De nederlandske Antiller
| De nederlandske Antiller | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nederlandse Antillen Netherlands Antilles | |||||||
| 1954–2010 | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Libertate unanimus (latin: Forent i frihet) | |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 15. desember 1954 | ||||||
| Opphørt | 10. oktober 2010 | ||||||
| Hovedstad | Willemstad | ||||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||||
| Areal | 800 km² | ||||||
| Befolkning | 175 653 | ||||||
| Bef.tetthet | 219,57 innb./km² | ||||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||||
| Dronning | Juliana av Nederland (1954–1980) Beatrix av Nederland (1980–2010) | ||||||
| Offisielle språk | Nederlandsk, engelsk, papiamento[1] | ||||||
| Avhengig av | Kongeriket Nederlandene | ||||||
| Eksisterte | 1954–2010 | ||||||
| Valuta | Antillansk gylden (ANG) | ||||||
| Toppnivådomene | .an | ||||||
.svg)
.svg)
De nederlandske Antiller[a] var et selvstyrt land i Karibia, og var del av Kongeriket Nederlandene. De nederlandske Antiller besto av to øygrupper i De små Antiller: Aruba, Bonaire og Curaçao (ABC-øyene) i sør, like utenfor Venezuelas kyst, og Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten (SSS-øyene) i nord, sørøst for Jomfruøyene.
Aruba ble i 1986 skilt ut som eget selvstyrt land innen Kongeriket Nederlandene, og resten av De nederlandske Antiller ble oppløst 10. oktober 2010,[2] da Curaçao og Sint Maarten også ble selvstyrte land innen Kongeriket Nederlandene, mens resten av øyene (Karibisk Nederland) ble del av Nederland som kommuner med spesiell status.[3]
Navn
[rediger | rediger kilde]Navnet Antillene er en fellesbetegnelse på øyene i Det karibiske hav som strekker seg fra Yucatán i Mexico i nordvest til kysten av Venezuela i sørvest. Betegnelsen antas å stamme fra tiden før den europeiske erobringen av den nye verden, da man forestilte seg Antilia som en øy eller et land et sted ute i Atlanterhavet. Navnet forekommer på kart. Det ble siden benyttet som navn på området og øyene i Vestindia.
De nederlandske koloniene i området har tidligere vært kjent som Nederlandsk Vestindia.
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]De nederlandske Antiller besto av to grupper av øyer i Det karibiske hav:
- Øyer ved Venezuelas kyst (Benedenwindse Eilanden):
- Øyer øst for Puerto Rico og De amerikanske Jomfruøyer («Bovenwindse Eilanden»):
- Saba
- Sint Eustatius
- Sint Maarten, den sørlige delen av øya Saint Martin.
De to gruppene ligger 800 km fra hverandre.
Bonaire og Curaçao ligger om lag 80 km utenfor kysten av Venezuela. Curaçao er den største av øyene med et areal på 444 km². Landskapet på Curaçao består for det meste av lave åser. Bonaire er 288 km² stor og har åser i nord, mens landskapet i sør er flatt og tørt. Bonaire og Curaçao har en årlig nedbør på 560 mm.
Sint Eustatius, Saba og Sint Maarten ligger nord i De små Antiller, sør for Anguilla, vest for Saint-Barthélemy og nordvest av Saint Kitts og Nevis. Sint Eustatius har et areal på 21 km², for det meste åser med en sentral slette. Det er ingen naturlige ferskvannskilder på øya. Øya har vulkansk opphav. Den ligger like nordvest av Saint Kitts og Nevis. Saba ligger et stykke nordvest for dette igjen har et areal på 13 km². Øya består av en utdødd vulkan, Mount Scenery på 877 m, som er det høyeste punktet i De nederlandske Antiller og i Kongeriket Nederlandene. Sint Maarten utgjør den sørlige delen av øya Saint Martin, der den nordlige delen, Saint-Martin, er et fransk oversjøisk kollektivitet (collectivité d'outre mer). Landskapet på den sørlige delen av øya er preget av åser og en stor lagune helt i sør. De tre nordlige øyene i De nederlandske Antiller får i gjennomsnitt 1100 mm nedbør i året.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Folketall
[rediger | rediger kilde]De nederlandske Antiller hadde et folketall på 228 700 ved oppløsningen i 2010, hvor tre fjerdedeler bodde på Curaçao. Nyfødte jentebarn på De nederlandske Antiller hadde en forventet levealder på 80,1 år, mens guttebarns forventede levealder var på 72,9 år.[4][5]
Språk
[rediger | rediger kilde]På Curaçao og Bonaire var både papiamento det mest utbredte i dagligtale, mens nederlandsk var det offisielle språket. Befolkningen på Sint Eustatius, Sint Maarten og Saba hadde engelsk som sitt talespråk, som sammen med nederlandsk var offisielt språk.[6][7]
Religion
[rediger | rediger kilde]Befolkningen på De nederlandske Antiller tilhørte i hovedsak Den katolske kirke, men folket på Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten for det meste tilhørte ulike protestantiske kirkesamfunn. De nederlandske Antiller hadde også et mosaisk trossamfunn med lange historiske røtter. På Curaçao og Sint Maarten fantes det også tilhengere av islam.
