak. I tillegg kan enkelte land som ikke er selvstendige, men likevel godkjent av FIFA, delta. Land som ikke er godkjent av FIFA er som oftest ikke godkjent på grunn av mangelfulle forutsetninger for et levende fotballmiljø. For eksempel har de færreste av landene egen serie.

Det har forekommet at land har, på grunn av korrupsjon, krig eller andre årsaker, blitt midlertidig utestengt av FIFA. Dette skjedde blant andre Vest-Tyskland i 1950 og Jugoslavia i 1994. I kvalifiseringen til VM i 2014 har også Brunei fått sitt lag utestengt.

Kvalifiseringen foregår stort sett slik at det er en intern kvalifisering i de enkelte kontinentale organisasjonene, og et visst antall lag fra hver verdensdel får kvalifisere seg. Dette gjaldt ikke til det første VM, men deretter fulgte kvalifiseringen.

Plasser fordelt på kontinentene
1934
Italia
1938
Frankrike
1950
Brasil
1954
Sveits
1958
Sverige
1962
Chile
1966
England
1970
Mexico
1974
Tyskland
1978
Argentina
1982
Spania
1986
Mexico
1990
Italia
1994
USA
1998
Frankrike
2002
Sør-Korea
Japan
2006
Tyskland
2010
Sør-Afrika
2014
Brasil
2018
Russland
2022
Qatar
Afrika 1 / / / 0.5 0.5 1 1 1 1 2 2 2 3 5 5 5 5
+V
5    
Asia 1 1 1 0.5 1 1 1 2 2 2 2 3.5 2.5
+2V
4.5 4.5 4.5   V
Oseania / / / / / / 0.5 0.5 0.25 0.5 0.5 0.5 0.5 0.5    
Europa 12 11
+M+V
7
+M
11
+V
9.5
+M+V
9 9
+H
8
+C
8.5
+V
8.5
+M
13
+V
12.5
+M
13
+V
12
+M
14
+H
13.5
+M
13
+V
13 13 V  
Nord- og Mellom-Amerika
og Karibien
1 1 2 1 1 0.5 1 1
+V
1 1 2 1
+V
2 1.25
+V
3 3 3.5 3.5 3.5    
Sør-Amerika 2 1 4
+V
1
+M
3 3.5
+M+V
3
+M
3 2.5
+M
2.5
+V
3
+M
4 2.5
+M
3.5 4
+M
4.5 4.5 4.5 4.5
+V
   
Totalt 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 24 24 24 24 32 32 32 32 32 32 32

V - Vertsland
M - Regjerende verdensMester
Antall deltakende lag reflekterer hvor mange det var planlagt å ære, ikke hvor mange som faktisk spilte.



Vertsland[rediger | rediger kilde]

Hvert VM blir arrangert i et land (med unntak av 2002, da det var to land som var vertsland). Det er FIFA som bestemmer hvilket land som blir vertsland.

På grunn av fotballens klare dominans i Europa og Sør-Amerika ved begynnelsen av VMs historie, ble turneringene arrangert i disse verdensdelene. Det første VM ble lagt til Uruguay, og det neste til Italia. På grunn av den lange avstanden og de store kostnadene, hendte det at land valgte å ikke bli med, blant annet var det bare fire europeiske lag som takket ja.[3] Til det andre boikottet regjerende verdensmester Uruguay arrangementet som svar på den europeiske boikotten av deres VM, og de andre søramerikanske lagene sendte ikke toppede lag.[4] I 1938 var det bare Brasil fra Sør-Amerika som stilte opp. Fra 1958 begynte FIFA å legge et mønster der arrangementet ble lagt annenhver gang i Amerika og i Europa. Per 2014 har Argentina, Brasil, Chile og Uruguay arrangert VM, mens Colombia fikk retten til VM i 1986, men måtte trekke seg av økonomiske årsaker. I Europa har VM blitt arrangert i Italia (to ganger), Frankrike (to ganger), Sveits, Sverige, England, Tyskland (to ganger) og Spania.

I 1998 ble det bestemt at VM skulle arrangeres i samtlige kontinent, og i 2002 ble det første mesterskapet arrangert i Asia, da Japan og Sør-Korea ble tillagt vertskapet. I 2010 ble arrangementet gjennomført i Sør-Afrika. 30. oktober 2007 ble det bestemt at Brasil skal arrangere mesterskapet i 2014. Det blir første gang et latin-amerikansk land arrangerer VM for andre gang. Den 2. desember 2010 ble Russland tildelt VM i fotball 2018 og Qatar ble valgt som vertsnasjon for VM i fotball 2022.

Pokal[rediger | rediger kilde]

Vinneren av VM blir gitt en vandrepokal som landet får beholde til neste VM. Pokalen er av gull, mens nasjonen som må gi fra seg pokalen etter ikke å ha forsvart den, får en forgylt kopi. Samtlige detakere får en medalje.

Pokalen inntil 1970 hadde utformingen av en en bevinget kvinne, sannsynligvis Nike, som bærer en tikantet kopp. Pokalen ble først «stjålet» av Ottorino Barassi, en italiensk sporstfunksjonær, under andre verdenskrig, da han fryktet at den ville bli konfiskert av nazistene. Den ble returnert etter krigen.[5] Også i 1966 ble pokalen stjålet, nå av en mann som kalte seg «Johnson», men som het Edward Betchley. Han ble tatt i en politioperasjon, men uten pokalen. Pokalen ble senere funnet av hunden Pickles.[6] Politiet hadde igangsatt lagingen av en kopi av pokalen i rent gull som kunne brukes, men da pokalen ble funnet, ble kopien laget av billigere materialer. Kopien ble kjøpt på auksjon av FIFA for £254 000 i 1997, og gitt til fotballmuseet i Preston.

