Leonidas I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Leonidas I av Sparta.

Leonidas (gresk: Λεωνίδας, «sønn av Leon», «sønn av løve», «løvelik», «han som har sett løven») var en konge i Sparta, den 17. i agiadelinjen. Han var en av sønnene til kong Anaxandridas II av Sparta, påstått etterkommer av Herakles. Han etterfulgte sin halvbror Kleomenes I, antagelig i 489 eller 488 f.Kr. Leonidas giftet seg med Kleomenes' datter, Gorgo.

Eforene sendte i 480 f.Kr. Leonidas og 300 menn med en enhet av soldater som alle hadde sønner som kunne videreføre deres slekt, og 6.700 allierte soldater for å holde passet Thermopylene (= «de varme portene») mot hæren til Xerxes I av Persia (se slaget ved Thermopylene). Ifølge en samtidig fortelling tok Leonidas kun en liten styrke med seg, fordi han visste at han gikk til sin undergang. Et orakel hadde forutsagt at Sparta bare kunne reddes dersom en av hennes konger døde. Imidlertid virker det mer sannsynlig at eforene støttet planene hans halvhjertet på grunn av festen Karneia, og sin politikk med å konsentrere de greske styrkene ved landtangen ved Korint.

Flere anekdoter demonstrerer på en selvfølgelig måte det lakoniske motet som Leonidas og spartanerne var kjente for i den antikke verden. På beleiringens første dag, da Xerxes krevde at grekerne skulle levere fra seg våpnene sine, skal Leonidas ha svart Μολών Λαβέ («Molon labe» – «kom og hent dem»). På den tredje dagen skal kongen ha oppfordret sine menn sterkt til å spise en solid frokost, siden de kom til å spise i Hades samme kveld.

Leonidas' menn slo tilbake frontalangrepet til perserne de to første dagene, men da maliske Efialtes av Trakis ledet den persiske generalen Hydarnes bak grekernes stilling via en fjellsti, delte Leonidas sin hær. Han forble i passet med 300 spartanere, 700 thespiere og 400 thebanere. Hans mening var å forsinke perserne og ofre seg selv og sine menn. Men historiske nedtegnelser fra perioden er unøyaktige, og det reelle antallet døde vil aldri bli kjent.

Den lille greske hæren ble angrepet fra begge sider og hugget ned til siste mann, med unntak av thebanerne som overgav seg, og to spartanere. En annen teori er at Leonidas sendte resten av hæren hjem i et forsøk på å skåne styrkene til hovedslagene i krigen. Soldatene som ble igjen, skulle dekke deres flukt slik at det persiske kavaleriet ikke skulle overkjøre siste del av de flyktende styrkene.

Leonidas falt i de hardeste kampene. Spartanerne forsøkte å få tak i liket av ham, men måtte gi opp overfor en slik overmakt, og kongens lik ble tatt av perserne. Herodot sier at Leonidas' hode ble skåret av på ordre fra Xerxes, og hans kropp korsfestet. Dette ble regnet som et helligbrøde mot Leonidas, og det var en uvanlig handling fra Xerxes' side. Det er sagt at den persiske kongen var rasende over at Leonidas og hans tre hundre hadde drept så mange av Xerxes' soldater, inkludert to av hans slektninger. Umiddelbart etter beordret han Leonidas' kropp vanæret, men han skal ha angret, og førti år senere ble liket av Leonidas returnert til spartanerne.

Slaget ved Thermopylene har blitt stående i historien som en legendarisk demonstrasjon av heltemot, hvor en sterkt underlegen styrke i flere dager holdt tilbake en overlegen persisk hær som ifølge Herodot besto av 2,6 millioner krigere (i tillegg til et like stort antall støttepersonell). I virkeligheten var slaget et militært nederlag; topografien ved det smale passet, og forberedelsene grekerne hadde gjort, tilsa at det egentlig var forsvarerne som hadde overtaket. At perserne brøt igjennom gjorde at grekerne måtte oppgi sin strategi om å holde perserne tilbake både ved Thermopylene og Artemisium-stredet. Etter slaget ved Thermopylene erobret perserne det meste av Hellas, inkludert Athen (som ble evakuert), og det var først et år senere at grekerne vant det endelige slaget (ved Plataiai) som tvang fienden ut av landet.

Populærkultur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Kleomenes I 
Konge av Sparta
Etterfølger:
 Pleistarkos