Kalif

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død. Abu Bakr, Muhammeds svigerfar, tok tittelen kalif da han tok lederskapet av ummah (arabisk: folket), eller det muslimske samfunnet i år 632. Kalifen regjerte over alle muslimer og ble sett på som det høyeste embede innen det islamske samfunnet.

Kalifatet kombinerte fire funksjoner. De ulike regjeringsrollene, som vanligvis er distinkte funksjoner i dag, var:

  1. Åndelig leder – den som veileder muslimer
  2. Religiøs leder – den som setter i kraft Sharia
  3. Politisk leder – administrerer relasjoner mellom stater og administrerer regjeringen
  4. Militær leder – den som gir ordrer og utfører militære oppgaver

Kalifenes gjerning var derfor i sin storhetstid både politisk og religiøs. Dessuten så man på kalifen som en etterfølger av viktige troende i fortiden, som Noah og Abraham. Kalifen kunne oppfattes som en islamsk pave. I den katolske kirke kombineres de tre første (åndelig, religiøs og politisk funksjon) i pavens gjerning i dag, men også Pavestolen var en gang en militærmakt.

Kalifater[rediger | rediger kilde]

  • De patriarkalske kalifer (632-661) er en betegnelse som blir brukt på de fire første lederne av det muslimske samfunnet – Abu Bakr, Umar, Othman og Ali. I denne perioden erobret araberne store områder, og la grunnlaget for det arabiske imperiet. Muhammeds åpenbaringer ble samlet i Koranen.
    Da Muhammed døde i 632 hadde han ingen sønner som kunne bli hans etterfølger, kalif. Den første kalifen ble hans nære venn og svigerfar Abu Bakr som døde etter to år. Neste kalif var en annen av Muhammeds svigerfedre, Umar ibn al-Khattab, som ble drept av en slave i 644. Den tredje kalifen var en av Muhammeds svigersønner, Uthman ibn Affan, som ble drept av egyptere i 656. Etter den tredje kalifen Uthman ibn Affans død i 656 ble det uenighet om etterfølger og muslimene ble splittet i flere flokker, de største er sunni- og sjiamuslimer. Ali ibn Abi Talib ble den fjerde kalifen og den første som hadde blodsbånd til profeten. Alis tilhengere anså ham for å være utvalgt av Muhammed, og første rettmessige etterkommer. Kharijiteene gjorde opprør som endte med at Ali ble drept i et attentat.
    Den femte kalifen, Muawiyya ibn Abi Sufyan, holdt til i Syria, og da han døde våren 680, tok hans sønn Yazid bin Muawiya over. Alis sønn og profetens barnebarn, Hussein ibn Ali, hadde fått klare signaler om støtte fra muslimer i Mesopotamia og aksepterte ikke utnevnelsen. Han holdt til i Medina og la ut på reise til Mesopotamia sammen med 72 våpenføre menn og deres familier. På slettene utenfor byen Karbala møtte de Yazids styrker; 10. oktober 680 stod slaget hvor imam Hussein og hans følge ble drept (se Slaget ved Karbala). Denne dagen er en viktig helligdag for sjiamuslimene (se aashura).
  • Umayyadkalifatet (661-750). Etter Ali's død flyttet kalifatet til Damaskus i dagens Syria. Kalifene i Damaskus forfulgte sjiaene som ikke aksepterte deres styre. Etter at Umayyad-klanen ble fordrevet fra Syria klarte de å ta makten i de vestlige deler av imperiet, og etablerte emiratet og etterhvert kalifatet Al-Andalucia i Córdoba som de holdt til 1031.
  • Abbasidekalifatet (750-1258). Sjiaene vinner makten i 750 og flytter kalifatet østover til Bagdad. Dette var en periode med stor velstand i kalifens hoff, og avstanden mellom de styrende og folket ble større. Etterhvert mister kalifen politisk makt, og etter 946 hadde sultanen den verdslige makten. I 1258 ble den siste abbasid-kalifen drept av mongolene.
  • Det Osmanske kalifatet (1453–1924) I tidens løp mistet kalifen mer og mer av sin betydning i den Islamske verden. Det Osmanske kalifatet ble til slutt betraktet som det primære kalifatet, og ved slutten av første verdenskrig representerte det den største og mest kraftfulle uavhengige muslimske politiske enhet.

