Gammelirsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gammelirsk er det navn som er gitt den eldste form av det irske språket, eller heller de goideliske språk, hvor det finnes omfattende skriftlige tekster. Gammelirsk var i bruk fra 500-tallet og fram til 900-tallet da det gikk over til mellomirsk.

En enda eldre form for irsk er kjent som primitiv irsk. Fragmenter av primitiv irsk, hovedsakelig personlige navn, er kjent fra inskripsjoner på stein skrevet med alfabetet ogham. Disse inskripsjonene dateres fra 300-tallet og fram til 500-tallet. Primitiv irsk er meget beslektet med felleskeltisk språk, forløperen til alle keltiske språk.

Gammelirsk opptrer først i margene av latinske religiøse manuskripter så tidlig som 500-tallet. Et stort antall tidlige irske tekster, dog nedtegnet i manuskripter i den mellomriske perioden (slike som Lebor na hUidre og Leinsterboken) er i alt vesentlig gammelirsk i sitt vesen og karakter.

Gammelirsk er forløperen til moderne irsk, skotsk-gælisk og mansk (som ble talt på øya Man i Irskesjøen). Imidlertid er atskiller det seg fra disse, og både grammatikk og lydsystemer av moderne språk er langt enklere enn hva gammelirsk var.

Samtidig gammelirsk forsking er fortsatt meget påvirket av verkene til en lite antall forskere som var aktiv på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, blant dem Rudolf Thurneysen (18571940) og Osborn Bergin (18731950). Deres bøker er sett på som essensielt for enhver entusiast av gammelirsk selv i dag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]