Fakkelstafetten til Sommer-OL 2012

Sommer-OL 2012
	Søknadsprosess; Arenaer; Markedsføring (maskoter); Medaljefordeling og medaljevinnere; Kalender; Kronologisk sammendrag; Åpningsseremoni (flaggbærere, fakkelstafett); Avslutningsseremoni; Rekorder; Paralympiske sommerleker;
	IOK; BOA; LOCOG;

Fakkelstafetten til Sommer-OL 2012 gikk fra 19. mai til 27. juli 2012. Planene for stafetten ble utviklet i 2010 og 2011, og fakkelbærerne ble annonsert den 18. mai 2011.^[1] OL-flammen som ble tent i Hellas samme dag, ankom Storbritannia med «flight BA2012» den 18. mai 2012.^[2] Stafetten varte i 70 dager, med 66 kvelder med feiring, seks øybesøk og med rundt 8000 mennesker som bar fakkelen på en avstand på ca 12 800 km, med start fra Land's End i Cornwall.^[3]

Ulikt fakkelstafetten til Sommer-OL 2008 gikk stafetten kun i Storbritannia, med unntak av en dag da den besøkte Dublin den 6. juni.^[4] Stafetten hadde fokus på kulturminner, steder og arenaer med sportslige betydning, viktige sportsarrangementer, skoler som var registrert i «Get Set School Network», grønne områder og på biologisk mangfold.^[5]

Dumfries and Galloway var den eneste regionen i Storbtiannia som hadde fakkelen på besøk to ganger. Til slutt ankom fakkelen Olympiastadion der en gruppe av unge sportsutøvere som var nominert av gamle OL-helter løpte med fakkelen for å tenne ilden. Disse siste fakkelbærerne var Callum Airlie, Jordan Duckitt, Desiree Henry, Katie Kirk, Cameron MacRitchie, Aidan Reynolds, og Adelle Tracey. Sammen tente hver av fakkelbærerne et kronblad som spredte flammen til 204 kronblader i cauldron, som representerte de landene som deltok under OL.^[6]

Rute i Hellas[rediger | rediger kilde]

10. mai (dag 1)

Olympia, Pyrgos, Amaliada (Elis), Gastouni, Lechaina, Corinth, Piraeus

11. mai (dag 2)

Chania (Kreta), Rethymno (Kreta), Agios Nikolaos (Kreta), Heraklion (Kreta), Kastelorizo

12. mai (dag 3)

Piraeus, Patras, Rio–Antirrio, Antirrio, Amfilochia, Preveza, Parga, Igoumenitsa, Ioannina

13. mai (dag 4)

Ioannina, Kozani, Veroia, Thessaloniki (Makedonia), Kavala

14. mai (dag 5)

Kavala, Komotini, Kipoi, Alexandroupoli, Xanthi, Drama

15. mai (dag 6)

Drama, Serres, Katerini, Larissa, Volos, Lamia

16. mai (dag 7)

Lamia, Chalkida, Athen, Acropolis

17. mai (dag 8)

Athen, Panathinaiko stadion, Athen

Route in the UK & Ireland[rediger | rediger kilde]

