Ambrosia
- For republikken som eksisterte i perioden 1447 til 1450, se Republikken Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.[1] Ambrosia ble fraktet til gudene på Olympen av duer.[2] slik at man i den homeriske tradisjonen kan ha oppfattet det som en form for guddommelig utdunsting eller damp fra jorden.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Forestillingen om en udødelighetsdrikk er attestert i minst to indoeuropeiske områder: gresk og sanskrit. Gresk ἀμβροσία (ambrosía) er semantisk knyttet til sanskrit अमृत amṛta, Amrita), en drikk som gudene benytter for å oppnå udødelighet. De to ordene er avledet fra den samme indoeuropeiske formen *ṇ-mṛ-to-: "udødelig" (n-: (alfa privativum) svarer til forstavelsen a- i både gresk og sanskrit; mṛ: "Ø-trinn" (nulltrinn) av *mer-: å dø; samt endelse).
Den greske dannelsen ambrosia fra a- («ikke») og basisordet βροτός brotós («dødelig») – således drikken eller maten til de udødelige (dvs gudene) – er blitt betegnet som tilfeldig av en del lingvister.[3]
Den engelske klassiske filologen Arthur Woollgar Verrall hevdet at det ikke var belagt noe klart eksempel på at ordet ambrosios nødvendigvis betydde udødelig, og foretrakk derfor å forklare det som «velduftende». Ordet kan således være avledet fra semittisk mbr, en rot som har gitt betydningene «ravgult» (engelsk amber), noe som under forbrenning er harpiksholdig og velluktende, jfr. ambra. Denne substansen er blitt tilskrevet mirakuløse egenskaper. I Europa har honningfarget rav, til dels langt fra den naturlige fargen på rav, i uminnelige tider vært ettertraktet og bl.a. benyttet som gravgaver allerede i neolittisk tid. Rav ble fortsatt anvendt som amulett av frisiske druider på 600-tallet e.Kr. selv om den hellige Eligius (589-659) kom med advarsler om at «Ingen kvinne burde våge å henge rav rundt sin hals».
Definisjon[rediger | rediger kilde]
Ambrosia er nært knyttet til gudenes andre form for føde, nektar (avledet fra latin nectar «gudenes drikk», som igjen har sin opprinnelse i det greske ordet νέκταρ, néktar). De to begrepene ble kanskje ikke opprinnelig atskilt,[4] skjønt hos Homer er nektar vanligvis drikken og ambrosia maten til gudene; det var med ambrosia at Hera «vasket sin egen fortryllende skapning ren for all smuss»[5] og det var likeledes med ambrosia at Athene forberedte Penelope i hennes søvn[6] da hun for siste gang skulle vise seg overfor sine beilere. Alderen som årene hadde gitt henne, ble således "korrigert" og beilerne ble oppflammet av begjær ved synet av henne.
Hos den greske dikteren Alkman[7] opptrer derimot nektar som mat, og hos dikterne Sapfo[8] og Anaxandrides er ambrosia en drikk. Når Anaxandrides skriver «Jeg spiser nektar og drikker ambrosia», mener forskeren Wright at denne komediedikteren (hvis verk bare er kjent gjennom fragmenter) benyttet en omvendt ordstilling.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Griffiths, Alan H. (1996): «Ambrosia», i Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony: Oxford Classical Dictionary (3. utg.), Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-521693-8
- ^ Homer: Odysseen xii.62
- ^ Anført i Wright 1917:6
- ^ «Forsøk på å trekke et klart skille mellom funksjonene til nektar og ambrosia har vært mislykket». Clay, s. 114.
- ^ Homer: Iliaden xiv.170
- ^ Homer: Odysseen xviii.188ff
- ^ Alcman, fragment 42
- ^ Sapfo, fragment 141 LP
Se også[rediger | rediger kilde]
- I norrøn mytologi benytter gudinnen Idunn epler for å gi gudene udødelighet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Clay, Jenny Strauss (Desember 1981): «Immortal and ageless forever», The Classical Journal 77.2 (ss. 112–117).
- Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth, s. 26 et seq.
- Wright, F. A. (Februar 1917): «The Food of the Gods», The Classical Review 31.1, (4-6).
- Encyclopædia Britannica 1911: «Ambrosia»