Den ekte pokalen ble i England frem til 1970, da Brasil vant for tredje gang. Da ble pokalen gitt til Brasil til odel og eie. Pokalen ble senere stjålet, og man antar at tyvene har smeltet den ned.[5] Etter at Brasil fikk pokalen, ble det igangsatt en konkurranse om design på den nye pokalen. Vinneren ble Silvio Gazzaniga. Han beskrev vinnerbidraget slik: «The lines spring out of the base, rising in spirals, stretching out to receive the world. From the remarkable dynamic tensions of the compact body of the sculpture rise the figures of two athletes at the stirring moment of victory.»[5] Pokalen ble laget i 18 karat og brukt først under VM i 1974, da Tyskland vant den. Pokalen er på vandring frem til 2042, da en ny vil måtte lages ettersom det ikke er plass til flere vinnernavn på bunnen av pokalen. Etter 2042 vil pokalen stå i FIFAs lokaler.[5]


Vinnere[rediger | rediger kilde]

Av vinnerne av VM er det Uruguay som har hatt minst suksess de siste årene. Uruguay vant gull i de to første VM de deltok i (de boikottet VM i både 1934 og i 1938), men siden har plasseringene vært på et lavere nivå. De kom til semifinalen i VM i 1954, men tapte både den og bronsefinalen. Deretter kvalifiserte de seg ikke til neste VM. I 1970 ble det en ny semifinale og et nytt bronsefinaletap, men deretter varierte det fra å ikke kvalifisere seg til gruppespill. VM i 2010 ble en tilbakekomst for Uruguay, som kom til semifinalen. De tapte bronsefinalen mot Tyskland i en tett kamp.

Italia har vært en fast deltaker i VM siden de vant. Bare i 1958 ble de ikke kvalifisert etter at de ble slått ut av Nord-Irland. Imidlertid hadde Italia en dårlig periode fra sitt andre gull til 1970. I tillegg til 1958-fiaskoen endte alle de andre VM mellom 1938 og 1970 med at Italia gikk ut i gruppespillet. I 1970 kom Italia til finalen, som de tapte mot Brasil. De fulgte opp med en fiasko i 1974, en semifinale i 1978 og til slutt ble de verdensmestre i 1982. I 1986 ble det åttendedelsfinale, men i 1990 ble det bronse og i 1994 sølv etter finaletap på straffesparkkonkurransen, igjen mot Brasil. Etter akseptabel innsats i de to neste VM ble Italia verdensmestre i 2006. VM i 2010 ble imidlertid en skuffelse for Italia.

Tyskland vant på første forsøk etter krigen, og har siden vært det mest konsekvent gode laget, med kvartfinaler som dårligste resultat. De vant VM igjen i 1974, 1990 og 2014, og kom til finalen i 1966, 1982, 1986 og 2002. De kom på tredjeplass i 1970, 2006 og 2010.

Brasil tok sølv i 1950 før de vant i 1958 og 1962. VM i 1966 ble en skuffelse med bare gruppespill, men de vant igjen i 1970. Deretter ble det andrerundespill og semifinaler før Brasil igjen ble verdensmestre i 1994. De fulgte opp med sølv i 1998 og gull igjen i 2002. De siste tre VM har imidlertid endt i to kvartfinaler og en bronsefinale.

England vant VM i 1966, men siden har VM vært med få høydepunkter for britene. Engelskmennene kom på fjerdeplass i 1990, men har ellers stort sett hatt problemer med å komme seg til kvartfinalene. I 1974, 1978 og 1994 lyktes de ikke engang å komme til VM.

Argentina var i sin store periode fra de vant sitt første VM, i 1978, fram til 1990. I 1982 kom de til andre gruppespill, i 1986 vant de VM og i 1990 kom de til finalen. Deretter har Argentina stort sett kommet til kvartfinalen eller bare til gruppespillet, før de i 2014 igjen fikk spille i finalen.

Frankrike var aldri et topplag før 1998. De hadde en god bronse i 1958, men forsvant igjen ved å ikke kvalifisere seg til neste VM. Deretter var det først i 1982 de markerte seg med en fjerdeplass og i 1986 med en ny tredjeplass. På tross av at de ikke kvalifiserte seg til verken VM i 1990 eller 1994, vant de VM på hjemmebane. Dette var begynnelsen på ekstreme resultater for Frankrike. Neste VM kom de blant de dårligste lagene, før de i 2006 tapte finalen på straffer. I 2010 var de igjen blant de dårligste.

Spania var lenge kjent som laget som mislyktes i VM. De kom på fjerdeplass i 1950, men markerte eg ellers negativt. De kvalifiserte seg ikke til VM i 1954 eller 1958, og de gangene de kom til VM, endte det, akkurat som med England, stort sett i kvartfinale eller dårligere. Deres eneste vellykkede VM bortsett fra 1950 var VM i 2010.

Arrangerte mesterskap[rediger | rediger kilde]

