Oslo Lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Oslo lufthavn, Gardermoen)
Gå til: navigasjon, søk
Oslo Lufthavn
{{{navn}}}
Kåre Grovens skulptur «Utkast», som står utenfor terminalen, ble flyttet med fra Fornebu.[1]
IATA: OSL – ICAO: ENGM
Basisdata
Flyplasstype Sivil - Militær
Operatør Avinor
Betjener Østlandet
Høyde 207,6 m / 681 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
01L/19R 3 600 11 811 Asfalt
01R/19L 2 950 9 678 Asfalt
Statistikk (2013)
Passasjerer 22 956 540
Flybevegelser 234 524
Frakt (tonn) 104 418 (2 012)
Nettside
www.osl.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Flyplassens logo.

Oslo Lufthavn (IATA: OSL, ICAO: ENGM) ligger på Gardermoen, på grensen mellom Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus, 45 km. nord for Oslo. Den er Norges største flyplass og overtok 8. oktober 1998 etter den gamle Oslo lufthavn, Fornebu som lå på Fornebu i Bærum. Flyplassen fungerer som en hovedflyplass og base for Norwegian Air Shuttle og SAS, og er et viktig knutepunkt for Widerøe. Lufthavnen har et relativt stort rutenett i Europa, og det finnes også direkteruter fra lufthavnen til enkelte destinasjoner på andre kontinent, som Nord-Amerika og Asia.

Flyplassen ble i 2013 trafikkert av rundt 23 millioner passasjerer, noe som gjør Oslo Lufthavn til Nordens nest største lufthavn, etter København lufthavn.

Den 5. juni 2013 ble lufthavnens offisielle navn endret fra Oslo lufthavn, Gardermoen til Oslo Lufthavn.[2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1998[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var området som flyplassen ligger på i dag ekserserplass for kavaleriet. Men under den annen verdenskrig bygget det tyske forsvaret ut området til militær flyplass med hangarer og to rullebaner. Etter krigens slutt fortsatte flyplassen å være en base for det norske luftforsvaret. 335 skvadron har i lang tid vært stasjonert der med Forsvarets transportfly.

Utbyggingen av Norges nye hovedflyplass kom som et resultat av at man begynte å se tendenser til kapasitetsproblemer på den daværende hovedlufthavnen på Fornebu, og på slutten av 1980-tallet begynte Gardermoen mer og mer å avlaste gamle Fornebu ved at chartertrafikken ble flyttet dit, samt enkelte av SAS' langdistanseruter. Dette ble også gjort på grunn av at rullebanen ved Fornebu lufthavn var relativt kort sammenliknet med den på Gardermoen.

Hovedflyplass[rediger | rediger kilde]

På grunn av økende kapasitetsproblemer ved den daværende hovedflyplassen på Fornebu, som på grunn av sin beliggenhet ikke kunne utvides, ble det på 80-tallet klart at det måtte bygges en ny hovedflyplass. Etter å ha vurdert en rekke forskjellige lokaliseringsalternativer – navnlig Hurum, Hobøl, Kroer, Askim, Nesodden, Ås og Gardermoen – vedtok Stortinget i 1988 at flyplassen skulle bygges på Hurum. Etter en til dels kontroversiell prosess kom myndighetene etter hvert frem til at problemene med tåken på Hurum var for store, og den vedtatte planleggingsprosessen ble stanset. Den endelige beslutningen om å anlegge den nye hovedflyplassen for Østlandet på Gardermoen ble fattet av Stortinget 8. oktober 1992. Byggearbeidene begynte 13. august 1993.

Ettersom Oslo Lufthavn ligger 50 km fra Oslo sentrum ble det besluttet å utvide E6 mellom Oslo og flyplassen og å bygge dobbeltsporet hurtigtogtrasé fra Oslo S. På grunn av store problemer og forsinkelser underveis, særlig lekkasjer i den nye tunnelen Romeriksporten, åpnet ikke Gardermobanen før 22. august 1999. I mellomtiden kjørte FlytogetHovedbanens eksisterende toglinjer til Lillestrøm.

Om lag 300 husstander måtte flytte for å gjøre plass til flyplassutbyggingen. Av andre berørte huseiere ble det anlagt flere erstatningssøksmål på grunn av støyplagen den økede trafikkmengden medførte.

