Hopp til innhold

Aulestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
Bjørnsons hjem Aulestad i utkanten av Follebu
StedGausdal
TypeLitterært museum
Kart
Aulestad
61°13′13″N 10°16′12″Ø

Aulestad er en gård og et museum i Gausdal som i en årrekke var Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem. Aulestad er åpent for publikum i sommerhalvåret.

Gården ble kjøpt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1874 mens han oppholdt seg i Roma. Bjørnson nektet å betale skatt for Aulestad fordi han mente gården var «gammelt munkegods», fritatt for skatt. Den saken tapte han i retten.[1]

Hovedbygningen på gården er fredet og innkjøpt som nasjonaleiendom etter en landsinnsamling i 1922. Som museum ble den lagt til de Sandvigske SamlingerLillehammer ved Karoline Bjørnsons død i 1934.

Aulestad er en del av Stiftelsen Lillehammer museum, sammen med Maihaugen, Postmuseet, Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum og Lillehammer Kunstmuseum.

Museet ble stengt i en kort periode fra 2008 mens restaurering pågikk. Hovedbygningen, låven og Folkestua gjennomgikk i denne perioden restaurering grunnet råte. Det ble avsatt en egen post på statsbudsjettet til dette omfattende prosjektet. Bygningene og anlegget sto ferdig restaurert til 100-årsmarkeringen av Bjørnstjerne Bjørnsons bortgang i 2010. Hele anlegget med alle 6 bygninger er foreslått fredet.[2]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Gården ble en tid drevet av den yngste sønnen, NS-politikeren Erling Bjørnson (1868-1959). Erling var ivrig tilhenger av den tyske nasjonalsosialismen. Datteren Aslaug var kretsleder i Sør-Gudbrandsdalen for NS kvinneorganisasjon. Med Aulestad som base organiserte Erling propagandavirksomhet i form av møter, radioforedrag og artikler distribuert gjennom NTB. Erling brukte farens prestisje i sin propaganda for nazismen. Erlings datter Else Bjørnson ble i 1935 bestyrer for museet på Aulestad og videreførte denne oppgaven etter krigen som konservator til 1964. Elses bok om Aulestad (utgitt i 1957 med forord av Francis Bull) nevner ikke familiens og stedets tilknytning til NS og nazismen.[3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Helge Dahl: Bjørnson i Roma (s. 201), forlaget Messel, 2008, ISBN 978-82-7631-099-3
  2. ^ Gausdal kommunes uttalelse om fredningsforslag[død lenke]
  3. ^ Amundsen, Bård (24. desember 2018). «Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen». forskning.no. Besøkt 28. oktober 2023. 
  4. ^ Egeland, Marianne (21. november 2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift (på norsk). 97 (4): 297–315. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. oktober 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]