Xerxes I av Persia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Xerxes I (خشایارشا), var en persisk konge (styrte 485 f.Kr.465 f.Kr.) av Akamenide-dynastiet. «Xerxes» er den greske formen av det persiske tronenavnet Khshayarsha eller Khsha-yar-shan som betyr «hersker av helter». I den hebraiske bibelen korresponderer antagelig den persiske kong אחשורש Aḥashverosh (Ahasuerus på gresk) med Xerxes I. Josefus, derimot, identifiserte Ahasverus med Artaxerxes I.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Sønn av Dareios I og Atossa, datter til Kyros den store, ble han oppnevnt som etterfølger av sin far fremfor sine eldre halvbrødre som ble født før Dareios ble konge. Etter at han fikk makten i oktober 485 f.Kr. slo han ned opprøret i Egypt som hadde brutt ut i 486 f.Kr.. Han utnevnte sin bror Akamenes som satrap og brakte Egypt under veldig strengt styre. Hans forgjengere, særlig Dareios, hadde ikke hatt suksess i sine forsøk på å konsolidere de antikke sivilisasjonene. Dette var antagelig grunnen til at Xerxes i 484 f.Kr. avskaffet kongedømmet i Babylon og tok vekk gullstatuen av Baal (Marduk, Merodach), som den legitime kongen i Babylon måtte ta i på den første dagen hvert år, og drepte prestene som forsøkte å hindre dette. Derfor bærer ikke Xerxes tittelen konge av Babylon i de babylonske dokumentene som er datert fra hans styre, men konge av Persia og Media eller enda enklere konge av landene (dvs av verden). Dette førte til to opprør, antagelig i 484 f.Kr. og 479 f.Kr.

Dareios hadde etterlat oppgaven med å straffe grekerne for deres innblanding i det joniske opprøret til og seieren ved Marathon til sin sønn. Fra 483 f.Kr. klargjorde Xerxes sin ekspedisjon med stor omhu. En kanal ble gravd gjennom den smale landstripen i halvøya ved fjellet Athos, forsyninger ble lagret i stasjoner langs veien gjennom Thracia og to bruer ble lagt over Hellespont. Xerxes fullførte en allianse med Kartago og hindret dermed grekerne fra å få støtte fra de mektige monarkene i Syrakus og Agrigentum. Mange mindre greske stater tok i tillegg persernes side, særlig Thessalia, Theben og Argos. En stor flåte og en tallrik hær (noen hevdet at den var på over 2 millioner) ble samlet. Våren 480 f.Kr. satte Xerxes ut fra Sardis. I begynnelsen seiret Xerxes overalt. Den greske flåten ble slått ved Artemisium, Thermopylae ble stormet, Aten erobret og grekerne ble drevet tilbake til deres siste forsvarslinjer ved Korinth og i Saronicbukten. Men Xerxes ble overbevist av den slue meldingen til Themistokles (mot rådet til Artemisia av Halikarnassus) til å angripe den greske flåten under ufordelaktige forhold, istedet for å sende en del av sine skip til Peloponnesus og avvente oppløsningen av de greske våpenene. Slaget ved Salamis (28. september 480 f.Kr. avgjorde krigen. Etter å ha tapt sin sjørute til Asia, ble Xerxes tvunget til å trekke seg tilbake til Sardis. Hæren han etterlot seg i Hellas under Mardonius ble i 479 f.Kr. slått ved Plataea. Nederlaget til perserne ved Mycale vekket de greske byene i Asia.

De manglende senere år[rediger | rediger kilde]

Av de siste årene til Xerxes er lite kjent. Han sendte ut Satapes for å forsøke å seile rundt Afrika, men grekernes seier kastet imperiet inn i en tilstand av sakte apati, som det aldri helt klarte reise seg fra. Kongen selv ble involvert i intriger i haremet og var avhengig av hoffet og evnukker. Han etterlot inskripsjoner i Persepolis, hvor han bygde et nytt palass i tillegg til Dareios sitt, ved Van i Armenia og på fjellet Elvend nær Ecbatana. I disse tekstene kopierer han stort sett ordene til sin far. I 465 f.Kr. ble han myrdet av sin visir Artabanus som satte Artaxerxes I på tronen.


Forgjenger:
 Dareios I den store 
Konge av Persia
Etterfølger:
 Artaxerxes I 
Farao i Egypt