År Arrangørland Finale Bronsefinale
Verdensmester Resultat Sølv Bronse Resultat 4. plass
1930 Uruguay
Uruguay
Sted: Estadio Centenario, Montevideo. Tilskuere: 93 000
Dommer: Belgia Jean Langenus, Belgia
Uruguay
Uruguay
4–2 Argentina
Argentina
USA
USA
[7] Serbia og Montenegro
Jugoslavia
Mål:
Dorado Scoret i det 12. minutt 12'
Cea Scoret i det 57. minutt 57'
Iriarte Scoret i det 68. minutt 68'
Castro Scoret i det 90. minutt 90'
Pause: 1–2 Mål:
Peucelle Scoret i det 20. minutt 20'
Stábile Scoret i det 37. minutt 37'
1934 Italia
Italia
Sted: Stadio Nazionale PNF, Roma. Tilskuere: 55 000
Dommer: Sverige Ivan Eklind, Sverige
Sted: Stadio Giorgio Ascarelli, Napoli. Tilskuere: 8 000
Dommer: Italia Albino Carraro, Italia
Italia
Italia
2–1 eeo. Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia
Tyskland
Tyskland
3–2 Østerrike
Østerrike
Mål:
Orsi Scoret i det 81. minutt 81'
Schiavio Scoret i det 95. minutt 95'
Pause: 0–0
Ordinær tid: 1–1
Mål:
Puc Scoret i det 71. minutt 71'
Mål:
Lehner 2 Scoret i det 1. minutt 1' Scoret i det 4. minutt 4'
Conen Scoret i det 27. minutt 27'
Pause: 3–1 Mål:
Horvath Scoret i det 28. minutt 28'
Sesztar Scoret i det 54. minutt 54'
1938 Frankrike
Frankrike
Sted: Stade Colombes, Paris. Tilskuere: 55 000
Dommer: Frankrike Georges Capdeville, Frankrike
Sted: Parc Lescure, Bordeaux. Tilskuere: 20 000
Dommer: Belgia Jean Langenus, Belgia
Italia
Italia
4–2 Ungarn
Ungarn
Brasil
Brasil
4–2 Sverige
Sverige
Mål:
Colaussi 2 Scoret i det 5. minutt 5' Scoret i det 35. minutt 35'
Piola 2 Scoret i det 16. minutt 16' Scoret i det 82. minutt 82'
Pause: 3–1 Mål:
Titkos Scoret i det 7. minutt 7'
Sarosi Scoret i det 70. minutt 70'
Mål:
Romeo Scoret i det 43. minutt 43'
Leonidas 2 Scoret i det 63. minutt 63' Scoret i det 74. minutt 74'
Peracio Scoret i det 80. minutt 80'
Pause: 1–2 Mål:
Jonasson Scoret i det 18. minutt 18'
Nyberg Scoret i det 38. minutt 38'
1950 Brasil
Brasil
Sted: Maracanã stadion, Rio de Janeiro. Tilskuere: 199 854
Dommer: England George Reader, England
Sted: Estádio do Pacaembu, São Paulo. Tilskuere: 11 000
Dommer: Nederland Karel van der Meer, Nederland
Uruguay
Uruguay
2–1[8] Brasil
Brasil
Sverige
Sverige
3–1[8] SpaniaSpania
Mål:
Sciaffino Scoret i det 66. minutt 66'
Ghiggia Scoret i det 79. minutt 79'
Pause: 0–0 Mål:
Friaca Scoret i det 47. minutt 47'
Mål:
Sundquist Scoret i det 15. minutt 15'
Melberg Scoret i det 33. minutt 33'
Palmer Scoret i det 80. minutt 80'
Pause: 2–0 Mål:
Zarra Scoret i det 82. minutt 82'
1954 Sveits
Sveits
Sted: Wankdorf stadion, Bern. Tilskuere: 60 000
Dommer: England William Ling, England
Sted: Hardturm stadion, Zürich. Tilskuere: 35 000
Dommer: Sveits Paul Raymon Wüssling, Sveits
Tyskland
Vest-Tyskland
3–2 Ungarn
Ungarn
Østerrike
Østerrike
3–1 Uruguay
Uruguay
Mål:
Morlock Scoret i det 11. minutt 11'
Rahn 2 Scoret i det 16. minutt 16' Scoret i det 83. minutt 83'
Pause: 2–2 Mål:
Puskas Scoret i det 6. minutt 6'
Czibor Scoret i det 8. minutt 8'
Mål:
Stojaspal Scoret i det 16. minutt 16'
Cruz Scoret i det 59. minutt 59' (selvmål)
Ocwirk Scoret i det 79. minutt 79'
Pause: 1–1 Mål:
Hohberg Scoret i det 21. minutt 21'
1958 Sverige
Sverige
Sted: Råsunda stadion, Stockholm. Tilskuere: 49 737
Dommer: Frankrike Maurice Guigue, Frankrike
Sted: Ullevi, Göteborg. Tilskuere: 25 000
Dommer: Argentina Juan Brozzi, Argentina
Brasil
Brasil
5–2 Sverige
Sverige
Frankrike
Frankrike
6–3 Tyskland
Vest-Tyskland
Mål:
Vavá 2 Scoret i det 10. minutt 10' Scoret i det 32. minutt 32'
Pelé 2 Scoret i det 56. minutt 56' Scoret i det 89. minutt 89'
Zagallo Scoret i det 68. minutt 68'
Pause: 2–1 Mål:
Liedholm Scoret i det 4. minutt 4'
Simonsson Scoret i det 80. minutt 80'
Mål:
Fontaine 4
Scoret i det 14. minutt 14' Scoret i det 36. minutt 36' Scoret i det 78. minutt 78' Scoret i det 89. minutt 89'
Kopa Scoret i det 27. minutt 27' (str.)
Douis Scoret i det 50. minutt 50'
Pause: 3–1 Mål:
Cieslarczyk Scoret i det 18. minutt 18'
Rahn Scoret i det 52. minutt 52'
Schäfer Scoret i det 83. minutt 83'
1962 Chile
Chile
Sted: Estadio Nacional de Chile, Santiago. Tilskuere: 68 679
Dommer: Sovjetunionen Nikolai Latysjev, Sovjetunionen
Sted: Estadio Nacional de Chile, Santiago. Tilskuere: 67 000
Dommer: Spania Juan Garay Gardeazabal, Spania
Brasil
Brasil
3–1 Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia
Chile
Chile
1–0 Jugoslavia
Jugoslavia
Mål:
Amarildo Scoret i det 18. minutt 18'
Zito Scoret i det 69. minutt 69'
Vavá Scoret i det 77. minutt 77'
Pause: 1–1 Mål:
Masopust Scoret i det 16. minutt 16'
Mål:
Rojas Scoret i det 89. minutt 89'
Pause: 0–0
1966 England
England
Sted: Wembley Stadium, London. Tilskuere: 94 493
Dommer: Sveits Gottfried Dienst, Sveits
Sted: Wembley Stadium, London. Tilskuere: 88 000
Dommer: England Ken Dagnall, England
England
England
4–2 eeo. Tyskland
Vest-Tyskland
Portugal
Portugal
2–1 Sovjetunionen
Sovjetunionen
Mål:
Hurst 3
Scoret i det 19. minutt 19' Scoret i det 100. minutt 100' Scoret i det 119. minutt 119'
Peters Scoret i det 77. minutt 77'
Pause: 1–1
Ordinær tid: 2–2
Mål:
Haller Scoret i det 13. minutt 13'
Weber Scoret i det 89. minutt 89'
Mål:
Eusebio Scoret i det 12. minutt 12'
Torres Scoret i det 88. minutt 88'
Pause: 1–1 Mål:
Malofejev Scoret i det 43. minutt 43'
1970 Mexico
Mexico
Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 107 412
Dommer: Øst-Tyskland Rudi Glöckner, Øst-Tyskland
Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 104 403
Dommer: Italia Antonio Sbardella, Italia
Brasil
Brasil
4–1 Italia
Italia
Tyskland
Vest-Tyskland
1–0 Uruguay
Uruguay
Mål:
Pelé Scoret i det 18. minutt 18'
Gerson Scoret i det 66. minutt 66'
Jairzinho Scoret i det 71. minutt 71'
Carlos Alberto Scoret i det 86. minutt 86'
Pause: 1–1 Mål:
Boninsegna Scoret i det 37. minutt 37'
Mål:
Overath Scoret i det 26. minutt 26'
Pause: 1–0
1974 Vest-Tyskland
Vest-Tyskland
Sted: Olympiastadion, München. Tilskuere: 77 833
Dommer: England Jack Taylor, England
Sted: Olympiastadion, München. Tilskuere: 74 100
Dommer: Italia Aurelio Angonese, Italia
Tyskland
Vest-Tyskland
2–1 Nederland
Nederland
Polen
Polen
1–0 Brasil
Brasil
Mål:
Breitner Scoret i det 25. minutt 25' (str.)
Müller Scoret i det 43. minutt 43'
Pause: 2–1 Mål:
Neeskens Scoret i det 1. minutt 1' (str.)
