Hjelp:Akademikere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Blue check.svg

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Denne siden inneholder veiledende kriterier for hvilke akademikere som bør anses som relevante og råd om hva biografier over akademikere bør inneholde.

Hvem skal med? (forkortet versjon med bare hovedpunkter)[rediger | rediger kilde]

  • Professorkompetanse innebærer utvilsom relevans.
  • Doktorgradsnivå er et sterkt argument for relevans og er det normale minstekravet.
  • Medieomtale er et argument for relevans, men normalt et tilleggsargument.
  • Ulike former for verv og utmerkelser kan også i seg selv være tilstrekkelige.

Hvem skal med (detaljert versjon)[rediger | rediger kilde]

En akademiker bør regnes som relevant hvis han/hun oppfyller

  • minst ett av kriteriene beskrevet nedenfor som utvilsomt gir relevans, eller
  • en kombinasjon av kriterier som til sammen gir relevans,

Selv om akademikeren ikke oppfyller noen av disse kriteriene, kan det tenkes at han eller hun oppfyller andre kriterier for relevans.

  1. Professorkompetanse innebærer alltid utvilsom relevans, i kraft av omfattende forskning på høyt nivå.
    • Dette kriteriet kan oppfylles gjennom nåværende eller tidligere ansettelse som professor (i den norske betydningen av ordet, dvs. det som internasjonalt også kalles full professor) i hovedstilling eller bistilling, som forsker 1, eller gjennom at personen har blitt bedømt som professorkompetent, eller dersom det er andre grunner til å tro at personen oppfyller krav til det som i Norge kalles professorkompetanse.
  2. Doktorgradsnivå er et sterkt argument for relevans.
    • Dette betyr at doktorgradsnivå (dvs. publisering tilsvarende minst 4 vitenskapelige artikler eller en monografi eller en formell doktorgrad) er minstenivået for akademikere som ikke er relevante av andre grunner eller oppfyller noen av de andre kriteriene på denne siden.
    • At det er et sterkt argument innebærer at det ikke er automatisk inklusjonsgrunn, men bør suppleres med noe mer som viser relevansen, eksempelvis medieomtale, verv e.l.
  3. Medieomtale av et visst omfang, fortrinnsvis i riksdekkende medier og i kraft av å være forsker, er et argument som kan tale for relevans. Medieomtale bør normalt være et tilleggsargument, men veldig omfattende medieomtale i større riksdekkende medier kan være nok i seg selv.
    • Akademikere med doktorgradskompetanse som også er omtalt i riksdekkende medier i et visst omfang bør regnes som relevante.
    • Det bør bare være i helt spesielle tilfeller at noen som ikke oppfyller det beskjedne kravet til doktorgradskompetanse blir regnet som relevante som akademikere på grunnlag av medieomtale; eksempler kan være profilerte samfunnsdebattanter som deltar i samfunnsdebatten i kraft av å være akademikere, eller personer som har fått uvanlig omfattende omtale av egen forskning
  4. Verv, utmerkelser og annet: Følgende forhold er hver for seg tilstrekkelige grunner for relevans:
    1. Redaktør for vitenskapelig tidsskrift som er anerkjent som vitenskapelig publiseringskanal[1]
    2. Har fått anerkjente vitenskapelige priser
    3. Medlem i et selektivt vitenskapelig akademi (eks. Det Norske Videnskaps-Akademi)
    4. Har fått æresdoktorgrad(er).
    5. Høyere administrative verv av ulike slag (eks. dekan/prodekan, universitetsstyremedlem (normalt ikke studentrepresentanter eller teknisk-administrative representanter), rektor/prorektor/viserektor for universitet/høyskole). Men lavere verv (f.eks. verv på instituttnivå, eller andre verv på fakultetsnivå enn dekan/prodekan) er ikke tilstrekkelig grunn i seg selv.
    6. Medlem av statlige utvalg eller tilsvarende for internasjonale organisasjoner, medlem av ulike former for ekspertgrupper på statlig/internasjonalt nivå
    • Dette er ikke ment som en utfyllende liste; det kan også tenkes flere andre forhold av denne typen som etter en konkret vurdering vil være nok i seg selv
  5. Faglig innflytelse: Personer som har utført forskning som har eller har hatt stor innflytelse i vedkommende fagfelt, dokumentert av kilder, er klart relevante uavhengig av de andre kriteriene.

Hva skal med[rediger | rediger kilde]

Forskerbiografier bør tydeliggjøre personens samfunnsmessige relevans. Dette betyr at i tillegg til en omtale av karriereforløpet, bør biografien omtale selve forskningen til personen, deltagelse i offentlig debatt, og gjerne ha referanser til medieomtale av forskning.

Spesielt for artikler som ligger på grensen av relevanskravet er det viktig at det fremgår hvorfor personen har en samfunnsmessig relevans.

Lenker[rediger | rediger kilde]

Lenker til publikasjoner i CRISTIN og BIBSYS kan legges inn med disse malene:

{{cristin|000}}
(der 000 erstattes med personløpenummeret; se Mal:Cristin for bruksanvisning)
{{bibsys|etternavn, for- og mellomnavn}}

Se også[rediger | rediger kilde]