Ambrosia
- For republikken som eksisterte i perioden 1447 til 1450, se Republikken Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, tidvis mat, tidvis drikke, for de greske gudene (eller semigudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.[1] Ambrosia ble fraktet til gudene i Olympos av duer.[2] slik at kan ha bli oppfattet i den homeriske tradisjon som en form for guddommelig utdunsting eller damp fra jorden.
Innhold |
[rediger] Etymologi
Konseptet om en udødelighetsdrikk er attestert i minst to indoeuropeiske områder: gresk og sanskrit. Greske ἀμβροσία (ambrosia) er semantisk knyttet til sanskrit अमृत (amrita) hvor begge ordene betegner en drikk som gudene benytter for å oppnå udødelighet. De to ordene kan være avledet fra den samme indoeuropeiske formen *ṇ-mṛ-to- : udødelighet (n-: negativ forstavelse tilsvarer til forstavelsen a- i både gresk og sanskrit; mṛ : ingen gradering av *mer- : å dø; og -to- : adjektiv suffiks (endelse).
Imidlertid kan forbindelsen som har avledet ambrosia fra den greske forstavelsen a- («ikke») og ordet brotos («dødelig»), således drikken eller maten til de udødelige (gudene), har blitt betraktet som kun tilfeldig av en del moderne lingvister.[3]
Den klassiske lærde forskeren Arthur Woollgar Verrall avviste at det var noe klart eksempel hvor ordet ambrosios nødvendigvis betydde udødelig, og foretrakk å forklare det som «duftende», «velduftende», en følelse som alltid er egnet. Om det så er kan ordet være avledet fra semittiske MBR, som har gitt «ravgult» (engelsk amber), noe som når det blir brent er harpiksholdig velluktende (sammenlign med ambra), noe østlige folk har tilskrevet mirakuløse egenskaper. I Europa har honningfarget rav, tidvis langt fra dens naturlige farge, vært ettertraktet siden de eldste tider og benyttet som gravgaver allerede i neolittisk tid og var fortsatt benyttet som talisman eller amulett av frisiske druider på 600-tallet e.Kr., skjønt sankt Eligius advarte at «Ingen kvinne burde våge å henge rav fra hennes hals».
[rediger] Definisjon
Ambrosia er svært tett knyttet til gudenes andre form for føde, nektar (avledet fra latin nectar «gudenes drikk», som igjen har sin opprinnelse i det greske ordet νέκταρ, néktar). De to begrepene ble kanskje ikke opprinnelig atskilt,[4] skjønt i Homers dikt er nektar vanligvis drikken og ambrosia maten til gudene; det var med ambrosia som Hera «renset all smuss fra hennes deilige hud»,[5] og det var med ambrosia som Athene klargjore Penelopeia i hennes søvn,[6] slik at da hun opptrådte for siste gang for hennes beilere, hadde alderen som årene hadde gitt henne blitt fjernet og beilerne ble oppflammet med begjær ved synet av henne. På den andre siden, hos den greske poeten Alkman[7] er nektar mat, og hos poeten Sapfo[8] og hos Anaxandrides er ambrosia en drikke.[9]
[rediger] Referanser
- ^ Griffiths, Alan H. (1996): «Ambrosia», i Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony: Oxford Classical Dictionary (3. utg.), Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-521693-8
- ^ Homer: Odysseen xii.62
- ^ Notert av Wright 1917:6
- ^ «Forsøk på å trekke et klart skille mellom funksjonene til nektar og ambrosia har vært mislykket». Clay, s. 114.
- ^ Homer: Iliaden xiv.170
- ^ Homer: Odysseen xviii.188ff
- ^ Alcman, fragment 42
- ^ Sapfo, fragment 141 LP
- ^ Når Anaxandrides sier «Jeg spiser nektar og drikker ambrosia», mener forskeren Wright, s. 5, antyder at han benyttet en komisk forvrenging (omvendt ordstilling).
[rediger] Se også
- I norrøn mytologi finnes gudinnen Idunn som har epler som gir gudene udødelighet.
[rediger] Litteratur
- Clay, Jenny Strauss (Desember 1981): «Immortal and ageless forever», The Classical Journal 77.2 (ss. 112–117).
- Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth, s. 26 et seq.
- Wright, F. A. (Februar 1917): «The Food of the Gods», The Classical Review 31.1, (4-6).
- Encyclopædia Britannica 1911: «Ambrosia»
