Gaupe
| Gaupe | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lynx lynx L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | gaupe, eurasisk gaupe, europeisk gaupe, skogsgaupe m.m. |
| Hører til: | ekte gauper, små kattedyr, kattedyr |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 LC — Livskraftig |
|
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | se kartet |
 Gaupas utbredelsesområde i Eurasia |
|
| Underarter: | |
Gaupe (Lynx lynx) eller eurasisk gaupe (dansk: los, svensk: lodjur) er et rovpattedyr som er utbredt i store deler av Eurasia. Arten tilhører kattefamilien og står gjerne øverst i næringskjeden. Det er beskrevet en rekke lokale varianter, men ikke alle anerkjennes som egne side- eller underarter. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Den eurasiske gaupa er den fysisk største av alle gaupeartene. Den har en forholdsvis kvadratisk kropp til katt å være, der bakkroppen er steil. Hodet er rundt i formen og ørene små og spisse med karakteristiske hårdusker. Dette kattedyret blir gjerne 80-130 cm lang, målt fra nesetipp til halerot, med tillegg av en 11-25 cm hale. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra 50-70 cm og vekten ligger normalt på ca. 13-26 kg hos voksne individer. Nordlige varianter blir gjerne fysisk større en sørlige. I Norge, Sverige og Finland blir gjerne hanngaupa typisk omkring 18-26 kg stor, mens hunngaupa blir ca. 13-18 kg.[2]
Gaupa er tilpasset det habitatet den lever i. Vinterpelsen blir tykk, ullen og er svært varmeisolerende i nordlige strøk, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i pelsen er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som sørger for en svært god kamuflasje. Fargen varierer imidlertid gjerne med habitatet dyra lever i. Buken er hvit eller svært lys, og kroppen dekket med ulikt antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Labbene er svært store i forhold til dyret, spesielt på varianter som lever i snørike habitat.
Gaupa har spesielt godt utviklet hørsel og dessuten godt syn og bra luktesans. I vill tilstand lever den gjerne til den blir 10-12 år gammel, selv om det finnes gauper som har blitt hele 24 år gamle.
Utbredelse [rediger]
Gaupas opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra Pyreneene i sørvest og Skandinavia i nordvest, østover gjennom Russland og Sibir til Kinas og Russlands bredder mot Stillehavet i Øst-Asia. Gaupa er imidlertid nå utryddet mange steder (spesielt i vest), selv om arten regnes som livskraftig.
Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring 50 000 dyr.[3][4] Av disse befinner omkring 8 000 seg i Europa, cirka 30 000-35 000 i Russland (inkludert Sibir), og cirka 10 000 i Mongolia/Kina. Den europeiske bestanden er svært spredt og sparsom i Mellom- og Søreuropa, der arten mange steder er utryddet.
Gaupe i Norge [rediger]
På 1960-tallet ble den eurasiske gaupa utryddet i store deler av Vest-Europa. I Norge ble arten nesten utryddet de første tiåra på 1900-tallet, men bestanden tok seg opp igjen utover på 1950- og 1960-tallet. I dag har også gaupa igjen begynt å erobre skog- og fjelltraktene på kontinentet, godt hjulpet av mennesket. I 2002 kom de første kullene til verden i Tyskland. Arten er også reintrodusert i blant annet i Sveits.
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene hvor forekomsten er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper.[5] Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovpattedyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til Statens naturoppsyn (SNO), som så kontrollerer observasjonene i felt. Norsk institutt for naturforsking har ansvar for sammenstilling av data.
Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69-74 familiegrupper i Norge. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på 409-439 dyr. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger (fødsler) av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, er altså nådd i 2007. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige er på ca. 2 000 dyr.
Stortinget har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i Norge årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.
Habitat [rediger]
Gaupa trives i mange ulike former for habitat. Den finnes i alt fra fjellrike ørkenstrøk og tempererte fjellstrøk, til grassletter, krattskog, boreale-, subtropiske-, og tropiske skoger. Mest vanlig er allikevel arten i de boreale skogene i det nordlige Eurasia. Dette kattedyret trives dessuten best der det kan bevege seg i skjul gjennom landskapet.
Atferd [rediger]
Gaupa er en solitær nattaktiv smygjeger og kortsprinter, som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende. Tidligere trodde man at gaupa la seg i bakhold når den jaktet, men nye studier av gaupas jaktteknikk viser at dette ikke er tilfellet. Gaupa smyger seg derimot så nær opp mot byttet som mulig før den slår til, fordi arten mangler utholdenhet til en lengre jakt. To av tre vellykkede angrep avsluttes etter en sprint på mindre enn 20 meter. Gaupa er imidlertid lynrask, i en kort sprint, og effektiv. Den bruker først og fremst hørsel og syn under jakten. Gaupa kveler normalt større byttedyr gjennom et strupebitt som lukker for tilførselen av oksygen. Mindre byttedyr drepes med nakkebitt.