Mål:
Lato Scoret i det 76. minutt 76'
Pause: 0–0
1978 Argentina
Argentina
Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires. Tilskuere: 77 260
Dommer: Italia Sergio Gonella, Italia
Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires. Tilskuere: 69 659
Dommer: Israel Abraham Klein, Israel
Argentina
Argentina
3–1 eeo. Nederland
Nederland
Brasil
Brasil
2–1 Italia
Italia
Mål:
Kempes 2 Scoret i det 38. minutt 38' Scoret i det 105. minutt 105'
Bertoni Scoret i det 115. minutt 115'
Pause: 1–1
Ordinær tid: 1–1
Mål:
Nanninga Scoret i det 82. minutt 82'
Mål:
Nelinho Scoret i det 63. minutt 63'
Direceu Scoret i det 70. minutt 70'
Pause: 0–1 Mål:
Causio Scoret i det 38. minutt 38'
1982 Spania
Spania
Sted: Santiago Bernabéu, Madrid. Tilskuere: 90 000
Dommer: Brasil Arnaldo Cèsar Coelho, Brasil
Sted: Estadio José Rico Pérez, Alicante. Tilskuere: 28 000
Dommer: Portugal Antonio Garrido, Portugal
Italia
Italia
3–1 Tyskland
Vest-Tyskland
Polen
Polen
3–2 Frankrike
Frankrike
Mål:
Rossi Scoret i det 57. minutt 57'
Tardelli Scoret i det 68. minutt 68'
Altobelli Scoret i det 81. minutt 81'
Pause: 0–0 Mål:
Breitner Scoret i det 83. minutt 83'
Mål:
Szarmach Scoret i det 41. minutt 41'
Majewski Scoret i det 45. minutt 45'
Kupcewicz Scoret i det 48. minutt 48'
Pause: 2–1 Mål:
Girard Scoret i det 13. minutt 13'
Couriol Scoret i det 74. minutt 74'
1986 Mexico
Mexico
Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 114 590
Dommer: Brasil Romualdo Arppi Filho, Brasil
Sted: Estadio Cuauhtémoc, Puebla de Zaragoza. Tilskuere: 21 000
Dommer: England George Courtney, England
Argentina
Argentina
3–2 Tyskland
Vest-Tyskland
Frankrike
Frankrike
4–2 eeo. Belgia
Belgia
Mål:
Brown Scoret i det 21. minutt 21'
Valdano Scoret i det 55. minutt 55'
Burruchaga Scoret i det 84. minutt 84'
Pause: 1–0 Mål:
Rummenigge Scoret i det 73. minutt 73'
Völler Scoret i det 81. minutt 81'
Mål:
Ferreri Scoret i det 27. minutt 27'
Papin Scoret i det 43. minutt 43'
Genghini Scoret i det 104. minutt 104'
Amoros Scoret i det 111. minutt 111' (str.)
Pause: 2–1
Ordinær tid: 2–2
Mål:
Ceulemans Scoret i det 11. minutt 11'
Claesen Scoret i det 73. minutt 73'
1990 Italia
Italia
Sted: Stadio Olimpico, Roma. Tilskuere: 73 603
Dommer: Mexico Edgardo Codesal Mendez, Mexico
Sted: Stadio San Nicola, Bari. Tilskuere: 51 426
Dommer: Frankrike Joel Quiniou, Frankrike
Tyskland
Vest-Tyskland
1–0 Argentina
Argentina
Italia
Italia
2–1 England
England
Mål:
Brehme Scoret i det 85. minutt 85' (str.)
Pause: 0–0 Mål:
R. Baggio Scoret i det 71. minutt 71'
Schillaci Scoret i det 86. minutt 86' (str.)
Pause: 0–0 Mål:
Platt Scoret i det 81. minutt 81'
1994 USA
USA
Sted: Rose Bowl Arena, Los Angeles. Tilskuere: 94 194
Dommer: Ungarn Sándor Puhl, Ungarn
Sted: Rose Bowl Arena, Los Angeles. Tilskuere: 91 500
Dommer: De forente arabiske emirater Ali Bujsaim, De forente arabiske emirater
Brasil
Brasil
0–0 eeo.
(3–2) str.
Italia
Italia
Sverige
Sverige
4–0 Bulgaria
Bulgaria
Pause: 0–0 Mål:
Brolin Scoret i det 8. minutt 8'
Mild Scoret i det 30. minutt 30'
H.Larsson Scoret i det 37. minutt 37'
K. Andersson Scoret i det 39. minutt 39'
Pause: 4–0
1998 Frankrike
Frankrike
Sted: Stade de France, Saint-Denis/Paris. Tilskuere: 80 000
Dommer: Marokko Said Belqola, Marokko
Sted: Parc des Princes, Paris. Tilskuere: 45 500
Dommer: Paraguay Epifanio Gonzales, Paraguay
Frankrike
Frankrike
3–0 Brasil
Brasil
Kroatia
Kroatia
2–1 Nederland
Nederland
Mål:
Zidane 2 Scoret i det 27. minutt 27' Scoret i det 45. minutt 45'
Petit Scoret i det 90. minutt 90'
Pause: 2–0 Mål:
Prosinecki Scoret i det 13. minutt 13'
Suker Scoret i det 36. minutt 36'
Pause: 2–1 Mål:
Zenden Scoret i det 21. minutt 21'
2002 Sør-Korea
Sør-Korea
&
Japan
Japan
Sted: International Stadium, Yokohama, Japan. Tilskuere: 69 029
Dommer: Italia Pierluigi Collina, Italia
Sted: Daegu World Cup Stadium, Daegu, Sør-Korea. Tilskuere: 63 483
Dommer: Kuwait Saad Mane, Kuwait
Brasil
Brasil
2–0 Tyskland
Tyskland
Tyrkia
Tyrkia
3–2 Sør-Korea
Sør-Korea
Mål:
Ronaldo 2 Scoret i det 67. minutt 67' Scoret i det 79. minutt 79'
Pause: 0–0 Mål:
Hakan Scoret i det 11 sek.. minutt 11 sek.'
Ilhan Mansiz 2 Scoret i det 13. minutt 13' Scoret i det 32. minutt 32'
Pause: 3–1 Mål:
Lee Scoret i det 9. minutt 9'
Song Scoret i det 90. minutt 90'
2006 Tyskland
Tyskland
Sted: Olympiastadion, Berlin. Tilskuere: 69 000
Dommer: Argentina Horacio Elizondo, Argentina
Sted: Gottlieb-Daimler stadion, Stuttgart. Tilskuere: 52 000
Dommer: Japan Toru Kamikawa, Japan
Italia
Italia
1–1 eeo.
(5–3) str.
Frankrike
Frankrike
Tyskland
Tyskland
3–1 Portugal
Portugal
Mål:
Materazzi Scoret i det 19. minutt 19'
Pause: 1–1
Ordinær tid: 1–1
Mål:
Zidane Scoret i det 7. minutt 7' (str.)
Mål:
Schweinsteiger 2
Scoret i det 56. minutt 56' Scoret i det 78. minutt 78'
Petit Scoret i det 61. minutt 61' (selvmål)
Pause: 0–0 Mål:
Nuno Gomes Scoret i det 88. minutt 88'
2010 Sør-Afrika
Sør-Afrika
Sted: Soccer City, Johannesburg. Tilskuere: 84 490
Dommer: England Howard Webb, England
Sted: Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth. Tilskuere: 36 254
Dommer: Mexico Benito Archundia, Mexico
Spania
Spania
1–0 eeo. Nederland
Nederland
Tyskland
Tyskland
3–2 Uruguay
Uruguay
Mål:
Iniesta Scoret i det 116. minutt 116'
Pause: 0–0
Ordinær tid: 0–0
Mål:
T. Müller Scoret i det 19. minutt 19'
Jansen Scoret i det 56. minutt 56'
Khedira Scoret i det 82. minutt 82'
Pause: 1–1 Mål:
Cavani Scoret i det 28. minutt 28'
Forlán Scoret i det 51. minutt 51'
2014 Brasil
Brasil
Sted: Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro. Tilskuere: 74 738
Dommer: Italia Nicola Rizzoli
Sted: Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília. Tilskuere: 68 034
Dommer: Algerie Djamel Haimoudi
Tyskland
Tyskland
1–0 eeo. Argentina
Argentina
Nederland
Nederland
3–0 Brasil
Brasil
Götze Scoret i det 113. minutt 113' Pause: 0–0
Ordinær tid: 0–0
Mål:
Van Persie Scoret i det 3. minutt 3' (str.)
Blind Scoret i det 17. minutt 17'
Wijnaldum Scoret i det 90+1. minutt 90+1'
Pause: 2–0
2018 Russland
Russland
Sted: . Tilskuere:
Dommer:
Sted: . Tilskuere:
Dommer:
2022 Qatar
Qatar
Sted: . Tilskuere:
Dommer:
Sted: . Tilskuere:
Dommer:
  • Forkortelser:
    • eeo. — etter ekstraomganger
    • str. — straffespark

