Hopp til innhold

Wikipedia:Vandalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vandaler på Wikipedia er personer som ødelegger artikler eller legger inn ødeleggende tøyseartikler. Som regel regnes ikke personer som «eksperimenterer» med redigeringsknappen (f.eks. ved å legger inn «hei» på slutten av en artikkel) som vandaler, selv om eksperimentet bør fjernes og eksperimentering etter at man har fått advarsel om å gjøre slikt i sandkassen kan regnes som vandalisme.

Man skal være varsom med å stemple endringer som vandalisme. Av og til er en endring dristig, men gjort med gode hensikter. Å kalle dette for vandalisme kan virke støtende på bidragsyteren. Det er viktig at man har Wikipedia:Vær modig i bakhodet når man vurderer om noe er vandalisme.

Hva er vandalisme

[rediger kilde]

Vandalisme i en snever betydning er på Wikipedia:

  • tilføyelser som ikke har noe med artikkelens tema å gjøre (seksuelt fargede bemerkninger, reklame, klin, «sandkasse-eksperimenter», osv.)
  • fjerning av tydelig relevant informasjon fra en artikkel (tømme en side f.eks.) uten foregående diskusjon
  • bevisst forfalskning av data ved at feilinformasjon (f.eks. årstall, datoer) forandres eller innføres.
  • tilføyelse av en ny ekstern lenke som ikke er direkte relatert til artikkelens innhold.

Videre er også følgende handlinger en form for vandalisme, i ordets videste forstand:

  • gjentatte ganger tilføye og/eller fjerne de samme data: en redigerings-krig (engelsk: edit-war)
  • ikke stoppe, men fortsette å gjennomføre endringer etter gjentatte advarsler fra wikipedianere.

Med hensyn til andre wikipedianeres brukersider er det klokt å være meget tilbakeholden med hensyn til redigeringer. Dette kan bli betraktet som vandalisme. Ofte er det lurere å legge inn forslag, utmerkelser og slikt på brukerens diskusjonsside.

Hvordan oppdage vandalisme

[rediger kilde]
  • Vandalisme blir oftest oppdaget etter kort tid av personer som overvåker Spesial:Siste endringer. Der kan man se en liste over de siste endringene som er gjort. Helt til venstre står det en knapp merket «diff» som viser forandringen. Patruljører får opp et rødt utropstegn ved siden av redigeringer utført av noen som enten ikke er logget inn, eller brukere som ikke er autopatruljert. Disse endringene blir så gått gjennom av patruljørene (eller administratorer) som så kan tilbakestille endringen, eller merke den som patruljert. Alle endringer blir publisert med en gang, uansett om den ikke er patruljert ennå.
  • Noen få ganger går dessverre hærverk gjennom siste endringer uoppdaget. De blir gjerne oppdaget ved at noen har siden på overvåkningslisten eller at en leser merker at det er noe tøys i artikkelen. I tillegg kommer ofte vandaler tilbake, og har man oppdaget en vandal en gang, kan det være en idé å sjekke deres tidligere bidrag for å se om det er mer vandalisme fra lenger tilbake.
  • En god del av vandalismen viser seg å være endringer der sidestørrelsen øker med 10-50 bokstaver. Dette er den omtrentlige lengen av en typisk barnslig setning med diverse udannede ord. Når man ser f.eks. uregistrerte brukere og (+29) på siste endringer, kan det være verdt å klikke på diffen.