Dietten til den eurasiske gaupa består i hovedsak av hjortedyr der det er god tilgang, i motsetning til de tre andre gaupeartene som i all hovedsak spiser haredyr og kaniner. I Sør-Skandinavia er rådyret det klart viktigste byttedyret for gaupa både på vinter- og sommerstid, mens tamrein er mer vanlig i nordområdene. Gaupa spiser imidlertid også andre byttedyr, for eksempel rødrev, hare og ekorn. Den tar dessuten husdyr. I Norge blir det hvert år erstattet cirka 9 000 sauer som om de var drept av gaupe, med det er ikke dokumentert at det totale antallet faktisk blir tatt av dette rovpattedyret.[6]
Gauper er gode klatrere og svømmere. Voksne gauper hevder revir, med et lite overlapp mellom områdene til individer av samme kjønn. Gaupene er øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Reviret varierer i størrelse, både mellom kjønnene og de områder arten befinner seg. I Bialowiezaskogen i Polen er i snitt hanngaupenes revier på 248 km², mens hunngaupas er 133 km².[7] Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra 500-2000 km² i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra 200-1000 km².[8] Størrelsen på leveområdene varierer med byttedyrtetthet.
Formering [rediger]
Utenom parringstiden er gaupa solitær. Arten parrer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert å jakte sammen og å stelle hverandre. Parringene foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen hunnen for å finne seg en ny parringspartner. Hunnen har årlig som regel kun en parringspartner, mens hannen gjerne har flere.
Etter en drektighetstid på ca. 70-74 dager føder hunnen fra en til tre unger (en sjelden gang fire) i mai eller tidlig juni. De nyfødte ungene veier mellom 230 og 270 gram og gjemmes bort i små huler eller sprekker i terrenget, ofte på vanskelig tilgjengelige steder. I denne første tida tar moren jaktturer på opptil 15 km fra ungenes gjemmested. Hunnen kan gjerne være borte fra ungene i 12-15 timer, og jaktutbyttet bringes ikke tilbake til ungene. Ungene ernærer seg på morsmelk de første 2-3 månedene, og holder seg ved hiet i denne perioden.
Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra de siste års forskning viser at gaupene dør av andre årsaker også. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også biler og skabb har tatt livet av gauper. Dødeligheten er størst blant de yngste aldersgrupper. Gaupa har et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med med rundt 20 % årlig, avhengig av miljøforholdene.
Underarter [rediger]
Det er beskrevet en rekke lokale gauper, men det er fortsatt uklart om det er underarter eller lokale varianter det er snakk om.
- Lynx lynx (eurasisk gaupe)
- L. l. carpathicus (Karpatene og Sentral-Europa)
- L. l. dinniki (Kaukasus)
- L. l. isabellinus (Sentral-Asia)
- L. l. kozlovi Nord-Mongolia og Sør-Sibir)
- L. l. lynx (Finland, Norge, Sverige, Estland, Latvia, Litauen, Vest-Russland og deler av Sibir, Hviterussland, Nord-Ukraina)
- L. l.martinoi (Balkan)
- L. l. stroganovi (Amurregionen)
- L. l. wardi (Altaifjellene)
- L. l. wrangeli (Øst-Sibir)
Annet [rediger]
Gaupa regnes ikke som en spesielt utsatt art, selv om regionale trusler finnes. Arten står oppført som livskraftig (LC) på IUCNs rødliste. Gaupa står oppført på CITES Appendix II, som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Arten er også beskyttet under Bernkonvensjonen, Appendix III.
Totalbestanden har en stabil tendens, selv om den noen steder mister habitat. I perioden 2002-2008 ble arten regnet som nær truet (NT), men dette ble endret med begrunnelse i artens store utbredelsesområde.
I Norge kan man oppleve gaupe ved Langedrag Naturpark, Kristiansand Dyrepark, Namsskogan Familiepark og Polar Zoo.
Se også [rediger]
- Scandlynx, et norsk-svensk forskningsprosjekt.
Referanser [rediger]
- ^ Breitenmoser, U., Mallon, D.P., von Arx, M. & Breitenmoser-Wursten, C. 2008. Lynx lynx. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.2. Besøkt 2010-02-06.
- ^ Scandlynx: Utseende
- ^ Nowell, K. and Jackson, P. (compilers and editors) 1996. «Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan.» IUCN/SSC Cat Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland.
- ^ Breitenmoser, U., Breitenmoser-Wursten, C., Okarma, H., Kaphegyi, T., Kaphegyi-Wallman, U.and Muller, U.M. 2000. «Action Plan for the conservation of the Eurasian Lynx (Lynx lynx) in Europe. Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats.» Cat Specialist Group
- ^ NIDAROS – NINAs database for rovviltspørsmål: Overvåking av gaupe
- ^ Forskning.no: Rovdyrangrep er mindre viktige, lest 20. juni 2009
- ^ Schmidt, K., Jedrzejewski, W. and Okarma, H. 1997. Spatial organization and social relations in the Eurasian lynx population in Bialowieza Primeval Forest, Poland. Acta Theriologica 42: 289-312.
- ^ Scandlynx: Gaupa trenger mye plass
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Lynx lynx – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Lynx lynx – detaljert artsinformasjon |
- Miljøstatus i Norge: Gaupe
- IUCN / SSC Cat Specialist Group
- Globale gauper
- Informasjon fra Vildkattgruppen til IUCN
- Large Carnivore Initiative for Europe
- Eurasian Lynx Online Information System for Europe – ELOIS