Fakta fra VM-historien[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskapet er fra 1930 blitt avholdt hvert 4. år med unntak av 1942, da det ble avlyst på grunn av den andre verdenskrig, og i 1946, da flere av landene nektet å spille mot Tyskland, Japan og Italia.

1930

  • Det ble brukt to baller i finalen. Etter myntkast vant Argentina retten til å bruke sin ball i første omgang, mens Uruguays ball ble brukt i andre omgang.
  • Første målscorer i en VM-finale ble Uruguays Pablo Dorado allerede etter 12 minutter av finalekampen.
  • Dette var eneste gang i VM historien at man hadde delt bronsjemedalje. Da det ikke ble spilt noen bronsjefinale.

1934

  • For første gang ble det spilt ren cup, altså uten innledende gruppespill.
  • Tittelforsvarer Uruguay nektet å stille opp, med den grunn at arrangør Italia ikke hadde deltatt i Uruguays VM i 1930.

1938

  • For andre og siste gang ble det spilt ren cup.
  • Argentina avslo å delta på grunn av at Frankrike ble tildelt sluttspillet. Argentinerne hadde også søkt om å få arrangere mesterskapet i 1938.

1950

  • For første og siste gang ble det ikke arrangert noen finale i et VM i fotball. Etter det innledende gruppespillet spilte de fire gruppevinnerene i en «finale-serie».
  • Gruppe 4 i det innledende gruppespillet besto av to lag: Uruguay og Bolivia. Uruguay vant gruppen med en 8-0 seier.

1954

  • Dette er det mest målrike sluttspillet til nå. Det ble scoret 140 mål på 26 kamper, noe som gir et gjennomsnitt på 5,38 mål per kamp.
  • Gruppespillet besto denne gang av fire puljer à fire lag. Men to lag per pulje ble seedet, og møtte ikke hverandre. Dermed spilte hvert lag kun to kamper i gruppespillet.

1958

  • Pele ble tidenes yngste målscorer i en VM-finale, 17 år og 248 dager gammel.
  • Just Fontaine scoret 13 mål i sluttspillet. Det er rekord for ett og samme sluttspill.

1962

  • Fem spillere delte toppscorer-tittelen, alle med fire mål hver.
  • Vava ble den første spilleren som scoret i to finaler.

1966

  • En av VM-historiens største overraskelser kom da Nord-Korea slo Italia 1-0 i gruppespillet. Italia ble slått ut, og Nord-Korea skremte Portugal i kvartfinalen ved å score tre mål i løpet av de første 22 minuttene av kampen. Eusebio ledet Portugal til 5-3 seier etter å ha scoret fire av Portugals mål selv.
  • Geoff Hurst ble første og hittil eneste med hat-trick i en VM-finale. Mange diskuterer fremdeles om hans andre mål faktisk var inne eller ikke.