I begynnelsen av 1900-tallet krevde Osmanske sultaner kalif-tittelen, men etter nedleggelsen av sultanatet i 1922 fortsatte kalifatet i to år under den Osmanske prinsen Abdul Mejid II før det til slutt ble avsluttet år 1924. Etter det har det ikke vært noen kalif, og mange muslimer i dag ser ikke på det som nødvendig å ha noen, selv om mange andre gjør det. Snarere blir det i dag sett på som galt om noen skulle kreve tittelen, for de fleste muslimer[hvem?] vil mene at ingen leder i dag er god nok til å være en Kalif, også de som ser det nødvendig å ha en Kalif, vil tittelen Kalif være så «stort og flott» at de som krever tittelen blir sett som narsissistiske. Likevel er det blant radikale islamister et uttalt mål å samle den islamske verden under en ny kalif[trenger referanse]. Etter islamismens oppblomstring sist på 1900-tallet har også noen[hvem?] hevdet at en islamsk verdensstat må ha form av et kalifat. Mest kjent er gruppen Hizb al-Tahrîr, som ble grunnlagt av Taqî al-Dîn al-Nabhânî (d. 1977).

Kalifer[rediger | rediger kilde]

Kristen
tidsregning
Muslimsk
tidsregning
Kalifens offisielle navn
De patriarkalske kalifer
632-34 11-13 Abu Bakr
634-44 13-23 Umar ibn al-Khattab
644-56 23-35 Uthman ibn Affan
656-61 35-40 Ali ibn Abi Talib
Umayyadkalifatet
661-80 41-60 Mu'awiyya ibn Abi Sufyan
680-83 60-64 Yazid I
683-84 64 Mu'awiyya II
684-85 64-65 Marwan ibnu l-Hakam
685-705 65-86 Abu l-Malik
705-15 86-96 al-Walid
715-17 96-99 Sulayman
717-20 99-101 Umar II ibnu Abdi l-Aziz
720-24 101-05 Yazid II
724-43 105-24 Hisham
743-44 125-26 al-Walid II
744 126 Yazid III
744 126-27 Ibrahim
744-50 127-32 Marwan II al-Himar
Abbasidekalifatet
749-54 132-36 as-Saffah
754-75 136-58 al-Mansur
775-85 158-69 al-Mahdi
785-86 169-70 al-Hadi
786-809 170-93 Harunu r-Rashid
809-13 193-98 al-Amin ibn Harun
813-33 198-218 al-Ma'mun ibn Harun
833-42 218-27 al-Mu'tasim ibn Harun
842-47 227-32 al-Wathiq
847-61 232-47 al-Mutawakkil
861-62 247-48 al-Muntasir
862-66 248-52 al-Musta'in
866-69 252-55 al-Mu'tazz
869-70 255-56 al-Muhtadi
870-92 256-79 al-Mu'tamid
892-902 279-89 al-Mu'tadid
902-08 289-95 al-Muktafi ibnu l-Mu'tadid
908-32 295-320 Muqtadir bi'llahi bni l-Mu'tadid
932-34 320-22 al-Qahir bi'llahi bni l-Mu'tadid
934-40 322-29 al-Radi bi'llahi bni l-Muqtadir
940-44 329-33 al-Mutaqqi li'llahi bni l-Muqtadir
944-46 333-34 al-Mustakfi bi'llahi bni l-Muktafi
946-74 334-63 al-Muti' ibni l-Muqtadir
974-91 363-81 al-Tai'i' ibni l-Muti'
991-1031 381-422 al-Qadir bi-amri'llah
1031-75 422-67 al-Qa'im
1075-94 467-87 al-Muqtadi
1094-1118 487-512 al-Mustazhir
1118-35 512-29 al-Mustarshid
1135-36 529-30 ar-Rashid
1136-60 530-55 al-Muqtafi
1160-70 555-66 al-Mustanjid
1170-80 566-75 al-Mustadi'
1180-1225 575-622 an-Nasir li-Dini llah
1225-26 622-23 az-Zahir
1226-42 623-40 al-Mustansir
1242-58 640-656 al-Musta'sim