Portal:Europa/Utvalgt artikkel/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over Utvalgt artikkel i Portal:Europa

Januar[rediger kilde]

Kyliks, drikkeskåltype som ble brukt i finere selskaper i antikkens Hellas, c. 500 f.Kr., fra British Museum

Maten i antikkens Hellas var karakterisert av sparsommelighet, noe som reflekterte de dårlige levevilkårene på landsbygden. Kostholdet var basert på de tre grunnleggende råvarene ved Middelhavet: hvete, olivenolje og vin.

Grekerne hadde tre måltid om dagen:

  • Frokost (ἀκρατισμός / akratismós) som bestod av byggbrød dyppet i vin, ἄκρατος / ákratos, noen ganger supplert med fiken eller oliven
  • lunsj (ἄριστον / ariston)
  • middag (δεῖπνον / deĩpnon), det viktigste måltidet, vanligvis satt til kveldingen

Et tilleggsmåltid (ἑσπέρισμα / hespérisma) ble noen ganger inntatt i løpet av ettermiddagen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Februar[rediger kilde]

Estoniaforliset var et dramatisk forlis i Østersjøen høsten 1994. MS «Estonia» var en stor og moderne bilferge bygd i 1979 av verftet Jos. L. Meyer i Papenburg i Tyskland. Den 28. september 1994 sank den i Østersjøen, og 852 mennesker mistet livet. Den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da porten brakk løs fra båten dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak porten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank.

«Estonia» hadde siden 1. februar 1993 gått i rutetrafikk mellom Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige. Fergen ble benyttet i hovedsak av svensker og estere, men også av mange nordmenn. Den ble drevet av det estiske rederiet EstLine Maritime Company, halvt estisk statseid og halvt svenskeid av rederiet Nordström & Thulin.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mars[rediger kilde]

Folkevandringene.

Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger. Skriftlige kilder fra perioden forteller om hyppige invasjoner og plyndringer av fremmede folkeslag i Romerriket. Folkevandringene var en av de viktigste utløsende grunnene til Vestromerrikets fall. Det antas at det var hunernes bevegelser i det østlige Europa, på 200-300-tallet, som var hovedårsaken til folkevandringene. De viktigste stammene blant germanerne som slo seg ned, i eller på grensen av Romerriket, var gotere, vandalere og frankere, men andre folkeslag, både slaviske og keltiske, migrerte også i denne perioden.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

April[rediger kilde]

Nordkalotten med pomorhandelens hovedbyer avmerket.

Pomorhandel (av russisk: поморье, pomorje; po «ved» og more «hav»; «området ved havet», samme ord som ligger til grunn for Pommern) eller russehandel er benevnelsen på en handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge, så langt sør som til Bodø. Denne handelen foregikk fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917.

Pomorhandelen var i utgangspunktet en byttehandel mellom folk i nordområdene, med kornprodukter fra Russland mot fisk fra Nord-Norge som hovedhandelsvare. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en pengehandel, og faktisk ble rubelen brukt som valuta flere steder i Nord-Norge. Pomorhandelen var av stor betydning både for nordmenn og russere. Handelen foregikk ved at russiske pomorer fra Kvitsjøtraktene og Kolahalvøya kom seilende til fjordbygder og handelsplasser langs kysten av Nord-Norge. Pomorene var dyktige handelsmenn og sjøfarere, og de utforsket også områdene omkring Kvitsjøen. I tillegg til at de seilte vestover med handelsvarer, etablerte de også en handelsrute østover forbi Uralfjellene til Nord-Sibir.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mai[rediger kilde]

Leonidas ved Thermopylene av Jacques-Louis David (1814).

Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene. En liten hær, under ledelse av kong Leonidas I av Sparta, klarte i tre dager å blokkere den eneste passasjen der perserne, under ledelse av kong Xerxes I, kunne passere. Det var ikke før grekerne ble forrådt av Efialtes (som viste perserne en passasje rundt grekerne) at perserne klarte å slå ned den greske motstandslinjen. Etter at forræderiet hadde blitt kjent, valgte størstedelen av den greske hæren å trekke seg tilbake, men kong Leonidas og hans 300 spartanske elitesoldater, sammen med 700 thespianere, valgte å stå igjen og møte den overveldende persiske styrken.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juni[rediger kilde]

Stonehenge.

Stonehenge er et forhistorisk monument i Amesbury rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England. Det består av en sirkelformet megalittisk steinsetting, omgitt av en ringgrav og en sirkelformet jordvoll. Steinsettingen ble sannsynligvis reist mellom 2500 f.Kr. og 2000-tallet f.Kr., det vil si i bronsealderen, mens vollen og graven er fra rundt 3100 f.Kr., altså yngre steinalder. Stonehenge regnes som et av verdens mest kjente byggverk.

Navnet Stonehenge kommer fra det gammel-engelske ordet Stanhengist som betyr «de hengende stenene».