Hvordan fjerne vandalisme

[rediger kilde]
  • Om du kommer over én enkelt vandaliserende melding, kan man klikke på diff-en, og så «fjern denne endringen». Det er en enkel og oversiktlig måte å fikse det på. Ofte bør man ta en titt i sidens historikk for å se om det er mer vandalisme, eller se på brukerens tidligere (eller senere) bidrag.
  • Ser du en vandalisert artikkel, kan du hente frem en uvandalisert versjon fra historikken ved å klikke på «historikk» og finne en tidligere artikkel ved å klikke på tidspunktet redigeringen ble gjort. Deretter trykker du «rediger» og lagrer den. Du kan se vandalens IP-adresse og host i sidehistorien, og kan, om det er alvorlig, legge det ut her: Wikipedia:Pågående vandalisme. På http://network-tools.com kan du finne mer informasjon om personen.
  • Administratorer og patruljører har en raskere måte å tilbakestille hærverk på ved et verktøy som tilbakestiller med et enkelt klikk. Denne funksjonen tilbakestiller artikkelen til den forrige versjonen som ikke ble lagt inn av siste bidragsyter. (Redigeringer som gir redigeringsforklaringen «Tilbakestilte endringer av A til siste versjon av B» er blitt gjort med denne funksjonen.)
    • Tilbakestillingsknappen bør bare brukes i tilfeller hvor det er klar vandalisme. Dersom det er eksprimentering fra nye brukere, innlegging av stoff som ikke er kildebelagt eller lignende, bør det fjernes med funksjonen nevnt i første kulepunkt, siden man da har muligheten til å komme med en redigeringsforklaring.
  • Hvis alle versjonene av artikkelen er hærverk, så må siden fjernes av en administrator. Er man ikke administrator kan man imidlertid foreslå siden raskt slettet ved å legge et {{hurtigsletting}}-merke på toppen av siden. Administratorer sjekker siste endringer og sletter vandalisme, så hvis siden ble opprettet for mindre enn 15–20 minutter siden, er det vanligvis ikke nødvendig å merke den med hurtigsletting.
    • Selv om alle versjonene av siden er hærverk, forutsatt at sidens tittel er en variant av et eksisterende oppslagsord på Wikipedia, kan hvem som helst omdirigere siden med hærverk til det eksisterende oppslagsordet. The Tower of London ble for eksempel omdirigert til Tower of London.

Hvor vanlig vandalisme er

[rediger kilde]

En uhøytidelig opptelling av 5000 redigeringer fra 23. aug. 2014 kl. 19:35 til 26. aug. 2014 kl. 15:08 viste at 122 av dem var tilbakestilling av vandalisme ved hjelp av tilbakestillingsknappen. Det vil si 2,44 % eller 1 av 41 sider.

Hvordan takle vandaler

[rediger kilde]

Hvis det dreier seg om en bruker som kun «eksperimenterer» og som ikke har tidligere advarsler, bør man være litt tolerant. Man kan gi testeren en hyggelig {{subst:velkommen-test}} (evt kun {{subst:test}}) melding på brukerdiskusjonssiden deres som gir følgende melding:

Hei, og velkommen! Takk for at du tester ut Wikipedia. Testen din har nå blitt fjernet igjen. Vi håper du vil registrere deg og bidra videre til Wikipedia. Hvis du ønsker å fortsette å teste ut Wikipedia, kan du gjøre det i sandkassen. For hvordan artikler skal settes opp og hvordan å formatere tekst, se stilmanualen. Du finner en grei innføring i hvordan Wikipedia fungerer her!

For mer alvorlige tilfeller finnes den mer tydelige og direkte malen {{subst:vandalisme}} som gir følgende melding:

Vandalisme

[rediger kilde]
Advarsel
Advarsel

Vandalisering av innholdet på Wikipedia blir lagt merke til! Dersom dette fortsetter risikerer du å bli utestengt for kortere eller lengre tid. Flere advarsler vil ikke bli gitt. Konstruktive bidrag ønskes derimot velkommen! Les introduksjonssiden vår, der får du vite mer om prosjektet og hvordan man kommer i gang.

For redigeringer som er personangrep eller annen sjikane, bør malen {{subst:sjikane}} legges inn:

Sjikane

[rediger kilde]
Advarsel
Advarsel

Sjikane blir ikke tolerert på Wikipedia. Dersom dette fortsetter, vil du bli utestengt for kortere eller lengre tid. Flere advarsler vil ikke bli gitt. Konstruktive bidrag ønskes derimot velkommen. Les introduksjonssiden vår, der får du vite mer om prosjektet og hvordan man kommer i gang.

For alvorlig vandalisme, eller gjentatt «eksperimentering», selv etter advarsler, har administratorer anledning til å blokkere vandalen for en tidsperiode. Er man ikke administrator og ser en vandal som ikke stanser og bør blokkeres, kan man føre dem opp på Wikipedia:Pågående_vandalisme. En blokkert bruker får ofte en melding som denne:

Blokkering

[rediger kilde]

Din IP-adresse er idag, 3. november 2024, blitt blokkert på grunn av vandalisme. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en administrator. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du registrerer deg og tar en titt på stilmanualen vår for å se hvordan artikler bør settes opp og hvordan du enkelt kan formatere tekst. Du kan finne en grei innføring til hvordan Wikipedia fungerer her.

Blokkerte brukere har fortsatt mulighet til å lese artikler men de mister muligheten til å redigere. Et problem med blokkeringer av IP-addresser er at de kan ramme uskyldige brukere som tilfeldigvis bruker samme adresse senere.

Se også

[rediger kilde]