Den nye flyplassen ble offisielt åpnet 8. oktober 1998, dog med begrenset trafikkmengde i en midlertidig innkjøringsperiode. Samtidig ble Oslo lufthavn, Fornebu nedlagt.

Første fly som tok av på nye Gardermoen, var Color Air til Ålesund den 8. oktober klokka 06.58. Kaptein var Tord Tangvik.[4]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Innsjekkingshallen

Oslo Lufthavn dekker et område på totalt 13 kvadratkilometer, og ble bygget i tråd med Atlanta lufthavn, med to parallelle rullebaner og én terminal mellom de to, som igjen har to pirer. Den tidligere flyterminalen som ble brukt frem til 1998 brukes i dag som GA-terminal, selv om det meste av GA-operasjonene i hovedstadsområdet i dag blir lagt til enten Kjeller lufthavn eller Tønsberg lufthavn, Jarlsberg.

Terminalen[rediger | rediger kilde]

Terminalen er på 148 000 kvadratmeter og er 819 meter lang. Den har kapasitet til å håndtere 52 fly samtidig, hvorav 34 kan nås med jetbroer mens de resterende 18 parkeres på fjernparkering. Av de 34 jetbro-gatene ligger 17 i innenrikspiren, og resten i utenrikspiren.

Lufthavnen er en «stille lufthavn», hvilket betyr at opprop over høytaleranlegget kun skjer ved spesielle anledninger, som for eksempel oppkalling av passasjerer og lignende. Det finnes både lekeområder for barn, og et stille rom i innenrikspiren.

Omtrent halvparten av lufthavnens inntekter kommer fra detaljhandel. Det er rundt 20 spisesteder spredt rundt om i terminalen, i tillegg til enkelte butikker som fører blant annet elektronikkvarer, bøker, kioskvarer, suvenirer og merkeklær. Europas største taxfree-butikk er på Gardermoen.

Kunst og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Kontrolltårnet på Oslo Lufthavn.

Arkitektfirmaet bak terminalen var Aviaplan, et samarbeidskonsept mellom arkitektfirmaene Nordic — Office of Architecture, Niels Torp, Skaarup & Jespersen og Hjellnes Cowi, hvor hovedarkitekten var Gudmund Stokke. Terminalen har et enkelt design, hvor hovedelementene brukt i konstruksjonen var betong, tre og glass.

Lufthavnen er kjent for sine «lyddusjer» som står spredt rundt i terminalen, innretninger som spiller av naturlyder dersom en står under dem. Man finner også flere skulpturer i terminalbygningen. Ved innkjøringen til lufthavnen står det også en 14 meter høy skulptur, en Keplerstjerne designet av Vebjørn Sand.

Rullebaner og flytrafikkontroll[rediger | rediger kilde]

Innenlandstrafikk

Lufthavnen har to parallelle rullebaner, med retningene 01/19. Den vestre rullebanen måler 3 600 meter, mens den østre måler 2 950 meter. Lufthavnen er utstyrt med taksebaner til å håndtere opptil 80 flybevegelser i timen. Rullebanene er begge utstyrt med ILS, kategori (CAT) 3B.

Kontrolltårnet er 91 meter høyt, og står ved terminalen. Det er det nest høyeste i Europa etter tårnet på Wien internasjonale lufthavn.

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Danmark Danish Air Transport Stord
Danmark North Flying på vegne av Air Norway Fagernes, Ørland
Norge Norwegian Air Shuttle[5] Alta, Andenes, Bardufoss, Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Lakselv, Longyearbyen, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund
Norge Danmark Sverige Scandinavian Airlines System[6] Alta, Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Kristiansund, Longyearbyen, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund
Norge Widerøe[7] Bergen, Brønnøysund, Florø, Førde, Røros, Sandane, Sogndal, Sandnessjøen (sommerrute), Ørsta/Volda,

Utland[rediger | rediger kilde]

