Storbritannias forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Storbritannias forsvar
MinistryofDefence.svg
Basisdata
Land Storbritannia
Forsvarsgrener Royal Navy
Royal Marines
British Army
Royal Air Force
Hovedkvarter Permanent Joint Headquarters
Administrasjon
Øverstkommanderende Elisabeth II
Styrke
Verneplikt Nei
Utgifter
Prosent av GDP 2,3

Storbritannias forsvar eller - væpnede styrker består av tre forsvarsgrener med den offisielle betegnelsen Armed Forces of the Crown. Øverstkommanderende er dronningen, mens Forsvarsministeriet har det politiske ansvaret.

Forsvaret har ansvar for å beskytte Storbritannia og dets oversjøiske territorier, fremme landets utvidede sikkerhetsinteresser og støtte internasjonale fredsbevarende operasjoner. Britiske styrker er aktive og faste deltagere i NATO og andre koalisjoner.

Forsvaret består av hæren, British Army, med 112 700 personell i aktiv tjeneste; flyvåpenet, Royal Air Force, med 53 400 i aktiv tjeneste; og marinen, Royal Navy, med 53 400 personell, inkludert marineinfanteriet Royal Marines. Storbritannia har ikke hatt verneplikt siden avskaffelsen av National Service i 1960.

Ved siden av Frankrike og Russland har Storbritannia en av de mest slagkraftige og omfattende militærstyrkene i Europa. Til tross for landets utstrakte militære evner, forutsetter senere forsvarspolitikk at enhver stor operasjon utføres som del av en koalisjon. Operasjonene i Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Irak kan alle ses som presedensskapende i denne sammenheng. Den siste reelle krigen hvor Storbritannia kjempet alene var Falklandskrigen i 1982.

Historie[rediger | rediger kilde]

Regjeringen til Harold Wilson «motsto presset fra USA om å sende styrker til Vietnam [under Vietnamkrigen]. I stedet ble britiske styrker hentet hjem fra Sørøst-Asia og Golfen, mens stadig flere kolonier i Afrika ble uavhengig. Prosessen med å legge ned basene ble imidlertid reversert under regjeringen til» Edward Heath.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ PMJ (22. februar 2016). «Back west of Suez». Klassekampen Kalenderen[-spalten], s. 2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]