Flekterende språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Flekterende språk er i språktypologien språk av syntetisk type der grensa mellom de enkelte morfene i orda er uklar. De enkelte morfene kan uttrykke flere grammatiske forhold (samlemorfer). Slike språk har f.eks. indre bøyning av typen avlyd eller omlyd.

Indoeuropeiske språk er flekterende språk, særlig de eldre indoeuropeiske språka og eldre utviklingssteg av moderne språk. Norsk og mange andre indoeuropeiske språk har imidlertid utvikla seg i agglutinerende retning, ofte beskrevet som «språklig forenkling». Flere verb som i norrønt var sterke er blitt svake i moderne norsk: flá – flóflå – flådde. Tendensen ser ut til å fortsette: skjære – skarskjære – skjærte.