Hopp til innhold

James Bond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Bond
KjønnMann
BarnMata Bond, James Suzuki og Mathilde Swann
EktefelleTracy Bond og Kissy Suzuki
StatsborgerskapStorbritannia
Skuespiller
8 oppføringer
Barry Nelson (gjelder for verket: Casino Royale)[1]
Sean Connery (gjelder for verket: Dr. No, From Russia with Love, Goldfinger, Operasjon Tordensky, James Bond i Japan, Diamanter varer evig, Aldri si aldri)
David Niven (gjelder for verket: Casino Royale)
George Lazenby (gjelder for verket: James Bond i hemmelig tjeneste)
Roger Moore (gjelder for verket: Å leve og la dø, Spionen som elsket meg, Måneraketten, Kun for dine øyne, Octopussy, Med døden i sikte)
Timothy Dalton (gjelder for verket: I skuddlinjen, Med rett til å drepe)
Pierce Brosnan (gjelder for verket: GoldenEye, Tomorrow Never Dies, The World Is Not Enough, Die Another Day)
Daniel Craig (gjelder for verket: Casino Royale, Quantum of Solace, Skyfall, Spectre, No Time to Die)
Skapt avIan Fleming
Nettstedwww.007.com (en)
James Bond på Commons

James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. James Bond fremstilles som kommandørkaptein[2] tilhørende Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Figuren Bond er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.

Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.[3]

Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse.[4] Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.

På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (som spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.[trenger referanse]

Reell James Bond

[rediger | rediger kilde]

James Albert Bond ble i 1964 sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa. I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen. [5]

James Bond-bøkene

[rediger | rediger kilde]

Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.

Fleming døde 12. august 1964 av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i 1965. Han etterlot seg det uferdige manuskriptet til romanen The Man With the Golden Gun, som ble fullført av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.

I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.

Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i 1981, da John Gardner ga ut Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.

I 1996 kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i 2004.

I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i 2008 ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen Devil May Care. Den romanen er skrevet av Sebastian Faulks.

Bøker av Ian Fleming

[rediger | rediger kilde]

Norske oversettelser i parentes

Bok av Kingsley Amis (som «Robert Markham»)

[rediger | rediger kilde]
  • 1968: Colonel Sun (James Bond på Drageøya, 1968)

Bøker av John Gardner

[rediger | rediger kilde]
  • 1981: Licence Renewed (Med fornyet lisens)
  • 1982: For Special Services (James Bond på spesialoppdrag)
  • 1983: Icebreaker (Dødsmaskinen)
  • 1984: Role of Honour (Terror til salgs)
  • 1986: Nobody Lives Forever (Ingen lever evig)
  • 1987: No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond)
  • 1987: Scorpius
  • 1989: Win, Lose or Die
  • 1989: Licence to Kill
  • 1990: Brokenclaw
  • 1991: The Man from Barbarossa
  • 1992: Death is Forever
  • 1993: Never Send Flowers
  • 1995: SeaFire
  • 1995: GoldenEye
  • 1996: COLD (Cold Fall)

Bøker av Raymond Benson

[rediger | rediger kilde]
  • 1996: Blast from the Past (novelle)
  • 1997: Zero Minus Ten
  • 1997: Tomorrow Never Dies
  • 1998: The Facts of Death
  • 1999: High Time to Kill
  • 1999: Midsummer Night's Doom (novelle)
  • 1999: Live at Five (novelle)
  • 1999: The World Is Not Enough
  • 2000: Doubleshot
  • 2001: Never Dream of Dying
  • 2002: The Man with the Red Tatoo
  • 2002: Die Another Day

Bok av Sebastian Faulks

[rediger | rediger kilde]
  • 2008: Devil May Care

Bøker av Anthony Horowitz

[rediger | rediger kilde]
  • 2015: Trigger Mortis
  • 2018: Forever and a Day

James Bond-filmene

[rediger | rediger kilde]

1960-årene

[rediger | rediger kilde]

Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensial på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han 50 000 dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.

Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Tl sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.

Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.

James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.

Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.

1970-årene

[rediger | rediger kilde]

Takket være en lønn på $1 250 000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.

Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.

Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.

Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.

Originalt skulle Kun For Dine Øyne komme etter det, men på grunn av suksessen til Star Wars, valgte man så å filme Moonraker.

1980-årene

[rediger | rediger kilde]

I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.

Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, Operasjon Tordensky, sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1983. Filmens tittel var «Aldri si aldri».

Timothy Dalton fra Wales var en klassisk britisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han fortsatte i Med rett til å drepe. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk Sony Pictures til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.

1990-årene til i dag

[rediger | rediger kilde]

Deretter var det Pierce Brosnan fra Irland sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World Is Not Enough. Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.

Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006. Deretter fulgte Quantum of Solace, som er en direkte fortsettelse fra Casino Royale, en vri som aldri har blitt brukt før. Etter den spilte Craig i Skyfall fra 2012. Den siste filmen i rekken med Craig i hovedrollen er Spectre, som kom i 2015. Den 25. filmen, No Time to Die, var satt opp til premiere i april 2020, men premieren ble utsatt flere ganger på grunn av koronaviruspandemien[6], og premieren fant til slutt sted høsten 2021. Norgespremieren fant sted 1. oktober 2021.[7] Da det var blitt kunngjort at No Time to Die ville bli den siste med Daniel Craig som Bond[6], startet diskusjonene om hvilken skuespiller som ville være best egnet til ta over stafettpinnen. Flere fremsatte ønsker om at den neste agent 007 måtte bli en kvinne, eller en ikke-hvit skuespiller – uavhengig av kjønn. En av filmprodusentene avviste i januar 2020 kategorisk at James Bond noen gang ville bli endret til en kvinnerolle.[8] I november 2020 ble det kjent at Lashana Lynch ville bli den første kvinnen til å spille agent 007, i No Time to Die, men dette hadde sammenheng med at James Bond (spilt av Craig) ble suspendert fra stillingen.[9][10]

Filmene

[rediger | rediger kilde]
År Originaltittel Norsk tittel Rollen som James Bond
1954 Casino Royale* Barry Nelson
1962 Dr. No Sean Connery
1963 From Russia with Love Med hilsen fra Russland
1964 Goldfinger
1965 Thunderball Operasjon Tordensky
1967 You Only Live Twice James Bond i Japan
1967 Casino Royale** David Niven
1969 On Her Majesty's Secret Service James Bond i hemmelig tjeneste George Lazenby
1971 Diamonds Are Forever Diamanter varer evig Sean Connery
1973 Live and let Die Å leve og la dø Roger Moore
1974 The Man with the Golden Gun Mannen med den gyldne pistol
1977 The Spy Who Loved Me Spionen som elsket meg
1979 Moonraker Måneraketten
1981 For Your Eyes only Kun for dine øyne
1983 Octopussy
1983 Never Say Never Again*** Aldri si aldri Sean Connery
1985 A View to a Kill Med døden i sikte Roger Moore
1987 The Living Daylights I skuddlinjen Timothy Dalton
1989 License to Kill Med rett til å drepe
1995 GoldenEye Pierce Brosnan
1997 Tomorrow Never Dies
1999 The World Is Not Enough
2002 Die Another Day
2006 Casino Royale Daniel Craig
2008 Quantum of Solace
2012 Skyfall
2015 Spectre
2021 No Time to Die

* Som en episode i TV-serien Climax Mystery Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Columbia Pictures-komedie med David Niven som James Bond
*** Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer

No Time To Die har blitt utsatt tre ganger som følge av covid-19-pandemien. Filmen skulle opprinnelig komme april 2020, dette ble egentlig endret til november samme år. Ettersom det var fremdeles stor smittefare ble filmen utsatt til april 2021, og hadde premiere oktober 2021.

Rollefigurer

[rediger | rediger kilde]
Barbara Bouchet medvirket i Casino Royale (1967). Her sammen med Joan Collins (bak), Ursula Andress (den «første Bond-piken» i Dr. No, til høyre) og Elsa Martinelli (til venstre) i 1973.

Bond-formelen

[rediger | rediger kilde]

Mange[hvem?] har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:

  1. Pistolløpsekvensen
  2. Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
  3. Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir projisert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
  4. Bond får oppdraget sitt av M etter en flørt med Miss Moneypenny
  5. Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
  6. Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
  7. Bond drar til et eksotisk sted og møter hjelperen sin
  8. Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
  9. Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
  10. Bond etterforsker
  11. Hjelperen dør
  12. Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
  13. Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
  14. Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
  15. Skurken avslører planen sin
  16. Bond rømmer
  17. Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
  18. Bond dreper skurken
  19. Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
  20. Bond må drepe håndlangeren
  21. Bond er alene med Bondpiken
  22. Rulletekst

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Climax![Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «JAMESBOND.NO : Alt om agent 007». www.jamesbond.no. Arkivert fra originalen 28. januar 2022. Besøkt 22. januar 2022. 
  3. ^ «Tidenes mest beryktede spioner». MSN nyheter. Besøkt 12. januar 2020. «Interessant nok skal James Bond-skaperen Ian Fleming ha basert sin fiktive spion 007 på Popovs onkels telefonnummer, 26-007.» 
  4. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 1. juni 2018. 
  5. ^ Hjellen, Bjørnar (24. september 2020). «Fant virkelighetens James Bond i polske arkiver». NRK. Besøkt 25. mai 2023. 
  6. ^ a b Davis, Jessica (6. oktober 2020). «Daniel Craig gives advice for the next Bond». Harper's BAZAAR (på engelsk). Besøkt 22. januar 2022. 
  7. ^ «James Bond: No Time to Die». NRK P3 (på norsk). 29. september 2021. Besøkt 22. januar 2022. 
  8. ^ «James Bond producer: 007 "can be any colour - but he is male"». Harper's BAZAAR (på engelsk). 16. januar 2020. Besøkt 22. januar 2022. 
  9. ^ Daley-Ward, Yrsa (28. september 2021). «Lashana Lynch on making history as the first ever Black female 007». Harper's BAZAAR (på engelsk). Besøkt 22. januar 2022. 
  10. ^ «James Bond: The next 007 will be played by a woman». Vogue France (på fransk). Condé Nast. 15. juli 2019. Besøkt 22. januar 2022. «It's official: just confirmed to Harper's Bazaar, Lashana Lynch will take on Agent 007's role as Nomi after James Bond is sentenced to exile. The actress, a Brit of Jamaican origin who played in Captain Marvel alongside Anna Boden and Ryan Fleck, will be the star of No Time to Die, the new Bond film scheduled for release in theaters 2021.» 
  11. ^ http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/news/bond-25-new-film-2017-james-jeffrey-wright-felix-leiter-cast-news-a7677921.html

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Bond&oldid=24737915»