Emirates Air Line

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emirates Air Line
Emirates Air Line towers 24 May 2012.jpg
Beliggenhet
Navn Emirates Air Line
Område Østlige London
Kommune Bydelene Greenwich og Newham
Historiske fakta
Formål Persontransport
Arkitekt(er) Wilkinson Eyre, Expedition Engineering[1][2]
Påbegynt 2011
Ferdigstilt 2012
Byggegenskaper
Høyde 90

Emirates Air Line er en taubane over Themsen i det østlige London. Taubanen går fra Greenwich-halvøya i sørvest til Royal Victoria Dock i nordøst. Til tross for økte kostnader og usikkerhet om finansiering underveis, åpnet banen kun to år etter at de første konkrete planene ble lansert. Åpningen skjedde sommeren 2012, i tide før de olympiske sommerleker i London samme år. Emirates Air Line er Storbritannias første taubane beliggende i en by,[3] og den har fått navn etter sin hovedsponsor, flyselskapet Emirates.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

2008 – råd om taubane istedet for bro[rediger | rediger kilde]

I mai 2008 presenterte Transport for London (TfL) en rapport fra en ekspertgruppe som hadde vurdert planer om en bro over Themsen i det østlige London. Rapporten var bestilt av partiet De Grønne i Londons byforsamling. Ekspertgruppen konkluderte med at planene om en bro burde skrinlegges, og erstattes med en taubane. En taubane ville bli betydelig billigere og være mer miljøvennlig, og den kunne stå ferdig til de olympiske sommerleker i London 2012. Andre alternativer som var blitt drøftet i rapporten var en ferje, lett-tog og en bro kun for offentlig transport, syklister og fotgjengere. Det virket sannsynlig at forslaget om en taubane ville bli godt mottatt. Den nye ordføreren, Boris Johnson, hadde tidligere sagt han ikke var fornøyd med broforslaget. Miljøverngrupper var også positive til ideen om en taubane.[4][5]

2010 – konkrete planer lanseres[rediger | rediger kilde]

I juli 2010 presenterte TfL planer om en privatfinansiert taubane som skulle gi en kort og direkte forbindelse mellom Greenwich-halvøya i sørvest og Royal Victoria Dock i nordøst. Planene var et resultat av ordfører Boris Johnsons ønske om å øke antall forbindelser over Themsen øst for Tower Bridge. Det hadde vokst fram et behov for en ny forbindelse mellom Greenwich-halvøya, inkludert den populære konsertarenaen O2, med Royal Docks, inkludert UKs travleste messe- og utstillingssenter, ExCel. Taubanen ville bli den første av sitt slag i London, og den eneste taubanen i UK i et urbant miljø. Ønsket var å kopiere suksessen til taubaner i andre byer, slik som Lisboa og Barcelona. Ordførerens mål var å omforme det aktuelle området i London til å bli et urbant senter med nye turistattraksjoner, nye forretninger, nye jobbmuligheter og nye boliger. Antatt byggekostnad på dette tidspunkt var 25 millioner pund. [6] I oktober 2010 sendte TfL søknad til de to berørte bydelene Greenwich og Newham om tillatelse til å oppføre en taubane over Themsen mellom Greenwich-halvøya i sørvest og Royal Victoria Dock i nordøst. Taubanen skulle være 1 100 meter lang og holdes oppe av et hovedtårn og et mindre tårn i nord og et hovedtårn i sør. Hovedtårnene skulle bli om lag 85 meter høye. Minimum høyde over elven ved høydevann skulle være 54 meter.[7][8]

2011 – klarsignal og sponsoravtale[rediger | rediger kilde]