1970

  • Brasil ble det første landet som vant VM tre ganger, og fikk dermed Jules Rimet-trofeet til odel og eie.
  • Dette var det første verdensmesterskapet i fotball der innbytte av spillere var tillatt.

1974

  • For første og faktisk andre gang ble det dømt straffespark i en VM-finale. Etter mindre enn et minutt av kampen og en uavbrutt pasningsserie på over 20 pasninger ble Johan Cruyff felt av Berti Vogts innenfor sekstenmeteren. Johan Neeskens scoret på straffen, men Vest-Tyskland fikk selv straffespark da Bernd Hölzenbein ble revet ned ved straffemerket i det 25. spilleminuttet. Paul Breitner scoret så det andre straffemålet i VM-historien. Gerd Müller ordnet 2-1 rett før pause, og Vest-Tyskland ble verdensmestere.
  • Vest-Tyskland ble første regjerende europamester og verdensmester.
  • Finalen ble utsatt i flere minutter fordi arrangørene hadde glemt å sette ut hjørneflaggene.

1978

  • Dommeren Clive Thomas fra Wales gjorde seg upopulær i Brasil, men populær i Sverige da han blåste av kampen (Brasil-Sverige i gruppespillet) for full tid sekundet før Brasil «scoret vinnermålet». Kampen endte 1-1. «Jeg blåste av fordi det hadde gått 90 minutter og kampen var slutt», var Thomas' forklaring.
  • Argentina og Peru ble sluttspillets store anti-helter da Argentinerne trengte storseier i siste kamp mot nettopp Peru. Minst en seier på fire måls forsprang måtte Argentina diske opp med for å gå til finalen på bekostning av Brasil. Peruanerne «ga» likeså godt Argentina en 6-0-seier.

1982

  • Paolo Rossi ble Italias store helt og sluttspillets toppscorer med seks mål, blant annet hat-trick mot Brasil og ett mål i finalen. Egentlig var han utestengt fra all fotball ut året for sin medvirkning til kampfiksing i Serie A , men det italienske fotballforbundet opphevet dommen rett før VM-start.
  • Norman Whiteside for Nord-Irland ble tidenes yngste VM-spiller da han spilte mot Jugoslavia bare 17 år og 41 dager gammel.

1986

  • Diego Maradona påsto at det var «Guds hånd» som scoret Argentinas første mål i kampen mot England. «Alle» unntatt dommeren så at det bare var Maradonas hånd.
  • Danmark imponerte alle med sitt spill i innledningskampene. Spania var ikke like imponert og spesielt ikke Emilio Butragueño. Spania knuste de danske 5-1 og Butragueño scoret fire mål.

1990

  • For første (og andre) gang ble en spiller utvist fra en VM-finale. To Argentinere fikk gå av banen før kampslutt i finalen mellom Vest-Tyskland og Argentina. Andreas Brehme ble matchvinner med, typisk nok for kampen, et straffespark som ga tyskerene en 1-0-seier.
  • Kamerun ble det første afrikanske landet som gikk til kvartfinale i et VM-sluttspill, mye takket være veteranen Roger Milla (38 år) som scoret fire mål.

1994

  • Sluttspillet i USA satte ny tilskuer-rekord. Over 3,5 millioner mennesker møtte opp på tilsammen 52 kamper.
  • For første gang ble det ikke scoret noen mål i en VM-finale i løpet av ordinær tid med ekstraomganger, og dermed ble det også første gang verdensmesteren ble kåret etter straffesparkkonkurranse. Brasil ble historisk også ved å bli det første landet som vant VM for fjerde gang.

1998

  • For første gang siden 1978 ble ett nytt medlem opptatt i verdensmesterklubben. Frankrike slo Brasil 3-0 i finalen. Zinedine Zidane ble Frankrikes store helt med to mål i finalen.

2002

  • For første gang ble sluttspillet delt mellom to nasjoner, Japan og Sør-Korea. Det var også første gang mesterskapet ble arrangert i Asia.
  • Brasils Cafu ble første spiller til å spille tre VM-finaler, og attpåtil tre på rad. Brasil ble igjen historiske, da de ble første land til å vinne fem VM-titler.

2006

  • Finalen mellom Italia og Frankrike endte 1-1 etter ekstraomganger, og dermed ble dette den andre finalen som ble avgjort ved straffesparkkonkurranse. Italia ble andre lag til å oppnå fire verdensmesterskap i fotball for herrer.
  • Frankrikes store helt fra finalen i 1998, Zidane, ble denne finalens store «syndebukk». En hodeløs skalling sørget for utvisning i det 110. minutt.

2010

  • Dette var første gang en europeisk nasjon vant turneringen utenfor sitt eget kontinent, første gang at to ulike europeiske lag ble verdensmestere på rad, og første gang hverken Brasil, Argentina, Italia eller Tyskland var representert i finalen.
  • Finalen mellom Spania og Nederland endte 0-0 etter ordinær tid, og gikk dermed over i ekstraomganger. I det 116. minutt scoret Spanias Andres Iniesta og ble matchvinner. Under feiringen av målet rev han av seg landslagsdrakten og viste frem t-skjorten med påskriften «Dani Jarque – siempre con nosotros» («Dani Jarque – alltid med oss»), som en hyllest til kameraten og Espanyol-spilleren Daniel Jarque som døde i august 2009 under en treningsleir.
  • Spania ble tidenes minst-skårende verdensmester med sine åtte mål totalt i mesterskapet. Spania, Argentina og Brasil er de eneste som har vunnet VM på et annet kontinent enn sitt eget.
  • For andre gang i historien ble den regjerende europamesteren også verdensmester.

