Wikipedia:Ingen originalforskning (utkast)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Crystal Clear action edit.png

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Ingen originalforskning betyr at vi ikke godtar originalforskning i Wikipedia. Dette er en av de tre kjernereglene for innhold på Wikipedia sammen med nøytralt ståsted og verifiserbarhet. Begrepet «original forskning» betyr i denne sammenhengen materiale (fakta, antakelser, slutninger, tanker, historier) som ikke fra før er publisert i en troverdig kilde eller kan baseres på logisk inferens av eksisterende publisert materiale i slike kilder.

Introduksjon[rediger kilde]

For alt stoff du legger inn i Wikepedias artikler, må du kunne henvise til en troverdig kilde, som direkte støtter utsagnet i den sammenhengen du bruker det, eller at resultatet av en analyse du gjør direkte følger av den refererte kilden. Hvis en analyse ikke gir et singulært utfall bør en unngå å bruke den. Du kan ikke framlegge en analyse hvis ikke en eller flere kildene støtter grunnlaget for den. Dine egne meninger og konklusjoner er i denne sammenhengen noe som representerer originalforskning.

Analyser er ikke bare tydelige konklusjoner slik som «vi kan dermed fastslå» eller «dette betyr», men også ved implikasjoner. Mer subtile deler av den formulerte teksten, som valg av bindeord og rekkefølge, kan gjøre viktige utslag selv om dette ofte faller under nøytral fremstilling.

Et eksempel: «FN har som mål å opprettholde verdensfreden. Til tross for dette har det vært over 150 kriger i verden sia organisasjonen blei oppretta.» Opplysningene i begge setninger kan kildebelegges fra ulike kilder, men formuleringa impliserer at FN har mislykkes kraftig. Denne implikasjonen må derfor også kunne kildebelegges, om ikke utsagnet skal regnes som en original syntese (= original forskning). Det samme ville gjelde en «motsatt» formulering: «FN har som mål å opprettholde verdensfreden, og det har bare vært rundt 150 kriger i verden sia organisasjonen blei oppretta.»

Det sentrale er om tilstrekkelig bakgrunnsmateriale er publisert (verifiserbarhet) til at det fra dette materialet kan trekkes utvetydige konklusjoner (nøytralt ståsted) og at analysen som ligger til grunn for konklusjonen er sporbar. Skjulte implikasjoner i fremstillingen som ikke er sporbare er aldri akseptabelt.

Analyser og synteser[rediger kilde]

Analyser blir ofte feilaktig omtalt som originalforskning på Wikipedia, men grensegangen er litt mer kompleks. Når vi skriver artikler så vil vi hele tiden bruke inferens om kildematerialet, typisk kommer det til uttrykk ved at vi trekker sammen stoff fra flere kilder og gjør slutninger. Hvis vi gjør deduksjon om innholdet, det vil si at vi sammenholder informasjon fra flere kilder for å finne frem til en entydig sannhet, så går dette som oftest bra. Hvis vi derimot gjør induksjon om materialet i flere kilder, det vil si at vi generaliserer innhold fra flere kilder, så vil vi svært ofte ende opp med en argumentasjonsrekke som vil feile. Brukes induksjon i analyser så er det svært ofte en indikasjon på at det finnes flere «sannheter». Syntese vil gjerne implisere induksjon og bør utløse varsomhet i presentasjonen, spesielt i kombinasjon med superlativer og bastante påstander.

Deduksjon kan vi føre videre til beregninger. Om du har folketall fra en god kilde og areal fra en annen, kan du beregne befolkningstettheten. Om du har et beløp i britiske pund, kan dette omregnes til norske kroner utfra kurs i en annen kilde. Hvis du derimot tar en tur med bilen og måler opp hvor langt det er på kryss og tvers i en kommune så kan du ikke bruke dette tallet for areal, det er et areal du har målt opp og originalforskning du har foretatt. Hvis du står på et torg i St. Petersburg og får en vekslingskurs i en bod så kan du heller ikke bruke den, det er originalforskning.

