Thyestes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En teatermaske for Thyestes, fra en fresko i huset til Julia Felix i Pompeii

Thyestes (gresk: Θυέστης) var i henhold til gresk mytologi sønn av Pelops, kongen av Olympia, og Hippodamia, og var selv far til Pelopia og Aigisthos. Thyestes og hans tvillingbror, Atrevs, ble sendt i eksil av sin far for å ha myrdet deres halvbror, Krysippos, i sitt ønske om å overta tronen i Olympia. De søkte tilflukt i Mykene hvor de inntok tronen i fraværet til kong Eurysthevs som var i krig med herakleidene. Eurysthevs hadde tenkt at deres herredømme skulle være midlertidig, men det ble permanent da han døde i konflikten.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Atrevs svor en ed om å ofre sitt beste lam til Artemis. Da han lette i sin flokk, fant Atrevs derimot et gyldent lam som han gav til sin kone, Airope, for å skjule det fra gudinnen. Hun gav det til sin elsker, Thyestes, som så overbeviste Atrevs om at den som hadde lammet skulle være konge. Thyestes fant frem lammet og krevde tronen.

Atrevs tok tilbake tronen ved hjelp av et råd han fikk fra Hermes. Thyestes gikk med på å gi kongedømmet tilbake da solen flyttet seg bakover på himmelen, en bedrift som Zevs utførte. Atrevs tok tilbake tronen og sendte Thyestes i eksil.

Han fikk så høre om ekteskapsbruddet til Thyestes og Airope og planla hevn. Han drepte sønnene til Thyestes og kokte dem med unntak av hendene og føttene. Han serverte Thyestes hans egne sønner og hånet ham med hendene og føttene.

Et orakel rådet så Thyestes at dersom han fikk en sønn med sin egen datter, Pelopia, ville den sønnen drepe Atreos. Thyestes gjorde dette og sønnen, Aighistos, drepte Atrevs. Men da Aigisthos ble født, ble han forlatt av sin egen mor som skammet seg over sin handling. En gjeter fant spedbarnet og gav ham til Atrevs som oppfostret ham som sin egen sønn. Først da han ble voksen avslørte Thyestes sannheten til Aigisthos, at han var både far og morfar til gutten og at Atrevs var hans onkel. Aigisthos drepte så Atrevs.

Mens Thyestes hersket over Mykene, ble sønnene til Atreos, Agamemnon og Menelaos, forvist til Sparta. Der ble de mottatt som kongelige av kong Tyndareos og kort tid etter hjalp han brødrene å dra tilbake til Mykene for overvinne Thyestes og tvang ham til å leve i Kytheria. Som et tegn på god vilje og allianse tilbød Tyndareos sin døtre, henholdsvis Klytaimnestra og Helena, som gifte til Agamemnon og Menelaos. Da Tyndareos døde, gav han tronen til Menelaos som så hjalp Agamemnon med å fjerne Aigisthos og Thyestes.

Da Agamemnon forlot Mykene for å delta i Trojakrigen, forførte Aighistos hans hustru Klytaimnestra, og paret konspirerte for å drepe ham da han kom tilbake fra krigen. De lyktes, drepte Agamemnon og hans nye elskerinne Kassandra. Klytaimnestra og Aighistos fikk tre barn: Aletes, Erigone, og Helena, sistnevnte døde som barn.

Syv eller åtte år etter Agamemnons død, kom hans sønn Orestes tilbake til Mykene og med hjelp fra sin fetter Pylades og sin søster Elektra, drepte både deres egen mor Klytaimnestra og Aigisthos som hevn for farens død.

Trett av blodsutgytelsene frikjente gudene Orestes og erklærte at dette var slutten på forbannelsen for huset Atreos, slik som det framstilt i Aiskhylos' tragedie Eumenidene, siste del av trilogien Orestien. Imidlertid forteller andre historier at da Aletes og Erigone ble gamle nok og ble herskere i Mykene, kom Orestes tilbake med en hær, drepte sin halvbror og voldtok sin halvsøster som siden fødte en sønn, Penthilos. I henhold til geografen Pausanias vokste gutten opp og grunnla senere en by, enten på Lesbos eller i Trakia. [1]

Teater[rediger | rediger kilde]

På 100-tallet e.Kr. skrev Seneca den yngre en tragedie kalt Thyestes. I 1560 utga engelske Jasper Heywood, da ved All Souls College ved Universitet i Oxford, en oversettelse på vers. William Shakespeares tragedie Titus Andronicus har tatt en del av sin intrige fra fortellingen om Thyestes. I 1681 skrev John Crowne Thyestes, A Tragedy, basert tett på Senecas Thyestes, men med tillegget av en fornuftstridig kjærlighetsfortelling blandet inn.

I 1796 skrev Ugo Foscolo en tragedie kalt Tieste som ble satt opp først i Venezia et år senere. Caryl Churchill skrev en oversettelse av Senecas drama i 2001. I 2004 fullførte Jan van Vlijmen sin opera Thyeste. Librettoen var en tekst på fransk av Hugo Claus, basert på hans skuespill med samme tittel. Thyestes var også en figur i Ford Ainsworths skuespill i et akt kalt Persephone.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pausanias: Beskrivelser av Hellas, 3.2.1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Homer: Iliaden, 2, 106.
  • Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.10-2.15
  • Hyginus: Fabulæ, 85
  • Pausanias: Beskrivelser av Hellas, 2, 18, 1; 2, 22, 3; 9, 40, 11.