Hestehov
- se også hestehov (hest)
| Hestehov | |
|---|---|
 Hestehov (Koehler's Medicinal-Plants,1887) | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tussilago farfara |
| Norsk(e) navn: | hestehov, leirfivel, melakoll, teleblom, leirkall |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Kurvplanteordenen |
| Familie: | Kurvplantefamilien |
| Slekt: | Hestehovslekta |
| Habitat: | næringsrik jord |
| Utbredelse: | hele landet |
Hestehov (Tussilago farfara) er en flerårig plante i kurvplantefamilien, kjent for dens gule vårblomst da den er blant de første blomstene som ses om våren. Den kan bli mellom 5 og 20 cm høy og vokser på næringsrik jord. Blomstene skyter ofte fram mens det enda ligger snø omkring mars og utover våren til mai. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader.
De modne frøene spres med vinden ved hjelp av dunaktige fnokker på samme måte som hos arter i løvetannslekta. Etter blomstringen dør stenglene.
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunnen for navnet ses først senere på sommeren når bladene dukker opp og minner om en hestehov i formen.[1] Det danske navnet følfod, det svenske navnet hästhov, det engelske coltsfoot og det samiske heastagazzarássi sikter også til bladenes form.[2] Det er gitt den mange dialektnavn også. Blomsten har fått navn som leirfivel, leirskjit, kveillsøv, pinselilje og gollbåst. De sistnevnte er for øvrig brukt om løvetann også.[2] Det vitenskapelige sleksnavnet Tussilago kommer av tussis som betyr «hoste» og ago som betyr «driver ut».[3]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.
Bruk[rediger | rediger kilde]
I tradisjonell urtemedisin[rediger | rediger kilde]
Hestehov er en gammel medisinplante som har vært brukt mot hoste både i vesten og i Kina. Noe det vitenskapelig slektsnavnet Tussilago også vitner om. Blomster og blader har blitt røkt eller blitt brukt som urtete. Den sto i den norske farmakope på 1800-tallet.[4] Inneholdet av kreftfremkallende stoffer kalt pyrrolizidinalkaloider har ført til at man har sluttet å bruke den mange steder.[1][5] I Den ble tatt ut av salg ved Norsk Medisinaldepot i januar 1982.[6]
Dioskorides, en gresk lege i det første århundre, anbefalte urten mot tørrhoste og andre som hadde vanskelig for å puste.[7] Også Plinius og Hippokrates omtalte plantens medisinske virkning.[2] Stoffer i planten som har vært tillagt medisinsk virkning er slim av polysakkarider, tanniner, vitamin C, salpeter og sink.[7][2] Droger av planten kalles farfarae folium og farfarae flores.[8]
Panelet NDA (Nutrition, Novel foods and Food Allergens) hos Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) kom i 2009 fram til at det ikke er grunnlag for påstander om at inntak av preparater framstilt av hestehov har noen gunstig virkning på de øvre luftveiene eller på immunsystemet.[9] Det frarådes bruk av blomstene siden de inneholder størst mengde av giftstoffer, og det frarådes bruk av blader over lengre perioder. Gravide, ammende og barn under 6 år bør ikke innta noen deler av planten. I noen land er det forbudt å lage urtemedisinske preparater som inneholder hestehov. Det er publisert informasjon om planten hos giftinformasjonen, det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De anser planten som lite giftig.[7][10] Allerede i 1981 ble det i det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar advart om å drikke te av blomstene siden det kunne være kreftfremkallende.[2]
I symbolikk[rediger | rediger kilde]
Hestehoven inngår i kommunevåpenet til Nannestad kommune i Viken fylke (Norge).
Galleri[rediger | rediger kilde]
Bladene som kommer om sommeren
Stengler med blad og blomster
Uåpnet knopp
Modnet blomst
Frø med fnokker
Tidlig framme om våren, gjerne i veikanter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «hestehov». Store norske leksikon. 2. april 2020. Besøkt 7. januar 2022.
- ^ a b c d e Legeplanter på Nordkalotten. Tromsø: Universitetet i Tromsø. 1981. s. 34,35.
- ^ Våre medisinske planter. Det Beste. 1984. s. 55. ISBN 8270101567.
- ^ Pharmacopoea Norvegica. A.W. Brøggers bogtrykkeri. 1895. s. 117.
- ^ Foster, Steven; Duke, James A. (2000). A field guide to medicinal plants and herbs of eastern and central North America (engelsk) (3 utg.). Boston: Houghton Mifflin Co. s. 146, 147. ISBN 0-395-98815-2.
- ^ Våre medisinske planter. Det Beste. 1984. s. 152. ISBN 8270101567.
- ^ a b c Chevallier, Andrew (1996). The encyclopedia of medicinal plants. s. 277. ISBN 0789410672.
- ^ Rolv Hjelmstad. «Hestehov». Urtekildens planteleksikon.
- ^ «Scientific opinion on the substantiation of health claims related to Tussilago farfara L. and function of the upper respiratory tract and immune health (ID 2497) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006». EFSA Journal. 7 (10): 1301. 2009. doi:10.2903/j.efsa.2009.1301.
- ^ «Er hestehov giftig?». helsenorge.no. Besøkt 10. januar 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) hestehov – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) hestehov i Encyclopedia of Life
- (en) hestehov i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hestehov hos Artsdatabanken
- (sv) hestehov hos Dyntaxa
- (en) hestehov hos ITIS
- (en) hestehov hos NCBI
- (en) hestehov hos The International Plant Names Index
- (en) hestehov hos Tropicos
- (en) Kategori:Tussilago farfara – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tussilago farfara – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
