Underhuset (Storbritannia)
| Underhuset | |||
|---|---|---|---|
| engelsk | House of Commons | ||
 | |||
 | |||
| System: | parlamentarisme | ||
| Kammer: | underhus | ||
| Speaker: | John Bercow 2009– | ||
| Ant. representanter: | 650 | ||
| Møtested: | Palace of Westminster | ||
| Nettsted: | http://www.parliament.uk/commons/ | ||
Koordinater: 51°29′57″N 00°07′29″V Underhuset, eller House of Commons, er et av de to kamrene i Det britiske parlamentet. Parlamentet ble dannet på grunnlag av Magna Carta, eller Frihetsbrevet, av 1215, der de ulike samfunnsgruppene ble samlet for å gi sin godkjennelse til nye skatter. Ut over på 1300-tallet begynte utsendingene fra lokalsamfunnene å møtes for seg, uten adel og geistlighet. Dette ga opphav til de to avdelingene, underhuset og overhuset (adelens hus).
Valg til underhuset foregår ved flertallsvalg i enmannskretser i én valgomgang. Storbritannia er delt i 650 valgkretser som hver sender en representant til underhuset. Siden 1969 har alle britiske statsborgere over 18 år hatt stemmerett. Statsministeren har en ubegrenset oppløsningsrett ved at han/hun via monarken kan oppløse underhuset og skrive ut nyvalg når som helst, men det kan aldri gå lengre tid enn rundt 5 år mellom hver gang et valg holdes.
Underhusets ordstyrere fra 1707[rediger | rediger kilde]
- 1707 – 1801
- 1707–1708 – John Smith
- 1708–1710 – Richard Onslow, 1. baron Onslow
- 1710–1713 – William Bromley
- 1714–1715 – Sir Thomas Hanmer, 4. baronett
- 1715–1727 – Spencer Compton, 1. jarl Wilmington
- 1728–1761 – Arthur Onslow
- 1761–1770 – John Cust
- 1770–1780 – Fletcher Norton, 1. baron Grantley
- 1780–1789 – Charles Wolfran Cornwall
- 1789–1789 – William Wyndham Grenville
- 1789–1801 – Henry Addington, 1. vicomte Sidmouth (Tory)
- 1801 – 1905
- 1801–1802 – John Freeman-Mitford, 1. baron Redesdale (Tory)
- 1802–1817 – Charles Abbot, 1. baron Colchester (Tory)
- 1817–1835 – Charles Manners-Sutton, 1. vicomte Canterbury (Tory)
- 1835–1839 – James Abercromby, 1. baron Dunfermline (Whig)[1]
- 1839–1857 – Charles Shaw-Lefevre, 1. vicomte Eversley (Whig)
- 1857–1872 – Evelyn Denison, 1. vicomte Ossington (Liberal)
- 1872–1884 – Henry Brand, 1. vicomte Hampden (Liberal)
- 1884–1895 – Arthur Peel, 1. vicomte Peel (Liberal)
- 1895–1905 – William Court Gully (Liberal)
- 1905 – 2000
- 1905–1921 – James Lowther, 1. vicomte Ullswater (Konservativ)
- 1921–1928 – John Henry Whitley (Koalisjon Liberal)
- 1928–1943 – Edward FitzRoy (Konservativ)
- 1943–1951 – Douglas Clifton Brown, 1. vicomte Ruffside (Konservativ)
- 1951–1959 – William Morrison, 1. vicomte Dunrossil (Konservativ)
- 1959–1965 – Harry Hylton-Foster (Konservativ)
- 1965–1971 – Horace King, bron Maybray-King (Labour)
- 1971–1976 – John Selwyn Brooke Lloyd (Konservativ)
- 1976–1983 – George Thomas, 1. vicomte Tonypandy (Labour)
- 1983–1992 – Bernard Weatherill (Konservativ)
- 1992–2000 – Betty Boothroyd (Labour)
- 2000 –
- 2000–2009 – Michael Martin, baron Martin of Springburn (Labour)
- 2009–d.d. – John Bercow (Konservativ)
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Anderson, John (1856). A History of Edinburgh from the Earliest Period to the Completion of the Half Century 1850: With Brief Notices of Eminent Or Remarkable Individuals. A. Fullarton & co. s. 444. ISBN 9781852855819. Besøkt 21. oktober 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Chamber of the House of Commons of the United Kingdom – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) British House of Commons – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
