Gudbrandsdalslågen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gudbrandalslågen»)
Gudbrandsdalslågen
Gudbrandsdalslågen ved Fåberg i Lillehammer nær utløpet til Mjøsa
LandNorges flagg Norge
KommunerLesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer
Lengde204 km
Nedbørfelt11 459 km²
Middelvannføring255 m³/s
StartGudbrandsdalslågen
  – Høyde611 moh.
  – Koord.   62°11′31″N 8°32′31″Ø
Fjerneste kildeLesjaskogsvatnet i Lesja
  – Høyde611 moh.
  – Koord.   62°11′31″N 8°32′31″Ø
  – VannstrengGudbrandsdalslågen - Vorma
MunningMjøsa
  – Koord.   61°06′53″N 10°28′02″Ø
Sideelver
  – HøyreDe største: Otta, Sjoa, Vinstra, Gausa
  – VenstreDe største: Frya, Våla, Tromsa, Mesna
InnsjøerLosna
VassdragGlommavassdraget
Gudbrandsdalslågen ligger i Innlandet
Gudbrandsdalslågen
Gudbrandsdalslågen
Gudbrandsdalslågen (Innlandet)
Kart
Lågen
61°06′53″N 10°28′02″Ø
Gudbrandsdalslågen på Commons
Lågen sett mot nord fra Tretten på østsida av Gudbrandsdalen.
Foto: 2007

Gudbrandsdalslågen (Lågen) er en elv i Innlandet fylke. Elven er 204 km lang med et nedslagsfelt på 11 459 km² [1] og en middelvannføring på 255 m³/s ved utløpet i Mjøsa [2]. Den har sitt fjerneste utspring i Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune øverst i Gudbrandsdalen og renner ut i Mjøsa ved Lillehammer. Til utløpet i Mjøsa er den blant de 15 lengste i Norge og blant de fem største nedbørsfelt og vannføring. Lågen står for om lag 85 % av den totale tilførselen til Mjøsa.[3] Sideelven Otta står for den største enkelttilførselen til Lågen. Ottas nedbørsfelt strekker seg til Djupvatnet og langs østsiden av Dalsnibba i Geiranger.[4] Lågen utgjør den vesentlige delen av Glommavassdragets vestlige gren.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elven er, sammen med Mjøsa og Vorma, den vestlige delen av Glommavassdraget og en av de største og lengste i Norge. Vassdraget er, fra Lesjaskogsvatnet til samløpet med Glomma, Norges fjerde lengste.[5] Sammen med Vorma er vassdragets lengde på 351 km, nedbørsfelt på 17 412 km² og middelvannføring på 330 m³/s, tredje størst av Norges vassdrag.[6] Lesjaskogsvatnet regnes som Lågens kilde, innsjøen ligger på vannskillet og avgir omkring en tredjedel av avløpet til Lågen, resten til Rauma (elv).[7] Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km2) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og om lag 10 l/(s*km2) de lavere områdene.[8]

Gudbrandsdalslågen renner gjennom Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer og Lillehammer kommuner. I Ringebu og Øyer danner Lågen innsjøen Losna.

Nedbørsfeltet for vassdraget Gudbrandsdalslågen dekker mer enn halvparten av Oppland fylkes areal. Lågens sideelver Otta, Sjoa og Vinstra drenerer en stor del av Jotunheimen. Nedbørfeltets høyeste punkt er Galdhøpiggen. Lågen får tilløp fra østsiden ved mindre elver fra Dovre, Rondane og fjellpartiene mot Østerdalen.[9] Av kraftpotensialet på 12,9 TWh er 5,6 TWh bygget ut til vannkraftproduksjon og 3 TWh er vernet. Sidevassdragene Sjoa og Bøvra er vernet. Lågenvassdraget via Mjøsa og elven Vorma løper sammen med Glomma ved Årnes og danner Nordens mest vannrike vassdrag. Lågen var frem til 1969 en viktig tømmerfløtingselv.