En 787 Dreamliner fra Qatar Airways
Flyselskap Destinasjoner
Russland Aeroflot Moskva-Sheremetyevo
Tyskland Air Berlin Berlin-Tegel
Frankrike Air France Paris-Charles de Gaulle
Latvia airBaltic Riga
Østerrike Austrian Arrows på vegne av Austrian Airlines Wien
Østerrike Austrian Airlines Wien
Finland Blue1 på vegne av Scandinavian Airlines System København, Helsingfors, Stockholm-Arlanda
Storbritannia BMI Regional Aberdeen
Storbritannia British Airways London-Heathrow
Belgia Brussels Airlines Brussel
De forente arabiske emirater Emirates Dubai (Begynner 1. august 2014)
Estland Estonian Air Tallinn
Tyskland Eurowings på vegne av Lufthansa Hamburg
Finland Finnair Helsingfors
Tyskland Germanwings på vegne av Lufthansa Düsseldorf, Frankfurt, Hamburg, München
Island Icelandair Reykjavik
Nederland KLM Amsterdam
Sør-Korea Korean Air Seoul(Begynte 25. mai 2013 som charter, skal fra 2014 åpne som regulær ruteflyvning)
Tyskland Lufthansa Düsseldorf, Frankfurt, Hamburg, München
Østerrike Niki på vegne av Air Berlin Berlin-Tegel
Danmark North Flying på vegne av Air Norway Aalborg
Norge Norwegian Air Shuttle Agadir, Ajaccio, Alicante, Amsterdam, Antalya, Athen, Bangkok, Barcelona, Beograd, Bilbao, Berlin-Schönefeld, Billund, Bordeaux, Bratislava, Budapest, Burgas, Chania, Dalaman, Dubai, Dubrovnik, Dublin, Edinburgh, Faro, Fort Lauderdale, Funchal, Gdansk, Genève, Grenoble, Hamburg, Helsingfors, Heraklion, Ibiza, Istanbul-Sabiha Gökçen, Kefalonia, Kiev, Korfu, Kos, Kraków, København, Köln/Bonn, Lanzarote, Larnaka, Las Palmas, London-Gatwick, Madeira, Málaga, Malta, Manchester, Marrakech, Menorca, Milano, Murcia, München,New York, Nice, Olbia, Palanga, Palma de Mallorca, Paris-Orly, Pisa, Poznań, Praha, Preveza/Lefkas, Priština, Pula, Reykjavik, Rhodos, Riga, Rijeka, Roma-Fiumicino, Salzburg, Santorini, Sarajevo, Skiathos, Split, St. Petersburg, Stockholm-Arlanda, Szczecin, Tallinn, Tenerife, Varna, Venezia, Vilnius, Warszawa, Wien
Pakistan Pakistan International Airlines København, Islamabad, Lahore
Qatar Qatar Airways Doha
Norge Danmark Sverige Scandinavian Airlines System Alanya, Alicante, Amsterdam, Antalya, Barcelona, Brussel, Dublin, Dubrovnik, Faro, Frankfurt, Gdansk, København, Las Palmas, London-Heathrow, Málaga, Manchester, Milano, Moskva-Sheremetyevo, München, New York-Newark, Nice, Palanga, Palma de Mallorca, Paris-Charles de Gaulle, Praha, Reykjavik, Roma-Fiumicino, Split, Stockholm-Arlanda, Zürich
Danmark Sun Air of Scandinavia på vegne av British Airways Ålborg , Billund, Århus
Sveits Swiss International Airlines Zürich,Vinterrute: Genève
Portugal TAP Portugal Lisboa
Thailand Thai Airways International Bangkok
Tyrkia Turkish Airlines Istanbul-Atatürk
USA United Airlines New York-Newark
Spania Vueling Airlines Barcelona
Norge Widerøe Göteborg-Landvetter, Visby (sommerrute)