Politikk
[rediger | rediger kilde]De nederlandske Antiller ble styrt etter en grunnlov, kalt staatsregeling, fra 1954. Samme år ble forholdet mellom Nederland og landets besittelser i Amerika nyordnet, slik at De nederlandske Antiller inngikk som et separat land i Kongeriket Nederlandene. Aruba var en del av De nederlandske Antiller til 1986, da den ble et eget land innen fellesskapet.
Som en del av Kongeriket Nederlandene delte De nederlandske Antiller statsoverhode med Nederland. Dronningen var representert på Antillene ved en guvernør,[8] som ble utnevnt for en periode på seks år. Guvernøren ble støttet av et råd (kabinett) på minst fem medlemmer.[9] Nederland hadde ansvaret for utenriksforbindelser og forsvar, mens øyene styrte seg selv i andre saker. Guvernøren stod formelt i spissen for den utøvende makt, sammen med en parlamentarisk valgt regjering.
Den folkevalgte forsamlingen, De Staten van de Nederlandse Antillen, bestod av 22 medlemmer. Forsamlingen ble valgt ved universell stemmerett og proporsjonal representasjon for en periode på fire år. Det ble valgt 14 medlemmer fra Curaçao, tre fra Bonaire, tre fra Sint Maarten, og én representant hver fra Saba og Sint Eustatius. Regjeringen for De nederlandske Antiller utgikk fra den folkevalgte forsamlingen.
De nederlandske Antiller hadde et politiske regjeringssystem på to nivåer, med en fellesregjering på toppen og separate folkevalgte forsamlinger og regjeringer for hver øy. Regjeringen for hver øy tok seg av de daglige gjøremål for de forskjellige øyene.
Rettsordningen var basert på det nederlandske rettssystemet og sivilrett, men hadde innslag av britisk rett (common law). Dommere ble utnevnt av kronen. De nederlandske Antiller hadde en egen appelldomstol. Nederlandsk høyesterett i Haag var også høyesterett for De nederlandske Antiller.
De nederlandske Antiller var ikke medlemmer av EU.
Historie
[rediger | rediger kilde]Øyene var opprinnelig befolket av arawaker og kariber. De første europeerne som kom til øyene som i dag utgjør De nederlandske Antiller seilte sammen med Christofer Columbus. I 1493 kom de til Saint Martin, Sint Eustatius og Saba. Sistnevnte øy ble gitt navnet San Cristóbal. Den spanske utforskeren og conquistadoren Alonso de Ojeda gikk i land på Curaçao i 1499 og tok øya i besittelse for Spania. Spanjolene viste liten interesse for øya, siden det ikke var naturressurser å finne der. Innbyggerne ble ført bort som slaver til andre steder i Amerika.
Vestindisk kompani
[rediger | rediger kilde]Vestindisk kompani tok kontroll over øyene i 1634. Kompaniet sikret seg Curaçao blant annet på grunn av øyas gode havn. Både på Curaçao og Bonaire kunne kompaniet drive med utvinning av havsalt. Kompaniet bygget forsvarsverker. Byen Willemstad på Curaçao vokste fram etter kompaniets ankomst. Det ankom kolonister fra Europa, blant annet spanske og portugisiske jøder, som flyktet fra forfølgelse i sine hjemland.
I 1636 tok nederlenderne kontroll over Sint Eustatius, etter at franskmennene tidligere hadde bygget et fort der. Fra Sint Eustatius tok nederlenderne kontroll over naboøya Saba. Både nederlenderne, Spania og Frankrike var interessert i å sikre seg Saint Martin, blant annet for å utvinne salt. Spania oppga sine krav på øya i 1644 og i 1648 ble de sju nederlandske provinsene og Frankrike enig om å dele øya mellom seg.
Kompaniet begynte i 1665 innførsel av slaver fra Vest-Afrika og øyene ble et viktig sted for den transatlantiske slavehandelen. Slavene ble solgt videre til andre områder i hele Amerika. En del slaver ble beholdt på øyene.