I mars 2011 var det klart at begge bydeler, London Thames Gateway Development Corporation og ordføreren alle sa ja til planene. Tidligere usikkerhet knyttet til blant annet innflygingsruten til London City Airport var nå avklart. Kostnadene lå nå an til å bli 40 millioner pund, men drøftinger om finansiering pågikk fremdeles.[9][10][11][12][13] Høsten 2011 meldte ordføreren at en sponsoravtale med Emirates Airline verdt 36 millioner pund skulle bidra til finansieringen av taubanen, som nå fikk navnet Emirates Air Line. Sponsoravtalen ble også omtalt av BBC, hvor det fremgikk at avtalen gjaldt for ti år. Kostnadene for prosjektet var ifølge BBC nå kommet opp i 60 millioner pund.[14][15]

Bygging og testing[rediger | rediger kilde]

Det sørlige tårnet

I april 2011 tildelte TfL byggekontrakten til Mace, som også skulle drifte taubanen på vegne av Docklands Light Railway Limited.[16][17] Samtidig meldte The Telegraph at arbeidene med taubanen ville starte samme sommer. Antatte kostnader var nå kommet opp i 50 millioner pund.[18] I juli samme år meldte TfL at byggearbeidene hadde startet. TfL orienterte samtidig om de ulike samarbeidspartnerne i utvikling og bygging av taubanen. Mace var hovedentreprenør, og skulle samarbeide med Doppelmayr, Watson Steel, URS Scott Wilson, Buro Happold og Aedas. Taubanen var tegnet av Wilkinson Eyre arkitekter.[19] Også Mace orienterte om at arbeidet hadde startet, blant annet med stasjonene på begge sider av Themsen.[20] I desember 2011 sto det første av de tre tårnene ferdig. Mellomtårnet i nord er det laveste og det letteste (270 tonn) av de tre tårnene. Stålet til tårnene ble levert av Watson Steel. Hvert tårn består av om lag 6 500 deler.[21][22] I mars 2012 meldte Mace at forberedelsene til byggingen av det sørlige tårnet var startet. Det sørlige tårnet er det høyeste av de tre tårnene, og med en vekt på 568 tonn også det tyngste. Tårnet er også det eneste av de tre tårnene som står i Themsen.[23] I april 2012 ble kabelen til det 1 100 meter lange strekket montert, og i mai samme år ble taubanen testet for første gang.[24]

Åpning og bruk[rediger | rediger kilde]

Emirates Royal Docks terminal

Emirates Air Line ble offisielt åpnet 27. juni 2012. Under åpningen uttalte ordfører Boris Johnson at taubanen var et slående tillegg til Londons transportnettverk. Taubanen var en sterkt tiltrengt forbindelse over Themsen som ville gi økt aktivitet og arbeidsplasser i et område som var blitt oversett i mange år. Ordføreren mente også taubanen ville bli en attraksjon i seg selv. I følge BBC ble kostnadene 60 millioner pund.[25][26] I pressemeldingen fra TfL het det at taubanen er åpen for fotgjengere, syklister og rullestolbrukere. 2 500 passasjerer kan fraktes hver time i hver retning. En ny vogn kommer hvert 30. sekund, og hver vogn kan ta opptil ti passasjerer. Turen tar fem minutter i rushtiden, og 10 minutter på andre tidspunkt.[27] 34 vogner kan gå i trafikk samtidig på taubanen, på en høyde på opptil 90 meter.[28] Den sørvestlige stasjonen heter Emirates Greenwich Peninsula terminal.[29] Nærmeste undergrunnsstasjon er North Greenwich. O2-arenaen ligger også i nærheten. Den nordøstlige stasjonen heter Emirates Royal Docks terminal.[30] Nærmeste Docklands Light Railway-stasjon er Royal Victoria. Messe- og utstillingssenteret ExCel ligger også i nærheten.

I september 2012 meldte TfL at en en million reisende hadde brukt taubanen.[31] I juni 2013 var tallet økt til 2.4 millioner reisende. Etter sommer-ol har antall reisende gått sterkt ned.[32]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Emirates Air Line hos TfL

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Taubanens offisielle nettsted