Charter[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Egypt Air Cairo Sharm el-Sheikh[8]
Egypt Air Memphis Sharm el-Sheikh[9]
Tyrkia Corendon Airlines Antalya[9]
Finland Finnair Havanna[10]
Tyrkia Freebird Airlines Antalya[11][12][10]
Danmark Jet Time Alghero, Bodrum, Burgas, Catania, Chania, Dalaman, Izmir, Korfu, Larnaka, Geneve, Salzburg, Innsbruck, Palma de Mallorca[12][11][13]
Norge Norwegian Air Shuttle Larnaka, Las Palmas, Tenerife, Santorini[8][12][14]
Tunisia Nouvelair Monastir[9]
Sverige Novair Antalya, Burgas, Chania, Fuerteventura, Heraklion, Hurghada, Kefalonia, Larnaka, Las Palmas, Lefkas, Rhodos, Santorini, Tenerife, Zakynthos[15][16][10]
Tyrkia Onur Air Bodrum, Dalaman[9]
Portugal Orbest Tenerife[10]
Danmark Primera Air Scandinavia Chania, Fuerteventura, Hurghada, Las Palmas, Madeira, Palma de Mallorca, Ponta Delgada, Tenerife[17][16]
Norge Danmark Sverige Scandinavian Airlines System Antalya, Akaba, Burgas, Chania, Kalamata, Karpathos, Khios, Korfu, Kos, Lanzarote, Larnaka, Las Palmas, Mytilene, Palma de Mallorca, Rhodos, Samos, Santorini, Sharm el-Sheikh, Skiathos, Split, Tenerife, Tivat, Venezia[15][17][10][14]
Tyrkia Sky Airlines Antalya[8][18]
Sverige Skyways Express Salzburg[19]
Tyrkia SunExpress Antalya, Izmir[11]
Thailand Thai Airways Bangkok[15][12]
Danmark Thomas Cook Airlines Scandinavia Antalya, Aruba, Bodrum, Burgas, Chania, Cancún, Heraklion, Hurghada, Karpathos, Kos, Krabi, Larnaka, Las Palmas, Palma de Mallorca, Phuket, Preveza, Rhodos, Skiathos, Tenerife, Tivat, Varna[15][12][10]
Storbritannia Thomson Airways Cancún, Phuket[12]
Sverige TUIfly Nordic Antalya, Boa Vista, Burgas, Chania, Dalaman, Hurghada, Lanzarote, Larnaka, Las Palmas, Palma de Mallorca, Rhodos, Samos, Sharm el-Sheikh, Tenerife[12][10]

Frakt[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Sør-Korea Asiana Airlines Seoul
Litauen Avion Express på vegne av TNT Airways Stavanger
Qatar Qatar Airways Amsterdam, Doha
Tyskland DHL Leipzig/Halle
USA FedEx Amsterdam, Paris-Charles de Gaulle
Sør-Korea Korean Air Seoul, Wien
Belgia TNT Airways Antwerpen, Brussel
USA United Parcel Service Chicago-O'Hare, Köln, Malmö
Sverige West Air Sweden Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund (for Posten Norge AS)

Handlingsagenter[rediger | rediger kilde]

Det er tre bakkehandlingagenter ved Oslo lufthavn: Menzies Aviation, SAS Ground Services og Røros Flyservice OSL.

Antall reisende[rediger | rediger kilde]

Et fly fra Norwegian Air Shuttle under klargjøring for neste avgang
År Antall passasjerer Endring
2013 22,9 millioner 4,0  %
2012 22,1 millioner 4,6  %
2011 21,1 millioner 10,6  %
2010 19,1 millioner 5,5  %
2009 18,1 millioner -6,5 %
2008 19,3 millioner 1,6 %
2007 19,0 millioner 7,8 %
2006 17,7 millioner 11,2 %
2005 15,9 millioner 6,7 %
2004 14,9 millioner 9,6 %
2003 13,6 millioner 1,5 %
2002 13,4 millioner −4,3 %
2001 14,0 millioner −1,4 %
2000 14,2 millioner 0,7 %
1999 14,1 millioner

Antall reisende i 2013[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyrute Oslo– Antall Passasjerer Flyselskap
Trondheim 1 861 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Bergen 1 709 000 Scandinavian Airlines, Widerøe og Norwegian
Stavanger 1 523 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Tromsø 1 045 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Bodø 732 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Ålesund 593 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Harstad/Narvik 519 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Kristiansand 492 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Haugesund 431 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Molde 339 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Bardufoss 209 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Kristiansund 199 000 Scandinavian Airlines
Alta 173 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Kirkenes 172 000 Scandinavian Airlines og Norwegian

Utland[rediger | rediger kilde]