Sint Eustatius utviklet seg til et viktig regionalt handelssted. På 1720-tallet gikk Sint Eustatius forbi Curaçao og Surinam i betydning når det gjaldt handel med slaver. Slaver ble importert direkte til Sint Eustatius og solgt videre til andre steder i Amerika. Økonomien på øya gikk tilbake etter at slavehandelen fikk nye markedsplasser, men tok seg opp igjen mot slutten av 1700-tallet da Sint Eustatius ble et regionalt handelssted der det ble handlet med alle slags varer. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble øya et sted der opprørerne kunne skaffe forsyninger av våpen.
Fra kompani til koloni
[rediger | rediger kilde]I 1791 gikk Vestindisk kompani inn og dets besittelser ble overtatt av den nederlandske stat. Øyene i Vestindia ble da gjort til kolonier. Slavehandelen fortsatte og i 1795 kom det til et slaveopprør på Curaçao under ledelse av Tula. Opprører ble slått ned av nederlenderne.
Under Napoleonskrigene mistet Nederland kontroll over øyene til Frankrike og Storbritannia. Sint Eustatius ble erobret av Frankrike i 1795 og av Storbritannia i 1801 og igjen fra 1802 til 1810. Curaçao ble erobret av britene i 1800, fordrevet i 1803, men gjenerobret av britene i 1807. Nederlandsk kontroll over øyene ble gjenopprettet i 1816. Fra 1828 til 1845 ble de nederlandske øyene i Vestindia styrt av en generalguvernør i Paramaribo i Surinam. I 1845 ble kolonien delt i to, med Curaçao og tilhørende øyer som den ene del, og Surinam som den andre.
Slaveriet ble opphevet i 1863. Økonomien på øyene stagnerte og mange utvandret for å finne arbeid andre steder.
Da det i 1914 ble funnet olje i Venezuela etablerte oljeselskapet Shell oljeraffineri på Curaçao og den økonomiske utviklingen fikk en ny retning. Under andre verdenskrig ble øyene besatt av allierte styrker, og var en viktig kilde til drivstoff for den allierte krigsinnsatsen.
I 1954 ble øyenes status endret fra å være koloni til å bli en assosiert stat innen Kongeriket Nederlandene. Fellesskapet innen De nederlandske Antiller var imidlertid alltid anstrengt. Etter lange stridigheter gikk Aruba i 1986 ut og ble en egen stat innen Kongeriket Nederlandene.[10]
Folkeavstemninger om fremtidig status
[rediger | rediger kilde]Mellom juni 2000 og april 2005 hadde hver av øyene i De nederlandske Antiller folkeavstemning over sin framtidige status. De fire alternativene det ble stemt over var:
- tettere bånd til Nederland
- forbli en del av De nederlandske Antiller (status quo)
- autonomi som eget land innen Kongeriket Nederlandene (altså som Aruba, som ikke er en del av De nederlandske Antiller)
- full uavhengighet
Blant øyene stemte Sint Maarten og Curaçao for autonomi som eget land innen Kongeriket Nederlandene, Saba og Bonaire for tettere bånd til Nederland, mens Sint Eustatius var den eneste blant øyene som stemte for å forbli en del av De nederlandske Antiller.
Resultatene ble, i sin helhet, som angitt nedenfor:
| Øy | Dato for folkeavstemning | Stemmer for tettere bånd til Nederland | Stemmer for å forbli en del av De nederlandske Antiller | Stemmer for autonomi som eget land innen kongeriket Nederlandene | Stemmer for full uavhengighet | Referanser |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sint Maarten | 22. juni 2000 | 11,6% | 3,7% | 69,9% | 14,2% | [11] |
| Bonaire | 10. september 2004 | 59,0% | 15,9% | 24,1% | <1% | [12] |
| Saba | 5. november 2004 | 86,05% | 13,18% | - | <1% | [13] |
| Curaçao | 8. april 2005 | 23% | - | 68% | 5% | [14] |
| Sint Eustatius | 8. april 2005 | 20% | 76% | - | 1% | [14] |
Oppløsning
[rediger | rediger kilde]
Den 3. november 2006 ble det avtalt at Curaçao og Sint Maarten skulle få en autonom status som assosierte stater innen Kongeriket Nederlandene, men avtalen ble avvist av Curaçao den 28. november.[15][16] Styresmaktene på Curaçao var ikke tilstrekkelig overbevist om at avtalen ville sikre øya tilstrekkelig autonomi, men aksepterte den til slutt i 2007.[17][18]
I mellomtiden hadde Nederland og de andre øyene underskrevet en avtale som ville gjøre slutt på De nederlandske Antiller. Nederland sørget dessuten for at en milliard gylden ble gjort tilgjengelig for gjeldslettelse, sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse.[19]
De nederlandske Antiller ble oppløst 10. oktober 2010.[20]
Saba, Bonaire og Sint Eustatius ble en del av Nederland, med status som egne kommuner under samlebetegnelsen Karibisk Nederland.[21][22]
Aruba, Curaçao og Sint Maarten ble selvstendige land innenfor Kongeriket Nederlandene.[5]
Økonomi
[rediger | rediger kilde]De nederlandske Antiller hadde sin egen sentralbank, Bank van de Nederlandse Antillen.[23] Valutaen var antillansk gylden.