Debut i VM[rediger | rediger kilde]

VM CONMEBOL UEFA CONCACAF CAF AFC OFC
Uruguay VM 1930 Argentina Argentina
Bolivia Bolivia
Brasil Brasil
Chile Chile
Paraguay Paraguay
Peru Peru
Uruguay Uruguay
Belgia Belgia
Frankrike Frankrike
Jugoslavia Jugoslavia
RomaniaRomania
Mexico Mexico
USA USA
Italias flagg VM 1934 Italias flagg Italia
Nederland Nederland
Spania Spania,
Sveits Sveits
Sverige Sverige,
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
Keiserriket Tyskland Tyskland
Ungarn Ungarn
Østerrike Østerrike
Egypt Egypt
Frankrike VM 1938 Norge Norge
Polen Polen
Cuba Cuba Nederland Nederlandsk India1
Brasil VM 1950 England England
Sveits VM 1954 Skottland Skottland
Tyrkia Tyrkia
Sør-Korea Sør-Korea
Sverige VM 1958 Nord-Irland Nord-Irland
Sovjetunionen Sovjetunionen
Wales Wales
Chile VM 1962 Colombia Colombia Bulgaria Bulgaria
England VM 1966 Portugal Portugal Nord-Korea Nord-Korea
MexicoVM 1970 El Salvador El Salvador Israel Israel2
Tyskland VM 1974 Øst-Tyskland DDR Haiti Haiti Zaire Kongo (Dem.Rep.)3 Australia Australia4
Argentina VM 1978 Tunisia Tunisia Iran Iran
Spania VM 1982 Honduras Honduras Algerie Algerie
Kamerun Kamerun
Kuwait Kuwait New Zealand New Zealand
Mexico VM 1986 Canada Canada Marokko Marokko Irak Irak
Italia VM 1990 Irland Irland Costa Rica Costa Rica De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater
USA VM 1994 Hellas Hellas
Russland Russland
Nigeria Nigeria Saudi-Arabia Saudi-Arabia
Frankrike VM 1998 Kroatia Kroatia Jamaica Jamaica Sør-Afrika Sør-Afrika Japan Japan
Sør-Korea/Japan VM 2002 Ecuador Ecuador Slovenia Slovenia Senegal Senegal Kina Kina
Tyskland VM 2006 Tsjekkia Tsjekkia
Ukraina Ukraina
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago Angola Angola
Elfenbenskysten Elfenbenskysten
Ghana Ghana
Togo Togo
Sør-Afrika VM 2010 Serbia Serbia5
Slovakia Slovakia
Brasil VM 2014 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina

1 - Nåværende Indonesia
2 - Israel var del av AFC fra 1954 til 1974, og av OFC fra 1974 til 1991.
3 - Den demokratiske republikken Kongo het Zaïre frem til 1997
4 - Australia var medlem av OFC frem til 2006
5 - Serbia deltok som (Rest-)Jugoslavia i 1998 og som Serbia og Montenegro i 2006. Disse regnes som Jugoslavia.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Land[rediger | rediger kilde]

Gjennom 20 VM-finaler opp gjennom historien har Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland alltid nådd finalen av 12 ulike land totalt. Disse lagenes dominans er godt gjenspeilet i oversikten over antall VM-titler (15 av 20) og finaler (29 av 40 finaleplasser), og ble også svært tydeliggjort i VM i fotball 2014 hvor gruppen tok alle 4 semifinaleplassene.

Brasil har vunnet VM på alle kontinentene det er avholdt, bortsett fra Afrika, hvis ene mesterskap (avholdt i Sør-Afrika i 2010) ble vunnet av Spania. Inntil Spania vant her hadde europeiske lag kun vunnet når mesterskapet hadde blitt avholdt i Europa. I VM 2014 ble dette mønsteret ytterligere brutt da Tyskland vant VM i Brasil i Sør-Amerika. Før dette var det kun lag fra Sør-Amerika som hadde vunnet VM når det var blitt arrangert i Sør-Amerika (4 ganger) eller Nord-Amerika (3 ganger).

Flest VM-titler

Antall Land
5 Brasil Brasil: 1958, 1962, 1970, 1994, 2002
4 Italia Italia: 1934, 1938, 1982, 2006
4 Tyskland Tyskland (inkludert Vest-Tyskland): 1954, 1974, 1990, 2014
2 Argentina Argentina: 1978, 1986
Uruguay Uruguay: 1930, 1950
1 England England: 1966
Frankrike Frankrike: 1998
Spania Spania: 2010

Flest VM-finaler

Antall Land
8 Tyskland Tyskland (inkludert Vest-Tyskland)
7 Brasil Brasil
6 Italia Italia
5 Argentina Argentina
3 Nederland Nederland
2 Frankrike Frankrike
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
Ungarn Ungarn
Uruguay Uruguay
1 England England
Spania Spania
Sverige Sverige

Flest VM-sluttspill

Antall Land
20 Brasil Brasil (har deltatt i samtlige sluttspill)
18 Italia Italia
Tyskland Tyskland (inkludert Vest-Tyskland)
16 Argentina Argentina
15 Mexico Mexico
Til sammen har 77 land deltatt i minst ett VM-sluttspill, hvis man bruker FIFAs definisjon på etterfølgerstater (6 stk).

Resultater og kamper[rediger | rediger kilde]

Største seier

Land Land Resultat År
Ungarn Ungarn - Sør-Korea Sør-Korea 9-0 1954
Jugoslavia Jugoslavia - Zaire Zaire 9-0 1974
Ungarn Ungarn - El Salvador El Salvador 10-1 1982

Mest målrike kamper

Land Land Resultat År
Østerrike Østerrike - Sveits Sveits 7-5 1954
Brasil Brasil - Polen Polen 6-5 eeo 1938
Ungarn Ungarn - Tyskland Vest-Tyskland 8-3 1954
Ungarn Ungarn - El Salvador El Salvador 10-1 1982


Flest seiere på rad

Antall Land Tidsrom
11 Brasil Brasil 2002-2006
7 Italia Italia 1934-1938
6 England England 1966-1970
6 Brasil Brasil 1970

Flest kamper på rad uten tap

Antall Land Tidsrom
13 Brasil Brasil 1958 - 1966
12 Frankrike Frankrike 1986 og 1998
12 Italia Italia 1994 - 2002

Flest tap på rad

Antall Land Tidsrom
9 Mexico Mexico 1930 og 1950-1958
7 Sveits Sveits 1954 og 1962-1966
6 El Salvador El Salvador 1970 og 1982
El Salvador har tapt alle sine VM-kamper.