Flyrute Oslo– Antall Passasjerer Flyselskap
Danmark København 1 326 000 Scandinavian Airlines, Norwegian og Pakistan International Airlines
Sverige Stockholm 1 211 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Storbritannia London 1 011 000 Scandinavian Airlines, Norwegian og British Airways
Nederland Amsterdam 600 000 Scandinavian Airlines, Norwegian og KLM
Frankrike Paris 405 000 Scandinavian Airlines, Air France, Norwegian og Air Méditerranée
Tyskland Frankfurt 403 000 Scandinavian Airlines og Lufthansa
Finland Helsinki 363 000 Blue1, Finnair og Norwegian
Spania Gran Canaria 356 000 Scandinavian Airlines, Norwegian og Thomas Cook Airlines Scandinavia
Tyskland München 307 000 Scandinavian Airlines, Norwegian, Lufthansa og Lufthansa Regional operert av Lufthansa CityLine
New York 290 000 Scandinavian Airlines, United Airlines og Norwegian
Island Reykjavik 249 000 Scandinavian Airlines, Icelandair og Norwegian
Tyrkia Antalya 240 000 Norwegian, Thomas Cook Airlines Scandinavia og TUIfly Nordic
Alicante 232 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Spania Barcelona 211 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Malaga 202 000 Scandinavian Airlines og Norwegian
Bangkok 202 000 Thai og Norwegian

(kilde: osl)

Transport til og fra flyplassen[rediger | rediger kilde]

  1. motorvei Bil - Riksvei E 16.svgEuropavei 16 går rett forbi lufthavnen, og ved avkjøring 50 flettes Riksvei E 16.svgEuropavei 16 sammen med Riksvei E 6.svgEuropavei 6. Derfra går veien helt fram til Oslo. Flyplassen har ca. 18 000 parkeringsplasser
  2. Buss - Flybussen har faste avganger til/fra Majorstuen, Bekkestua, Fredrikstad/Sarpsborg via Moss lufthavn, Rygge og Ski.
  3. Tog - NSB Regiontog, NSB Lokaltog og Flytoget går fra Gardermoen stasjon, like ved heisen opp til flyplassen.

Framtidsplaner[rediger | rediger kilde]

Innsjekkingshallen
Kart over flyplassområdet

Ettersom flyplassen i 2006 nådde sin prosjekterte maksimale årlige kapasitet på 17 millioner passasjerer per år, er det behov for utbygging av flyplassen. Styret i Avinor vedtok i mars 2008 et pirkonsept for terminal 2 ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Den nye pirløsningen innebærer en ny nord–syd-orientert pir som tar utgangspunkt i nåværende pirløsning og er integrert med dagens sentralbygning. Endelig vedtak om utvidelse av terminalen ble fattet 19. januar 2011.[20] Per i dag har terminalen blitt utvidet mot øst med 6 453 kvadratmeter, noe som ifølge OSL har gitt bedre kapasitet på bagasjebånd og innsjekkingsområder

Det skal bygges ny ankomst- og avgangshall mot vest, og dette tilbygget blir på 52 000 kvadratmeter og gir 34 nye innsjekkingsskranker. Den nye terminalbygningen vil ligge i tilknytning til jernbanestasjonen og være integrert med denne, noe som vil gi kort gangavstand for togpassasjerer. Sikkerhetskontrollen blir også utvidet med 12 nye sluser. Byggestart her er satt til våren 2010.

Den nye piren blir utvidet mot nord, og får et areal på 63 000 kvadratmeter. Det blir 11 nye brotilknyttede oppstillingsplasser for fly, i tillegg til 6 nye fjernoppstillingsplasser. Bygget ble påbegynt våren 2013.

Når terminalen står ferdig vil flyplassen etter planen få en kapasitet på opp mot 28 millioner passasjerer per år. Byggestart er satt til april 2011, og skal være ferdigstilt våren 2017, og kostnadsrammen er satt til 12,5 milliarder kroner.[21]

Rullebaner[rediger | rediger kilde]

01L/19R – 3 600 meter (11 811 fot) × 45 meter (148 fot) – 14/194°
01R/19L – 2 950 meter (9 678 fot) × 45 meter (148 fot) – 14/194°

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]