19. mai (dag 1): Land's End
19. mai (dag 1): Plymouth
20. mai (dag 2): Exeter
21. mai (dag 3): Taunton
22. mai (dag 4): Bristol og Bath
23. mai (dag 5): Cheltenham
24. mai (dag 6): Hereford
24. mai (dag 6): Worcester
25. mai (dag 7): Malvern
25. mai (dag 7): Cardiff
26. mai (dag 8): Swansea
27. mai (dag 9): Aberystwyth
28. mai (dag 10): Bangor
29. mai (dag 11): Chester
30. mai (dag 12): Stoke-on-Trent
31. mai (dag 13): Bolton
1. juni (dag 14): Liverpool
2. juni (dag 15): Isle of Man 3. juni (dag 16): Portrush
4. juni (dag 17): Derry
5. juni (dag 18): Newry
6. juni (dag 19): Dublin
6. juni (dag 19): Belfast
7. juni (dag 20): North Channel
8. juni (dag 21): Glasgow
9. juni (dag 22): Inverness
10. juni (dag 23): Orkney; Shetland
11. juni (dag 24): Isle of Lewis; Aberdeen
12. juni (dag 25): Dundee
13. juni (dag 26): Edinburgh 14. juni (dag 27): Alnwick
15. juni (dag 28): Newcastle
16. juni (dag 29): Durham
17. juni (dag 30): Middlesbrough
18. juni (dag 31): Hull
19. juni (dag 32): York
20. juni (dag 33): Carlisle
21. juni (dag 34): Bowness-on-Windermere
22. juni (dag 35): Kendal / Lancaster / Blackpool
23. juni (dag 36): Manchester
24. juni (dag 37): Leeds
25. juni (dag 38): Sheffield
26. juni (dag 39): Cleethorpes
27. juni (dag 40): Lincoln
28. juni (dag 41): Nottingham
29. juni (dag 42): Derby
30. juni (dag 43): Birmingham
1. juli (dag 44): Coventry
2. juli (dag 45): Rugby
2. juli (dag 45): Leicester
3. juli (dag 46): Peterborough
4. juli (dag 47): Norwich 5. juli (dag 48): Ipswich
6. juli (dag 49): Chelmsford
7. juli (dag 50): Cambridge
8. juli (dag 51): Luton
9. juli (dag 52): Oxford
10. juli (dag 53): Reading
11. juli (dag 54): Basingstoke
11. juli (dag 54): Winchester
11. juli (dag 54): Salisbury
12. juli (dag 55): Weymouth and Portland
13. juli (dag 56): Bournemouth 14. juli (dag 57): Isle of Wight / Southampton
15. juli (dag 58): Guernsey; Jersey; Portsmouth 16. juli (dag 59): Portsmouth
16. juli (dag 59): Brighton and Hove
17. juli (dag 60): Hastings
18. juli (dag 61): Dover
19. juli (dag 62): Maidstone
20. juli (dag 63): Guildford 21. juli (dag 64): Waltham Forest
22. juli (dag 65): Bexley
23. juli (dag 66): Wandsworth
24. juli (dag 67): Ealing
25. juli (dag 68): Haringey
26. juli (dag 69): Westminster
27. juli (dag 70): Olympiastadion

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Magnay, Jacquelin (17. mai 2011). «London 2012 torch relay should focus on youth». Telegraph. Arkivert fra originalen 21. mai 2011. Besøkt 17. mai 2011.
^ «The Olympic Torch Relay». LOCOG. 18. mai 2011. Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 18. mai 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 2. juni 2015.
^ «London 2012 Olympic torch relay route revealed». BBC News. 18. mai 2011. Arkivert fra originalen 18. mai 2011. Besøkt 18. mai 2011.
^ «Dublin to host Olympic Torch'». Irish Times. 8. desember 2011. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 2. juni 2015.
^ «London Culture and 2012 Open Meeting» (PDF). london.gov.uk. Arkivert fra originalen (PDF) 30. oktober 2012. Besøkt 19. mai 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. oktober 2012. Besøkt 2. juni 2015.
^ Urquhart, Conal (28. juli 2012). «Olympic Torchbearers who lit cauldron kept it secret from parents.». the guardian. Besøkt 8. desember 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) 2012 Summer Olympics torches and torch relay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 2012 Summer Olympics torch relay – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[Torch_relay-1] Magnay, Jacquelin (17. mai 2011). «London 2012 torch relay should focus on youth». Telegraph. Arkivert fra originalen 21. mai 2011. Besøkt 17. mai 2011.

[Olympic_Torch_Dates-2] «The Olympic Torch Relay». LOCOG. 18. mai 2011. Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 18. mai 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 2. juni 2015.

[3] «London 2012 Olympic torch relay route revealed». BBC News. 18. mai 2011. Arkivert fra originalen 18. mai 2011. Besøkt 18. mai 2011.

[4] «Dublin to host Olympic Torch'». Irish Times. 8. desember 2011. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 2. juni 2015.

[5] «London Culture and 2012 Open Meeting» (PDF). london.gov.uk. Arkivert fra originalen (PDF) 30. oktober 2012. Besøkt 19. mai 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. oktober 2012. Besøkt 2. juni 2015.

[6] Urquhart, Conal (28. juli 2012). «Olympic Torchbearers who lit cauldron kept it secret from parents.». the guardian. Besøkt 8. desember 2012.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]