Flest kamper på rad uten seier

Antall Land Tidsrom
17 Bulgaria Bulgaria 1962-1974, 1986 og 1994
14 Sør-Korea Sør-Korea 1954 og 1986-1998
13 Mexico Mexico 1930 og 1950-1962

Spillere[rediger | rediger kilde]

Flest mål

Antall Spiller Land Tidsrom
16 Miroslav Klose Tyskland Tyskland 20022014
15 Ronaldo Brasil Brasil 19982006
14 Gerd Müller Tyskland Vest-Tyskland 19701974
13 Just Fontaine Frankrike Frankrike 1958
12 Pelé Brasil Brasil 19581970
11 Sandor Kocsis Ungarn Ungarn 1954
11 Jürgen Klinsmann Tyskland Tyskland 19901998
10 Helmut Rahn Tyskland Vest-Tyskland 19541958
10 Teófilo Cubillas Peru Peru 19701978
10 Grzegorz Lato Polen Polen 19741982
10 Gary Lineker England England 19861990
10 Gabriel Batistuta Argentina Argentina 19942002
10 Thomas Müller Tyskland Tyskland 20102014

Flest finale-mål

Antall Spiller Land Finaler
3 Vavá Brasil Brasil 1958 og 1962
3 Geoff Hurst England England 1966
3 Pelé Brasil Brasil 1958 og 1970

Scoring i flest kamper på rad

Antall Spiller Land Tidsrom
6 Just Fontaine Frankrike Frankrike 1954
6 Jairzinho Brasil Brasil 1970
5 Gerd Müller Tyskland Vest-Tyskland 1970
5 Rivaldo Brasil Brasil 2002
5 James Rodríguez Colombia Colombia 2014


Flest VM-kamper

Antall Spiller Land Tidsrom
25 Lothar Matthäus Tyskland Tyskland 19821998
23 Miroslav Klose Tyskland Tyskland 20022014
23 Paolo Maldini Italia Italia 19902002
23 Miroslav Klose Tyskland Tyskland 20022014
21 Uwe Seeler Tyskland Vest-Tyskland 19581970
21 Wladyslaw Zmuda Polen Polen 19741986
21 Diego Maradona Argentina Argentina 19821994
20 Grzegorz Lato Polen Polen 19741982
20 Cafu Brasil Brasil 19942006

Flest VM-sluttspill

Antall Spiller Land Tidsrom
5 Antonio Carbajal Mexico Mexico 19501966
5 Lothar Matthäus Tyskland Tyskland 19821998
5 (har spilt i 4) Gianluigi Buffon Italia Italia 19982014
48 spillere har deltatt i fire VM-sluttspill.

Flest kamper uten baklengsmål (keepere)

Antall Spiller Land Tidsrom
10 Peter Shilton England England 19821990
8 Sepp Maier Tyskland Vest-Tyskland 19741978
8 Emerson Leão Brasil Brasil 19741978
8 Claudio Taffarel Brasil Brasil 19901998

Flest minutter uten baklengsmål (keepere)

Minutter Spiller Land Tidsrom
517 Walter Zenga Italia Italia 1990
500 Peter Shilton England England 19821986
475 Sepp Maier Tyskland Vest-Tyskland 19741978
458 Emerson Leão Brasil Brasil 1978

Yngste spiller

Spiller Land Alder Sluttspill
Norman Whiteside Nord-Irland Nord-Irland 17 år og 41 dager 1982
Samuel Eto'o Kamerun Kamerun 17 år og 99 dager 1998
Femi Opabunmi Nigeria Nigeria 17 år og 101 dager 2002
Salomon Olembé Kamerun Kamerun 17 år og 185 dager 1998
Pelé Brasil Brasil 17 år og 235 dager 1958

Eldste spiller

Spiller Land Alder Sluttspill
Faryd Mondragón Colombia Colombia 43 år og 3 dager 2014
Roger Milla Kamerun Kamerun 42 år og 39 dager 1994
Pat Jennings Nord-Irland Nord-Irland 41 år og 0 dager 1986
Peter Shilton England England 40 år og 292 dager 1990
Dino Zoff Italia Italia 40 år og 133 dager 1982

Yngste målscorer

Spiller Land Alder Sluttspill
Pelé Brasil Brasil 17 år og 239 dager 1958
Manuel Rosas Mexico Mexico 18 år og 93 dager 1930
Michael Owen England England 18 år og 190 dager 1998

Eldste målscorer

Spiller Land Alder Sluttspill
Roger Milla Kamerun Kamerun 42 år og 39 dager 1994
Gunnar Gren Sverige Sverige 37 år og 236 dager 1958
Cuauhtémoc Blanco Mexico Mexico 37 år og 151 dager 2010
Milla scoret også i 1990-VM da han var 38 år gammel.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innført, men ble ikke brukt i praksis før i 1982 mellom Frankrike og Vest-Tyskland
  2. ^ Mussolini, Fascism and the World Cup - overtimeonline, 11. juni 2010, hentet 17. januar 2013
  3. ^ Uruguay 1930 - BBC, 11. april 2002, hentet 19. januar 2013
  4. ^ Italy 1934 - BBC, 11. april 2002, hentet 19. januar 2013
  5. ^ a b c d the World Cup - Top End Sports, hentet 18. januar 2013
  6. ^ A twist in the tale - The Guardian, 23. april 2006, hentet 18. januar 2013
  7. ^ Det ble ikke avviklet egen bronsefinale i 1930. USA og Jugoslavia var tapende semi-finalister. Derfor anser FIFA at USA skal tildeles tredjeplass, og Jugoslavia fjerdeplass, basert på resultatene i de øvrige kampene i turneringen. 1930 FIFA World Cup.
  8. ^ a b Det ble ikke arrangert noen ordinær finale i 1950. Turneringen ble avgjort med et gruppespill mellom de fire lagene fra Uruguay, Brasil, Sverige og Spania. Men p.g.a at den siste kampen, Uruguay mot Brasil, var den avgjørende kampen og tilfeldigvis en av de siste to kampene i turneringen (som gjorde at Uruguay fikk flest poeng i «Finalegruppen» og dermed ble verdensmestere), ansees denne kampen allment som «finalen» i VM i fotball 1950. FIFA World Cup™ Finals since 1930 (PDF) Likeledes ansees Sveriges 3-1 seier over Spania (spilt samtidig som Uruguay mot Brasil) som «bronsefinale».