Wikipedia:Rettskrivning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Regler for rettskrivning[rediger | rediger kilde]

De følgende ortografiske og grammatikalske reglene gjelder både for bokmål og nynorsk der ikke noe annet er nevnt.

Særskriving[rediger | rediger kilde]

På norsk dannes sammensatte eller komplekse ord som f.eks. flyreiser ved å kombinere to eller flere enkeltstående ord. I nevnte eksempel kombineres ordet 'fly' med 'reiser', og i dette tilfellet gjøres det for å spesifisere hvilken type reise det dreier seg om.

Et stadig mer utbredt fenomen i det norske skriftspråket er det vi kaller særskriving. Særskriving eller orddelingsfeil oppstår når ord som etter norske rettskrivingsregler skal være sammensatte skrives med mellomrom, f.eks. fly reiser. Flyreiser er et substantiv mens fly reiser er en substantivfrase bestående av et substantiv og et verb. Det siste alternativet har altså en annen betydning enn den første, noe som blir tydelig om man setter eksemplene inn i en setning: Billige flyreiser til hele verden er en setning som annonserer billige reiser med fly til destinasjoner over hele verden. Billige fly reiser til hele verden forteller oss at fly som er billige reiser til destinasjoner over hele verden. Orddelingsfeil kan være morsomme, men kan i mange tilfeller også føre til misforståelser (jf. forskjell på ekstraordinært møte og ekstra ordinært møte).

Mange vil gjerne påstå at feilen skyldes påvirkning fra engelsk skriftspråk. Dette er en noe grunn påstand, da problemer med rettskriving ofte bunner i mangelfull opplæring/dårlige kunnskaper hva gjelder eget morsmål. Norske rettskrivingsregler er rimelig enkle å forholde seg til, og kan man dem godt nok vil man ikke la seg forvirre av at engelsk har andre regler enn de vi har på norsk.

Noen vanlige feil[rediger | rediger kilde]

Å eller og?

«Å» (som også kalles infinitivsmerke) forteller alltid at det følger en infinitiv etter. «Og» tilhører ordklassen konjunksjoner (bindeord) og anvendes for å binde sammen sideordnede ordgrupper. Problemet med å/og oppstår når det er to (eller flere) infinitiver i setningen. Hvis infinitivene er to separate handlinger som skal bindes sammen, skal man bruke «og». Ellers skal man bruke «å». En løsning på problemet er å bruke «fortidsprøven»: Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum), og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandrer seg, skal det være «å» foran den neste (som da står uendret). Hvis begge går over til fortid, skal det stå «og» mellom dem.
Om man behersker engelsk, kan man prøve å oversette setningen til engelsk og prøve se hvilke av «to» («å») og «and» («og») som passer.

Da og når

Huskeregel: Den gang da, hver gang når:
Eksempel 1: Da jeg gikk av bussen, så jeg henne. (Noe som skjedde én gang i fortid.)
Eksempel 2: Når jeg går av bussen, ser jeg henne. (Noe som skjer hver gang i nåtid.)
Derfor: Hver gang jeg gikk av bussen, så jeg henne. (Noe som skjedde hver gang i fortid.)

I forhold til

Feil bruk av i forhold til kalles gjerne forholdismen[1], og blir ofte brukt i stedet for hva angår, når det gjelder og med hensyn til. Uttrykket skal brukes for å sammenlikne to ting, feks at Holmenkollen ligger høyt over havet i forhold til Oslo sentrum (altså: sammenlignet med).

Lang og lenge

Legg merke til hvordan disse ordene bøyes i positiv, komparativ og superlativ:
Lang(t) bøyes: lang(t) – lengre – lengst.
Lenge bøyes: lenge – lenger – lengst.

Korrekt bruk av aksenttegn[rediger | rediger kilde]

Norsk har tre ulike aksenttegn: ´ (akutt aksent), ` (grav aksent) og ^ (cirkumfleks). Aksenttegnet skal stå rett over den vokalen som skal ha aksent, enten det er stor eller liten bokstav. Alle aksenttegnene er lite brukt, og det er alltid tillatt å sløyfe dem, bortsett fra i egennavn (eksempel: Côte d'Or, Bogotá).

  • Man bruker akutt aksent i ord som idé, kaféen, moskéer. Selv om du velger å bruke aksent i grunnformen av slike ord, har du lov å sløyfe den i bøyningsformene.
  • Man bruker grav aksent i ord som vis-à-vis, Genève.
  • Man bruker cirkumfleks i ord som crème fraîche, entrecôte. Fôr er enten mat for dyr eller innsiden av f.eks. ei kåpe.

På bokmål er det ikke aksent i imperativ av verb som slutter på -ere i infinitiv, mens riksmål bruker aksent, f.eks. vurder/vurdér og lever/levér.

Korrekt bruk av sitattegn (hermetegn, gåseøyne)[rediger | rediger kilde]

Før i tiden var det vanlig å benytte tegnene „…“ ved sitering. Nå for tiden er det helst i håndskrift. I trykt skrift bruker man idag bare «…», og dessuten ‘…’ for å indikere sitat i sitat. På datamaskiner bruker man ofte "…" (etter modell av amerikanernes sitattegn “…”), men dette er en arv fra skrivemaskinens tid – skrivemaskinene hadde ikke sitattegnene «…». På datamaskiner bør man benytte de korrekte sitattegnene «…».

Tegnene « og » lages i HTML med « og ». I Microsoft Windows kan man også lage dem med Alt+0171 og Alt+0187 (dvs hold Alt-tasten inne mens du på det numeriske tastatur taster hhv 0171 og 0187 for deretter å slippe Alt), mens man i Linux ofte finner dem på AltGr+z og AltGr+x. På Mac OS X lages tegnene ved hjelp av alt+shift+v og alt+shift+b. Tegnene og (for sitat i sitat) lages i HTML med ‘ og ’, på Mac OS X med alt+n og alt+m.

Språkressurser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Flere forholdismer», Aftenposten.no