Mellom Lesjaskogsvatnet og Otta faller elven 325 meter, og går til dels i hyppige stryk og småfosser samt rolige partier som gjennom Lesja (tidligere Lesjavatna). Nord for Otta er Jora, Ula og Lora de store sideelvene. Fra Otta til Ringebu faller elven 102 meter, og får bidrag fra Otta, Sjoa og Vinstra som blant annet drenere Jotunheimen. Otta, Sjoa og Vinstra har et samlet nedbørsfelt på 7333 km2 som er om lag halvparten av Lågens totale nedbørsfelt. Frya fra øst drenerer Rondane. Fra Ringebu til Mjøsa faller Lågen 62 meter over en strekning på 60 km.[10]

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over elver i Oppland

Sideelver til Lågen fra øst og nordøst
(regnet fra Lesjaskogvatnet) 		Middelvannføring Sideelver til Lågen fra vest og sørvest
(regnet fra Lesjaskogvatnet) 		Middelvannføring
Jora 10,1 m³/s Lora 6,53 m³/s
Ula 2,85 m³/s Otta 119,7 m³/s
Veikleåa 1,07 m³/s Sjoa 34,4 m³/s
Frya 5,32 m³/s Øla 0,62 m³/s
Våla 4,71 m³/s Vinstra 48,3 m³/s
Tromsa 4,94 m³/s Fossåa – ved Lia 1,48 m³/s
Rolla – i Losna 0,37 m³/s Gausa 1,48 m³/s
Moksa 1,74 m³/s

Kartverkets kart angir at også Mesna renner ut i Lågen,[11] mens NVE oppgir at Mjøsa går nord til Hovemoen og Jørstadmoen.[12]

Flommer[rediger | rediger kilde]

Samløpet mellom Otta, Lågens viktigste sideelv, og hovedelven ved Otta. Otta rett frem er farget grå av brevann mens hovedelven (fra høyre) er blank og kommer fra Dovre og Lesja.

Lågen har ofte to flommer i løpet av sommeren. Først kommer en flom fra de østlige og nordlige delene av vassdraget. Den kommer vanligvis den første uken i juni. Ved Sankt Hans kommer en ny flom fra de vestlige delene av vassdraget gjennom blant annet Otta, Vinstra og Sjoa, som kalles Ottaflommen.[13][14][15] Er det flom i Glomma omtrent samtidig med flom i Lågen, så blir ofte vannet fra Lågen holdt tilbake i Mjøsa med reguleringene ved Svanfoss, som ligger nær Eidsvoll. Er det mye snø i fjellet, blir vannstanden i Mjøsa tappet ned før flommen starter. Reguleringen blir gjort for å redusere flomskadene i Glomma etter samløpet med Vorma i nærheten av Årnes.

I 1995 var det storflom (Vesleofsen) i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen, Mjøsa og Vorma, unntatt Otta-, Vinstra- og Sjoa-vassdragene, som hadde middelflom. Samtidig var det storflom i hele resten av Glommavassdraget. Dette førte til betydelige skader helt ned til utløpet til Oslofjorden i Fredrikstad.

Også 10.–11. juni 2011 var det stor «50-årsflom» i Gudbrandsdalslågen.

Storofsen i 1789 var en ekstremflom som rammet store deler av Innlandet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lågen helt nord til Lesja og vest til Skjåk har trolig vært utnyttet til tømmerfløting fra 1700-tallet, lenger nede i dalen ble trolig fløting tatt i bruk tidligere. Sideelvene ble også utnyttet til fløting. I hovedelven ble det organisert fellesfløting. På Losna ble tømmer også slept med båt. Fløting pågikk til ut på 1960-tallet. Fløtingen skjedde ved vårflommen, på Lesja ofte tidlig i mai. Det foregikk også fløting i sideelver som Otta.[16]

Utsikt sør mot Selsmyrene fra Nord-Sel foto:Marhinius Skøien, ca 1900

På Lesja rant Lågen til ut på 1800-tallet gjennom noen grunne innsjøer, Lesjavatna, som ble tappet ned for å vinne jordbruksland.[17] På 1700–1800-tallet ble Lågen demmet opp grus og stein fraktet av sideelven Ula. Under Storofsen skal Lågen ha blitt flyttet helt til motsatt (vestre) side av dalen. De store, flate Selsmyrene mellom Selsverket og Nord-Sel ble da stadig mer stående under vann og området ble forsumpet. Det var frykt for at Selsmyrene skulle bli helt omdannet til innsjø om ikke grusmassene i Ula ble stanset.[18] I 1878–1879 ble det satt opp en dam i Ula for å hindre grusmassene å nå Lågen. Materialsamledammen ble oppført i tørrmur på fjell i en høyde på 10,35 m, dammen skulle være i stand til å fange 167.000 m3 materiale (dammen ble forhøyet med 1 m i 1925).[18]

