Hypnos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hypnos
Hypnos
Hypnos, gravrelieff av Johann Gottfried Schadow, 1788-89
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ὕπνος
Foreldre Nyx og Erebos
Søsken Thanatos
Make Pasithea
Barn Morfevs, Fobetor, Fantasos, oneiroiene
Aspekt Søvn
Bosted Erebos
Symboler Opium, valmuestilk, vann fra Lethe, omvendt fakkel
Tekster Homer
Ovid
Hyginus
I andre mytologier Somnus (romersk mytologi)

Hypnos (gresk: Ὕπνος, «søvn»)[1] var personifiseringen av søvn. Den romerske tilsvarighet var kjent som Somnus.[2] Han var betraktet som en gud eller en ånd (daimon) og oppholdt seg i Erebos, et land med evig mørke, bortenfor portene til den oppadgående sol. Derfra steg han opp himmelen hver natt i toget til sin mor Nyx (Natten). Hypnos var ofte i par med sin tvillingbror Thanatos (Fredfull død) og oneiroiene (Drømmer) som var hans brødre eller sønner.[3]

Erebos[rediger | rediger kilde]

Hypnos bodde i en hule i Erebos, og herfra kunne han ikke se solen gå opp eller ned. Ved inngangen var det en rekke valmuer og andre hypnotiske planter. Hans bolig hadde ingen dør eller port, slik at han ville ikke bli vekket av knirkende dørhengsler. Elven Lethe i underverden, kjent som glemselens elv, fløt forbi eller gjennom hans hule.[4]

Slekt[rediger | rediger kilde]

Hypnos og Thanatos, «Sleep and His Half-Brother Death». maleri av John William Waterhouse, 1874.

Hypnos bodde ved siden av sin tvillingbror Thanatos (gresk: Θάνατος) i underverden, som var en guddom eller daimon for ikkevoldelig død, og hans berøring var like lett som hans bror.[5] Hans mor var Nyx (gresk: Νύξ), nattens gudinne, og hans far var Erebos, en guddom eller personifisering av mørket. Nyx var en mektig og fryktinngytende gudinne, og selv Zevs fryktet å trenge seg inn i hennes rike.

Hans hustru var Pasithea, den yngste av kariterne (gudinner for skjønnhet og kreativitet), og ble gitt til ham av Hera, gudinne for ekteskap og fødsel. Pasithea er gudinne for hallusinasjoner, sansebedrag eller avslapning.[6] Hans tre sønner var kjent som oneiroier (gresk: Ονειροι; latin: Somnia), og deres greske navn betyr «drømmer».[7] Morfevs (Morfeus) var den fremste blant dem, den bevingede gud for drømmene, og kan ta menneskelig form i drømmene. Fobetor er personifiseringen av mareritt og skaper skremmende drømmer. Han kan ta form av dyr som bjørn eller tiger. Fantasos, den siste av dem, var kjent som den som frambrakte falske drømmer og drømmer fylt med illusjoner. Morfevs, Fobetor og Fantasos opptrådte i drømmene til konger (som gjerne drømte store tanker). Oneiroiene bodde i en grotte ved kystene av havet i vest. De hadde to porter som sendte drømmer ut til menneskene; den ene var bygd av elfenbein og den andre fra bukkehorn. Men før de kunne gjøre sitt arbeid og sende ut drømmer, måtte deres far Hypnos få menneskene til sovne.[8]

Hypnos i Iliaden[rediger | rediger kilde]

Søvn og Død frakter vekk Sarpedon, maleri av Henry Fuseli, 1803.
Søv og Død, maleri av Evelyn De Morgan, 1878.

Hypnos brukte sin evner for å lure Zevs og hjalp således grekerne å vinne Trojakrigen. I løpet av krigen hadde Hera blitt sint på sin bror og ektefelle Zevs, og tenkte ut en list for å lure ham. Hun forberedte seg ved vasket seg i ambrosia og oljet seg inn, og vevde inn blomster i håret. Hun hengte på seg tre skinnende øreringer og en vakker kappe vevd av Athene. Hun kalte til seg Afrodite og ba om en trolldom som ville sikre at Zevs ikke kunne motstå henne. Ettersom Afrodite støttet den andre siden krigen måtte hun lyve for henne ved å si at hun kun ville forhindre sine foreldre fra å krangle. I tillegg trengte hun hjelp fra Hypnos som hadde lurt Zevs en gang tidligere da Hera fikk ham til å dysse Herakles i søvn etter at han hadde herjet Troja.[9]

Hun tilkalte Hypnos og ba ham om hjelp for å få Zevs til å sovne. Hypnos var motvillig da han sist hadde gjort det var guden rasende da han våknet opp og Hypnos måtte skjule seg hos sin mor Nyx. Hera tilbød ham først et vakkert sete av gull som ikke kan ødelegges, men han avslo gaven. Hera tilbød ham da Pasithea, den yngste av kariterne, som han begjærte. Hypnos gikk med på hennes ønske, men først måtte hun sverge ved elven Styx foran underverdens guder som vitner på at Pasithea var hans.[9]

