Innsynsutvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innsynsutvalget var et norsk utvalg som vurderte søknader om innsyn i Overvåkingspolitiets arkiver og registre.

Utvalget ble opprettet etter at Lund-kommisjonen hadde lagt frem sin rapport om omfanget av ulovlig overvåking etter andre verdenskrig.

Utvalget kunne gi innsyn i dokumenter fra perioden 8. mai 19458. juni 1996. Dokumenter som er eldre eller yngre enn dette var det ikke anledning til å gi innsyn i. Søknadsfristen for å kreve innsyn utløp 31. desember 2002. Ved fristens utløp forelå det om lag 13 000 søknader.

Søkere ville få innsyn i sin sak for dokumenter for perioden 8. mai 1945 til 25. november 1977. Fra 1977 og frem til innsynsperiodens utløp forutsettes det at dokumentet er lovstridig innhentet, registrert eller brukt. «Lovlig» overvåkede personer etter 1977 fikk ikke innsyn i registreringene, ei heller ikke opplyst om det fantes dokumenter eller ikke.

Personer som har fått innsyn i sin sak kunne kreve erstatning. Erstatning ble gitt dersom søker har lidd alvorlig skade, jf innsynsloven. Maksimal erstatning er kr 100 000,-.

Utvalget besto av tre personer oppnevnt av Kongen i statsråd.

Sorenskriver Anne Marie Stoltz var leder for utvalgt fram til 31.12.2003. Fra 1.1.2004 ble tingrettsdommer Randi Carlstedt oppnevnt som ny leder. Øvrige medlemmer var tidligere redaktør Thor Bjarne Bore og professor Per Maurseth. I tillegg var det tilsatt et sekretariat som forberedte sakene for utvalget.

Alle som arbeidet med sakene er sikkerhetsklarert for STRENGT HEMMELIG, og hadde full og uhindret adgang til arkiver og registre hos PST. En vanlig misforståelse er at publikum trodde at de tilsatte i sekretariatet var tilsatt i politiet, noe de altså ikke var.

Arbeidet med innsynsutvalget skulle vært avsluttet våren 2007 men grunnet antallet søkere og hvor omfattende enkelte saker har vært ble utvalgets arbeid avsluttet formelt den 31. desember 2007.

Innsynsloven er opphevet med virkning fra 1. januar 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]