Senere (i årene 1910–1931) ble Lågens elveleie senket slik at Selsmyrene ble tørrere. Ved anlegg av jernbanen Otta-Dombås var det ønskelig å legge Lågens løp ved vestre dalside mer mot øst forbi Selsverket og Ulas utløp. Omleggingen og senkningen av elveleiet ble utført av jernbanen 1910–1914, denne senkningen av elveleiet var 0,5 m mindre enn planlagt. I årene 1927–1931 senket derfor NVE løpet ytterligere, og det ble da tatt ut 67000 m3 hard grus. Ulas utløp ble samtidig sikret med en bunnterskel på 4,6 m høyde og 36 m bredde.[18]

I 1945 ble tysk anleggsutstyr tatt i bruk i arbeidet med flomsikring av Selsmyrene og tyske krigsfanger fungerte til dels som læremestre. Vassdragsvesenets forbygningsavdelings første gravemaskin ble tatt i bruk på Selsmyrene. Opp til 600 tyske krigsfanger arbeidet på kanaliserings- og forbygningsarbeidet på Selsmyrene. Den tørrlagte jorden er en blanding av myrjord og finsand som er velegnet for korndyrking. Den giftige selsnepen (som har navnet fra Selsmyrene[19]) er borte og Selsmyrene er omgjort til omkring 5000 dekar matjord.[18]

Store deler av Selsmyrene ble satt under vann av «Vesleofsen» i 1995.[20]

Bilder[rediger | rediger kilde]

  • Utløp fra Lesjaskogsvatnet til Lågen ved Lesjaverk
    Utløp fra Lesjaskogsvatnet til Lågen ved Lesjaverk
  • Øvre del av Lågen i Lesja
    Øvre del av Lågen i Lesja
  • Selsmyrene sett fra bakkene ovenfor Sel kirke, ved Ula
    Selsmyrene sett fra bakkene ovenfor Sel kirke, ved Ula
  • Brefarget Otta løper sammen med den blanke Lågen ved tettstedet Otta
    Brefarget Otta løper sammen med den blanke Lågen ved tettstedet Otta
  • Gudbrandsdalslågens ferd gjennom Sør-Fron
    Gudbrandsdalslågens ferd gjennom Sør-Fron
  • Gudbrandsdalslågen og tettstedet Lia i Sør-Fron sett fra Hundorp
    Gudbrandsdalslågen og tettstedet Lia i Sør-Fron sett fra Hundorp
  • I Ringebu
    I Ringebu
  • Lillehammer bru omtrent der Lågen møter Mjøsa.
    Lillehammer bru omtrent der Lågen møter Mjøsa.

Planlagt kraftutbygging[rediger | rediger kilde]

Inntaksdam og overføringstunnel for Rosten kraftverk bygges i april 2017, E6 til høyre

Det ble i 2013 søkt konsesjon av Eidsiva Vannkraft AS og Gudbrandsdal Energi AS for utbygging av Gudbrandsdalslågen ved Vinstra i Nord-Fron kommune. Det planlagte kraftverket skal hete Kåja og gi en årlig produksjon på ca. 141 Gwh og ha en installert ytelse på 39 MW. Det er planlagt en demning nedenfor samløpet mellom Vinstraelva og Gudbrandsdalslågen, og kraftstasjonen plassere på samme sted. Det er i søknaden beskrevet konsekvensene av anlegget og det er også utført en konsekvensutredning. I desember 2014 ble det klart at planene skrinlegges.[21]

Oppstrøms damanlegget og gjennom Vinstra tettsted vil Gudbrandsdalslågen skifte karakter fra en strykende elv til mer lik en innsjø. Dette vil være gjeldende helt opp til Eidefossen ca. 2,5 km ovenfor damanlegget og noen hundre meter oppover elven Vinstra. Fordi kraftstasjon og dam er planlagt å stå sammen vil det ikke bli noen minstevannføringsstrekning nedstrøms kraftverket. For landskapet er det i konsekvensvurderingen konkludert med at prosjektet vil ha en liten positiv konsekvens.[22]. Det er Multiconsult som har laget denne konsekvensutrednignen.