Med Hypnos' hjelp oppsøkte Hera sin ektefelle på Gargaros, den høyeste toppen på Idafjellet. Zevs ble forhekset av hennes sjarm og mistenkte ingenting da Hypnos kom skjult i en tåke bak et furutre. Zevs spurte hvorfor hun hadde kommet fra Olympos og hun fortalte den samme løgnen hun hadde fortalt Afrodite og at hun trengte hans kloke råd og tillatelse. Han svarte at hun kunne gå til foreldrene, men først skulle de hygge seg med hverandre. Han omfavnet henne, og Hypnos lot ham falle i dyp søvn med Hera i sine armer. Deretter dro han til grekernes skip for å fortelle Poseidon at han kunne hjelpe grekerne og gi dem seier mens Zevs sov: «Skynd deg Poseidon og hjelp danaernes kjemper i striden. Skjenk dem nu heder den stakkede stund, mens Allfader sover; ti jeg har dysset ham inn i den blideste slummer, da Hera lokket ham nylig med list til å hvile i elskov på leiet.»[10] Deretter forsvant han, og krigen endret kurs i Heras favør og Zevs fant ikke ut at Hypnos atter en gang hadde lurt ham.[9]

Hypnos i kunsten[rediger | rediger kilde]

Bronsehode av Hypnos i British Museum, fra Civitella d'Arna i nærheten av Perugia i Italia, 100-tallet e.Kr.[11]

Hypnos var et yndet motiv i kunsten, særlig i gresk vasemaleri. Et eksempel på en vase, kalt for «Ariadne forlatt av Thesevs», nå i samlingen til Museum of Fine Arts i Boston. Her er Hypnos framstilt som en bevinget gud som drypper vann fra Lethe, glemselens elv, på hodet til Ariadne mens hun sover.[12] Et av de mest kjente kunstverker som framstiller Hypnos er bronsehode som i dag er bevart i British Museum i London (se illustrasjon). Dette hodet hadde vinger på hodet og håret hans er omfattende arrangert, en del bundet i knuter mens andre deler hang fritt fra hodet. Hodet er en romersk kopi av gresk original.[13]

Hypnos ble generelt framstilt som en ung mann med vinger på skuldrene eller på hodet (fra øyenbrynene). Hans attributter besto av enten et horn med søvndyssende opium, en valmuestilk, en kvist som dryppet vann fra elven Lethe, eller en omvendt fakkel.[3]

Ord avledet fra Hypnos[rediger | rediger kilde]

Det norske ordet «hypnose» er avledet fra navnet Hypnos, noe som referer til det faktum at når man er hypnotisert havner man i en søvnlignende tilstand (hypnos «søvn» + -osis «tilstand»).[14][15] Det engelske ordet «insomnia» (søvnløshet) kommer fra hans latinske motpart, Somnus (in- «ikke» + somnus «søvn»),[16] foruten en del mindre vanlige ord som «somnolent», som betyr søvnig, døsig, dorsk.[17]

Latinske Somnus er avledet fra urindoeuropeiske *swep-no-, fra rotordet *swep-, og er beslektet med sanskrit svapnah, greske hypnos, litauiske sapnas, gammelirske suan, angelsaksiske swefn, og norrøne svefn («en drøm»).[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ὕπνος» i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project
  2. ^ Mantinband, James H. (1962): Concise Dictionary of Greek Literature. New York: Philosophical Library.
  3. ^ a b «Hypnos», Theoi Project
  4. ^ Caldwell, Richard S. (1987): Hesiod's Theogony. Cambridge, MA: Focus Information Group.
  5. ^ «Thanatos», Theoi Project
  6. ^ «Pasithea», Theoi Project
  7. ^ «Oneiroi», Theoi Project
  8. ^ Ovid: Metamorfoser, ellevte bok
  9. ^ a b c Homer: Iliaden, fjortende sang: Zevs blir dåret, Oslo 1980, P. Østbyes oversettelse, s. 234-248
  10. ^ Homer: Iliaden, fjortende sang, s. 243
  11. ^ British Museum Highlights
  12. ^ «Ariadne Abandoned by Theseus», Theoi Project
  13. ^ «Bronze Head of Hypnos», British Museum, 21 cm høyt, registrert som GR 1868.6-6.9 (Bronze 267)
  14. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge Forlag, s. 1427: «Nydannet ord av gresk húpnos «søvn»...»
  15. ^ «Hypnosis». Dictionary.reference.com
  16. ^ «Insomnia». Dictionary.reference.com
  17. ^ «Somnolent». Dictionary.reference.com
  18. ^ «Somnus», Online Etymology Dictionary

Litteratur[rediger | rediger kilde]