Selve monumentet eies og forvaltes av English Heritage, mens nærområdet eies av National Trust for Places of Historic Interest or Natural Beauty. Stonehenge, Avebury og deres omgivelser ble i 1986 satt på UNESCOs verdensarvsliste.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juli[rediger kilde]

Nidarosdomen etter restaurering (2006)

Restaureringen av Nidarosdomen startet etter flere branner, ulykker, provisoriske reparasjoner og manglende vedlikehold av Nidarosdomen. Ved midten av 1800-tallet var katedralen redusert til et halvt ruinert byggverk som hadde mistet mye av sitt opprinnelige preg. Restaureringen av bygget ble et vel hundreårig arbeidet som forvandlet kirkeresten til den storslåtte katedralen vi ser i dag. Restaureringsarbeidet er det største som noen gang er foretatt i Norge, og valgene som ble foretatt under restaureringen preger i høyeste grad bygningen slik den framstår i dag. Dette skyldes særlig at det er svært begrensede kilder for det opprinnelige utseendet til kirken, noe som krevde en stor grad av rekonstruksjon og gjenoppbygning på friere kunstnerisk grunnlag.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

August[rediger kilde]

Forbundsrepublikken Tyskland og DDR

Tysklands gjenforening var en nøkkelbegivenhet under avslutningen av Den kalde krigen, og betegner gjenforeningen av Vest-Tyskland og DDR, gjennom at DDRs territorium ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland. Da statene ble offisielt gjenforent den 3. oktober 1990, tok en over førti år lang deling slutt. Gjenforeningen ble muliggjort gjennom Berlinmurens fall i slutten av 1989 og de europeiske kommunistiske regimenes sammenbrudd.

Etter annen verdenskrig ble Tyskland av okkupasjonsmaktene delt i okkupasjonssoner. I 1949 ble den tyske staten så reorganisert i de vestlige sonene, og erklærte seg som statsrettslig identisk med Det tyske rike og den eneste lovlige tyske staten. Denne staten ble uoffisielt kjent som Vest-Tyskland. I den midtre sovjetiske sonen ble en ny stat, Den tyske demokratiske republikk (DDR), grunnlagt. De østlige delene av det okkuperte Tyskland ble de facto annektert av Folkerepublikken Polen og Sovjetunionen. Det ble derfor utenfor Tyskland vanlig å omtale Den tyske demokratiske republikk som Øst-Tyskland, en betegnelse som likevel ble iherdig unngått i Vest-Tyskland. Byen Berlin ble også delt i okkupasjonssoner, men lå ellers omsluttet av DDRs territorium. Den vestlige delen av byen ble kontrollert av vestmaktene og fungerte de facto som en del av Vest-Tyskland.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

September[rediger kilde]

Vikingenes ferdesveier og bosetninger.

Vikingtiden i Norge regnes arkeologisk sett fra ca. 800 til ca. 1100. Historisk sett regnes den mer spesifikt fra angrepet på Lindisfarne i 793 til slaget ved Stamford Bridge i 1066.

Selv om det første vikingangrepet i England fant sted i Portland i 789, er det imidlertid med plyndringen av klosteretLindisfarne i 793 at vikingene for alvor dukker opp i europeisk historie. På grunn av at jernet ble tatt i bruk i jordbruket økte produksjonsnivået, og det ble fort mangel på dyrkbar jord. Mange valgte å utvandre og den enkleste måten å skaffe seg inntekter var ofte plyndring. Vikingene skaffet seg fort et dårlig rykte blant samtidens kristne europeere. Men vikingtiden var også preget av handel, ikke bare i Europa, men også med blant annet det bysantinske riket og Bagdad-kalifatet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Oktober[rediger kilde]

Væringer - Gjester fra over sjøen, av Nicholas Roerich (1899).

Væring (norrønt væringjar, flertall av substantivet várar = løfte, ed) er en felles norrøn betegnelse på de menn som tjenestegjorde i vaktstyrken hos keiseren av Miklagard (Konstantinopel). Væringer var en form for leiesoldater på 900-tallet og 1000-tallet.

Væringer som begrep er beslektet eller overlappende med begrepet varjager, «de edsvorne», (ukrainsk og russisk: Варяги, Varjahy / Varjagi ) som var de menn som drev handel østover og sørover på de russiske elvene, eller drev plyndring som vikinger. Arkeologiske funn på Gotland i form av utenlandske mynter tyder på et vestlig senter for denne handelen og at handelen var betydelig. Man kan den dag i dag se spor etter Væringer i Istanbul, ved å se runer i Hagia Sofia.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

November[rediger kilde]

Bilde tatt under Jaltakonferansen. Fra venstre: Churchill, Roosevelt og Stalin.

Den kalde krigen (19451991) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (USSR) og dens allierte, ofte referert til som Østblokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vestblokken. Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi den aldri førte til direkte kamper eller en «varm» krig. Begge parter støttet likevel andre land og organisasjoner, både økonomisk og militært, som kriget mot den andre parten eller krefter som den andre parten støttet. Terminologien ble først brukt av den amerikanske presidentens rådgiver, finansmannen Bernard Baruch, på et kongressmøte i 1947. Før ham brukte George Orwell begrepet i en artikkel for det sosialistiske tidsskriftet Tribune i oktober 1945. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Desember[rediger kilde]

Amerikansk propagandaplakat fra andre verdenskrig som advarer folk mot uforsiktig prat viser farene ved skipsfarten under krigen.

Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som ble etablert av norske myndigheter i London i april 1940 for å administrere den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship opererte over 1 000 fartøy; det var verdens største rederi og fikk æren for å bidratt avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.

Nortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn.


rediger · flytt · historikk · diskusjon