Når det gjelder naturmiljø har Miljøfaglig utredning utført konsekvensutredningen, som sier at samlet sett kommet til at utbyggingen får middels til store negative konsekvenser. Dette fordi rødelistede arter blir utsatt. Spesielt fordi det er flere andre prosjekter under planlegging, både i Gubrandsdalslågen og i Ottaelva, blir den sammlede påvirkningen stor. For overvintrende fossekall vil utbyggingene få negative konsekvenser. Disse vassdragene er av landets aller viktigste overvintringsområder fossekall. For bunndyr og biologisk mangfold er det i konsesjonssøknaden vurdert å bli stor negativ konsekvens. Konsekvensutredningen anbefaler noen tiltak som forbedrer forholdene slik at prosjektet får middels til liten negativ konsekvens.[23]

For andre forhold, dette gjelder blant annet landbruk, er det vurdert mindre eller ingen konsekvenser, mens det for kommuneøkonomi og næringsliv vurderes å bli positive virkninger[24][25][26]. Det er Multiconsult som har utredet konsekvenser for samfunnet og naturressurser.

Tekniske inngrep[rediger | rediger kilde]

Europavei 6 følger elven mellom Lillehammer og Dombås, og går tildels på fylling ved elvebredden.[27] E6 krysser Lågen på følgende broer

  • Tallerås bru (84 m), i Dovre kommune
  • Rostbrui (81 m), i Sel

Utbygging av E6 i Gudbrandsdalen omfatter nye broer over Lågen:

Andre veibroer:

Dovrebanen følger Lågen mellom Dombås og Lillehammer, og krysser elven ved

  • Hunderfossen
  • Ringebu
  • Sjoa tettsted (Eide bru)
  • Dovre tettsted (Tallerås bru 52 m)

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Arkivert 6. juni 2014 hos Wayback Machine. Mjøsa faktaark rev 140909 – Fylker (pdf) side 2, lest 2. juni 2004
  2. ^ [2] Arkivert 6. juni 2014 hos Wayback Machine. Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver (pdf) s. 88 (Rapport LNR 4816–2004), lest 2. juni 2014
  3. ^ Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve: Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket. 1983. s. 11.
  4. ^ Thorsnæs, Geir (15. august 2023). «Glomma». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 16. august 2023. 
  5. ^ NVE Arkivert 23. september 2011 hos Wayback Machine. De lengste elvene i Norge (publisert april 2009), lest 10.juni 2013.
  6. ^ NVE Arkivert 8. september 2015 hos Wayback Machine. nedbørsfelt (publisert 2009), lest 10.juni 2013.
  7. ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  8. ^ Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ). Hefte nr 4, 2000. NVE.
  9. ^ Petterson, Lars-Evan (2000): Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ). Oslo, NVE.
  10. ^ Husebye, Sverre (1986). Flerbruksplan og vassdrag i Gudbrandsdalen: fluvialgeomorfologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272310961. 
  11. ^ Kartverket, oppslag 12,07.2017.
  12. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11.09.2014
  13. ^ «pressemelding fra Glommens og Laagens Brugseierforening: Tiltak mot flom, Torsdag 8. juni kl 16.30». Arkivert fra originalen 13. august 2014. 
  14. ^ «Ottaflommen». Norsk skogmuseum. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2014. 
  15. ^ Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa 1999: «Vannkvaliteten i Mjøsa – før og nå» avsnitt Flommer s. 24, (pdf lest 13. aug. 2014 kl 08.20)
  16. ^ Høgbrenna, Audun (1999). Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen. [Lesja]: Snøhetta forl. ISBN 8291375119. 
  17. ^ Jordhøy, Per: Lesjaleirene gjennom 130 år. Oslo : Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen, 1989.
  18. ^ a b c d Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk. 
  19. ^ «selsnepe – Store norske leksikon». Besøkt 25. august 2016. 
  20. ^ «:: FLOMMER - Gudbrandsdalslågen - Vil du vite mer ::». www.flommer.no. Arkivert fra originalen 9. februar 2015. Besøkt 24. august 2016. 
  21. ^ [3] Arkivert 5. mars 2017 hos Wayback Machine. Kåja kraftverk skrinlegges
  22. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Landskap
  23. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Naturmiljø og biologisk mangfold
  24. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Naturressurser
  25. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Naturressurser
  26. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Samfunn
  27. ^ http://www.nrk.no/ho/bygger-flomvoll-ved-e6-1.11738672
  28. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 29. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gudbrandsdalslågen&oldid=24264437»