Hvis analyser bruker underlagsdata fra flere kilder må det fremgå hvordan dette skjer slik at andre kan gå etter å sjekke at analysene er korrekte. I vår sammenheng er det helt uaktuelt med konklusjoner av typen «vi ser lett at». Så lenge slutningene er entydige og gitt av kildematerialet så er analysen akseptabel, når kildematerialet ikke understøtter slutningene er analysen ikke akseptabel. Hvis kildematerialet åpner for flere slutninger og disse ikke fremgår så er analysen ufullstendig og kan ikke brukes uten modifikasjoner eller klargjøringer.

Forhold til verifiserbarhet[rediger kilde]

Originalforskning blir ofte blandet sammen med manglende verifiserbarhet fordi leseren mangler kunnskap om det omtalte. Vi ønsker å fjerne mest mulig tvil om hva som er originalforskning, derfor er det viktig at alt omdiskutert materiale blir referansebelagt. Bruk referanser så tidlig som mulig om du tror det kan bli hevdet at noe er originalforskning. Husk likevel på at det kan gjøres antakelser om nivået til en ordinær leser, dette kan skape diskusjoner om noe er ukjent for leseren og det samtidig blir antatt å være kjent.

Kilder må ikke misbrukes. Med dette menes at utsagn ikke må tas ut av sin sammenheng eller trekkes lenger enn det er grunnlag for. Dersom kilden angir tvil eller forbehold så må også dette refereres. Hvis det er tvil om hva det vises til i kilden, eller hvordan kilden er brukt, så gi en utdypende fotnote for å klargjøre forholdet. Hvis en serie referanser må brukes for å understøtte en fremstilling så kan det indikere en analyse som trekkes for langt.

Egen forskning[rediger kilde]

Det er ikke noe forbud mot å omtale egen forskning på Wikipedia og det er viktig å ha klart for seg at egen forskning er ikke det vi omtaler som originalforskning. Egen forskning er derimot originalforskning frem til resultatene er publisert. Vi har ingen krav om at forskningen skal være fagfellevurdert, vi har et krav om verifiserbarhet. Det betyr at publisering på sidene til et forskningsinstitutt gir oss tilstrekkelig grunnlag for å vurdere forskningens seriøsitet. I slike tilfeller er det viktig at det aktuelle forlag (institutt) oppfattes som troverdig kilde.

Hvis noe publiseres på en blogg, som en kronikk eller lignende så holder dette for en referanse om egne utsagn, det holder ikke som referanse på forskningens seriøsitet. En forsker kan gi uttrykk for personlige meninger og oppfatninger uten at det impliserer noe om hans forskning på relaterte eller urelaterte felt.

Når egen forskning omtales så kommer en fort i en situasjon hvor noe er publisert, enten i fagfellevurderte publikasjoner eller på instituttsider, og hva en ønsker å omtale. I slike tilfeller må en forholde seg til hva som er verifiserbart. Publiser først utenfor Wikipedia før arbeidet omtales i Wikipedia.

Illustrasjoner[rediger kilde]

Det er samme krav til illustrasjoner som til annet innhold. Et fotografi gir uttrykk for en situasjon slik fotografen opplever det i et frosset øyeblikk. Det betyr ikke at ikke det som blir formidlet gir et riktig inntrykk av den totale hendelsen. Dramatiske vinkler og beskjæringer kan endre bildets innhold. Elementer kan plasseres i en scene, og elementer kan fjernes. Hvis bildet hevdes å beskrive en konkret hendelse eller observasjon så er det grunn til å stille spørsmål om bildets korrekthet.

Konstruerte illustrasjoner er det enda større grunn til å stille spørsmål ved. Hvis en person illustrerer noe uvanlig og illustrasjonen ikke er i samsvar med det en kan forvente utfra andre publiserte arbeider så kan en slik illustrasjon være et uttrykk for originalforskning. Vær likevel opmerksom på at illustrasjoner ofte forenkler virkeligheten for å vise det essensielle. Dette vil ikke være et uttrykk for originalforskning.

Referanser[rediger kilde]