Miklagard
Tegning av Gerhard Munthe til Heimskringla.
Miklagarðr var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul.
«Mikla» er en bøyingsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså «den store byen».[1]
Mange menn fra Norden gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere norske kongen Harald Hardråde.[2] Disse ble kalt væringer og utgjorde en garde av elitesoldater.
Det finnes flere spor etter væringer i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia.
Kong Sigurd Jorsalfare var også i Miklagard under sin pilegrimsferd og korstog til Jerusalem 1108—1111.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Miklagard. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 5. oktober 2016 fra https://snl.no/Miklagard.
- ^ Snorre: Harald Hardrådes saga, kap. 2-15
- ^ Snorre, Magnussønnenes saga, kap. 4-12