De nederlandske Antiller har få egne naturressurser. Økonomien på øyene har siden 1916, da det første oljeraffineriet åpnet på Curaçao, vært petroleumsindustri. Olje importeres fra Venezuela og delvis fra Mexico. Foredlede petroleumsprodukter eksporteres. Det er ikke kjente forekomster av hydrokarboner i De nederlandske Antiller. Havnetjenester og skripsreparasjoner har også betydning for økonomien.
De viktigste handelspartnerne er Venezuela, USA og Nederland.
Turisme har vært særlig viktig på Curaçao og Sint Maarten og er under utvikling på Bonaire. Besøkende kommer for en stor del fra USA, men også fra land i Sør-Amerika, Canada og Nederland. Banksektoren og finansielle tjenester har økt i betydning. I 2003 ble grunnlaget lagt for online gambling basert på De nederlandske Antiller.
Det er beskjedent med kommersielt landbruk på øyene og kommersielt fiskeri spiller bare en viss rolle på Sint Maarten.
Arbeidsledigheten er ganske høy og ligger vanligvis rundt 15%. De nederlandske Antiller er avhengig av overføringer fra Nederland.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 3,35 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) | 0,9 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | -0,4 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | 3,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Arbeidsløshet | 15,0 % | 2003, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | -0,04 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | |||
| BNP per innb | 17.188 US$ | 2005, UN Statistics |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ nederlandsk: Nederlandse Antillen , papiamento: Antia Hulandes, engelsk: The Netherlands Antilles
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Landsverordening officielë talen» (på nederlandsk). wetten.nl. 28. mars 2007. Besøkt 30. mars 2011.
- ^ «Status change means Dutch Antilles no longer exists» (på engelsk). BBC News. 10. oktober 2010. Besøkt 30. mars 2011.
- ^ «Antillen opgeheven op 10-10-2010» (på nederlandsk). NOS. 1. oktober 2009. Arkivert fra originalen 4. oktober 2009. Besøkt 30. mars 2011.
- ^ 13. Life expectancy of the Population of the Netherlands Antilles by Age and Sex Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine., Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.
- ^ a b Kittelsen, Aslak (25. november 2024). «De nederlandske Antiller». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. januar 2026.
- ^ «Netherlands Antilles (11/08)». U.S. Department of State. Besøkt 6. januar 2026.
- ^ Kittelsen, Aslak (20. mai 2025). «Nederlands oversjøiske områder». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. januar 2026.
- ^ The Governor of the Netherlands Antilles Arkivert 29. juni 2010 hos Wayback Machine..
- ^ Cabinet of the Governor of the Netherlands Antilles Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine..
- ^ Thuesen, Nils Petter (30. desember 2025). «Aruba». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. januar 2026.
- ^ Bureau for Constitutional Affairs, Saint Martin, Dutch West Indies. «Referendum Comparison». Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 26. juli 2007.
- ^ Kley, Brigitte. «Results Referendum». Bonaire Talk. Besøkt 2. februar 2007.
- ^ Saba Tourist Bureau. «Referendum on the Constitutional Future of Saba 2004». Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 2. februar 2007.
- ^ a b van den Berg, Stephanie (11. april 2005). «Curacao votes for more autonomy». Caribbean Net News. Arkivert fra originalen 25. februar 2007. Besøkt 2. februar 2007.
- ^ Staff reporter (3. november 2006). «Curaçao and St Maarten to have country status» (HTML) (på engelsk). Government.nl. Besøkt 24. februar 2007.
- ^ Ministry of the Interior and Kingdom Relations (29. november 2006). «Curacao rejects final agreement». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 2. februar 2007.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2019. Besøkt 22. november 2007.
- ^ The Daily Herald St. Maarten (9. juli 2007). «Curaçao IC ratifies November 2 accord». Arkivert fra originalen 11. juli 2007. Besøkt 13. juli 2007.
- ^ Staff reporter (13. februar 2007). «Agreement on division of Netherlands Antilles» (HTML) (på engelsk). Government.nl. Besøkt 24. februar 2007.
- ^ «Netherlands Antilles». U.S. Department of State. Besøkt 6. januar 2026.
- ^ Radio Netherlands (12. oktober 2006). «Caribbean islands become Dutch municipalities». Arkivert fra originalen 25. januar 2007. Besøkt 2. februar 2007.
- ^ «Karibisk Nederland». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 6. januar 2026.
- ^ Bank van de Nederlandse Antillen Arkivert 7. november 2008 hos Wayback Machine.
