Augustin av Canterbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
St. Augustin av Canterbury
Erkebiskop
Augustine of Canterbury.jpg
FødtUkjent dato
Italia
Død26. mai 604/605
Canterbury, England
Beskjeftigelse Romersk-katolsk prest, misjonær, skribent[1]Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbed
  • Roman Catholic Archbishop of Canterbury (596–604)
  • biskop Rediger på Wikidata
Nasjonalitet ukjentRediger på Wikidata
Gravlagt St. Augustine's AbbeyRediger på Wikidata
Saligkåret-
Helligkåret747 i Canterbury
Anerkjent avDen katolske kirke
Festdag26./27. mai
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenCanterbury erkebispedømme
I kunstenBiskop som døper en konge.

Augustin av Canterbury (ukjent fødselsår, død 26. mai 604 (tradisjonell dato), eller 605[2]) var første erkebiskop av Canterbury.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Augustin ble sendt til dagens England av pave Gregor den store i 597, sammen med Laurentius, som ble hans etterfølger i Canterbury. Han var i 596 praepositus (prior) i et kloster på den romerske høyden Monte Celio, viet til apostelen Andreas, og som var grunnlagt av pave Gregor.

Paven sendte dem for å forkynne for angelsakserne, men de gjorde vendereis da de hadde nådd Provence. Paven godtok ikke dette, og sendte dem ut igjen. De nådde fram til Thanet i Kent våren 597.

Kong Æthelbert av Kent var gift med Bertha, en datter av merovingerkongen Karibert I. Hun hadde tatt med seg en kapellan til Kent, og hadde fått bygget en kirke i Canterbury, eller restaurert en gammel romersk kirke der. Den var viet til sankt Martin av Tours, som var skytshelgen for merovingernes kongefamilie. Æthelbert selv var hedning, men lot sin kone følge sin egen tro. Det var antagelig etter hennes ønske at konge ba pave Gregor om å sende misjonærer. Innen året var omme hadde han konvertert til kristendommen, som den første av de angelsaksiske kongene. Da det var klart at misjonsvirksomhet ville lykkes, ble Augustin bispeviet i Arles. Augustin sendte rapport til Den hellige stol, og paven svarte med å sende palliet, symbolet på erkebispeverdigheten, som Augustin mottok i 601.

Paven ba Augustin om i vie tolv biskoper, og å sende en biskop til York der han også skulle vie 12 nye biskoper. Dermed ville det være opprettet et kirkelig hierarki i hele det angelsaksiske området. Han skulle også opprette sitt erkebispesete i London. Dette var ikke mulig enda; utenfor Kent var øya enda ikke kristnet. Erkebispesetet ble derfor opprettet i Canterbury. Mellitus ble viet som biskop av London, og Justus som biskop av Rochester.

Det ble også gitt ordre om at Augustin skulle være fornuftig i sin framferd. Beda den ærverdige siterer pavens brev til Augustin: «Han som vil klatre til store høyder må gå opp trinnvis, ikke i sprang». Augustin skulle derfor så godt det lot seg gjøre vigsle hedenske templer til kirker, og omdefinere hedenske høytider til helgenfester.

I Canterbury bygde han om den gamle kirken som sin katedral, og reiste også et kloster.

Hans forsøk på å forene sin misjon med den gamle keltiske kirken i Wales lyktes ikke.

Død, begravelse, relikvier[rediger | rediger kilde]

Han døde 26. mai 604 eller 605, og ble gravlagt i klosterkirken til Peter og Paulus-klosteret utenfor Canterbury, som han selv hadde grunnlagt. Hans relikvier ble flyttet til et nytt sted i kirken i 1091, for så å bli fullstendig ødelagt under reformasjonen i det 16. århundre.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Før sin død hadde Augustin konsekrert Laurentius som sin etterfølger på erkebispestolen i Canterbutrt, og slik lagt grunnen for kontinuitet og sikret ordnete forhold.[3] Selv om det da Augustin døde ikke var så meget kristen forkynnelse utenom nettopp Kent, hadde hans foretaksomhet representert en mer ekspansiv misjon. Til tross for at det var et nærvær av kristne rundt omkring, som i Irland og i Wales, hadde ikke så langt vært foretatt noen systematiske forsøk på å konvertere de saksiske erobrere. Med Augustins forsøk på å nå etterkommerne av nettopp disse sakerne, ble kristendommen etter noen tid dominerende blant også dem..[4][5] Meget av dette skyldes også Augustines nærhet til Æthelbert, som gav erkebiskopen tid til å etablere seg selv.[6] Augustins virke ble også et eksempel til etterfølgelse.[7][8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ A. H. Davis: William Thorne’s Chronicle of Saint Augustine’s Abbey, Canterbury. Oxford 1934
  3. ^ Hindley Brief History of the Anglo-Saxons s. 43
  4. ^ Stenton Anglo-Saxon England, s. 110–111
  5. ^ Collins Early Medieval Europe, s. 185
  6. ^ Mayr-Harting Coming of Christianity s. 249
  7. ^ Mayr-Harting: Coming of Christianity. s. 265–266
  8. ^ Wood: "Mission of Augustine of Canterbury" Speculum d. 8
Forgjenger:
 Første erkebiskop 
Erkebiskop av Canterbury
(601604 el. 605)
Etterfølger:
 Laurentius