Hopp til innhold

Rowan Atkinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rowan Atkinson
FødtRowan Sebastian Atkinson, Ρόουαν Σεμπάστιαν Άτκινσον
6. jan. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Consett
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, komiker, stemmeskuespiller, teaterskuespiller, manusforfatter, elektroingeniør, skuespiller, produsent, filmprodusent, TV-regissør Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor i ingeniørfag
Utdannet vedUniversitetet i Newcastle (studieretning: elektroteknikk, akademisk grad: bachelor i ingeniørfag)
The Queen's College (1975–) (akademisk grad: Master of Science, studieretning: elektroteknikk)
Chorister School
St. Bees School
EktefelleSunetra Sastry (19902015) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)Leslie Ash (–ukjent)
Louise Ford (2014–)
MorElla May Bainbridge
SøskenRodney Atkinson
NasjonalitetStorbritannia
Utmerkelser
8 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
British Academy Television Award for Best Entertainment Performance (1981) (for verk: Not the Nine O'Clock News)
British Academy Television Award for Best Entertainment Performance (1990) (for verk: Sorte Orm)
Laurence Olivier Award for Best Comedy Performance (1981) (tema for: 1981 Laurence Olivier Awards)
Order of the British Empire
British Academy Television Awards
Laurence Olivier Award (1981)
Diamond Play Button
Aktive år1979
Kjente rollerZazu, Mr. Bean, Emile Mondavarious
IMDbIMDb

Rowan Sebastian Atkinson (født 1955) er en britisk skuespiller og komiker, mest kjent for sine roller som Sorte Orm og Mr. Bean[5][6] i TV-seriene med samme navn. I 2003 ble han kåret som en av de 50 morsomste personene innen britisk komedie av avisen The Observer.

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Rowan Sebastian Atkinson ble født 6. januar 1955 i Newcastle upon Tyne i England, Storbritannia.[7][5] Atkinsons foreldre var bonden Eric Atkinson og Ella May (født Bainbridge) som giftet seg 29. juni 1945. Han har to eldre brødre, Rubert og Rodney som jobber som økonomer.

Atkinson studerte elektronikk ved University of Newcastle og deretter ved University of Oxford.[8][9]

Atkinson traff sin fremtidige kone Sunetra Sastry for første gang på 1980-tallet[10] da hun arbeidet som sminkør i BBC. Sunetra har indisk far og britisk mor.

Atkinsons karriere som skuespiller begynte i 1983 med en birolle i den «uoffisielle» James Bond-filmen Never Say Never Again og hans hovedrolle i filmen Dead on Time der han blant annet spilte mot Nigel Hawthorne. Han medvirket i satireprogrammet Not the Nine O'Clock News sammen med Mel Smith, Griff Rhys-Jones og Pamela Stephenson.[11][9]

Han dukket opp i Mel Smiths regidebut The Tall Guy i 1989. Han spilte også sammen med Anjelica Huston og Mai Zetterling i filmen basert på Roald Dahl sin bok «Heksene» som kom ut i 1990. I 1993 spilte han rollen som Dexter Hayman i Hot Shots! Del Deux, en parodi på Rambo III, der hovedrollen var besatt av Charlie Sheen.

I perioden fra 1983 til 1989 produserte BBC i alt 24 episoder av den populære humorserien Sorte Orm der Rowan Atkinson spilte tittelrollen og også skrev manus (sammen med Richard Curtis).

«Mr. Bean»

[rediger | rediger kilde]

Atkinsons kjente skikkelse, den morsomme og uheldige rollefiguren Mr. Bean, dukket først opp på nyttårsdagen i 1990 i en halv times spesial-show for Thames Television. Atkinson dukket opp på komedie-festivalen i Montréal i 1987 og enda en gang i 1989. Flere oppfølgere i serien om Mr. Bean dukket opp på britisk TV i 1990, og siden kom kinofilmene Mr. Bean - Den store katastrofefilmen i 1997, regissert av Mel Smith, og Mr. Beans ferie i 2007.

Senere roller

[rediger | rediger kilde]

I 1995 og 1996, hadde Atkinson rollen som inspektør Raymond Fowler i den populære TV-serien The Thin Blue Line som ble skrevet av Ben Elton, og som finner sted på en politistasjon i den oppdiktede byen Gasforth. En annen av hans aller mest kjente roller var da han dukket opp som en uheldig hemmelig agent for det britiske M15. Han spilte også i en komisk parodi på Doctor Who. Han hadde også blitt vurdert som en kandidat til å spille hovedrollen som doktoren i selve showet.

Atkinson fikk ytterligere anerkjennelse som skuespiller da han hadde rollen som en verbalt klønete prest i 1994, med filmen Fire bryllup og en gravferd.[12] Samme år ble han omtalt i Walt Disneys Løvenes konge. Atkinson fortsatte å dukke opp i forskjellige biroller i flere vellykkede komedier. Blant annet da han hadde rollen som Enrico Pollini i Rat Race (2001). I tillegg var han med i Scooby-Doo (2002), og Love Actually (2003). I 2005 spilte han i krimkomedien Keeping Mum som også hadde Kristin Scott Thomas, Maggie Smith og Patrick Swayze på rollelisten.

Han hadde hovedrollen som Johnny English i en parodi på James Bond i 2003. Oppfølgeren til denne filmen, Johnny English Reborn, kom 2011. Rowan Atkinson dukket opp i 2009 i West End-musikalen Oliver! med rollen som Fagin. Denne forestillingen ble regissert av Rupert Goold.

Han fremstilte inspektør Maigret basert på Georges Simenons bøker.[13]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble han kåret til årets komiker under Cinema Expo International.[14]

Atkinson ble i 2013 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rowan-Atkinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021383, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 140215[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=rowan;n=atkinson[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Rowan Atkinson | Biography, Movies, TV Shows, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 4. november 2023. 
  6. ^ «Rowan Atkinson’s Man vs Bee is a better Bean – review». The Independent (på engelsk). 24. juni 2022. Besøkt 4. november 2023. 
  7. ^ Århundrets hvem hva hvor. Schibsted. 1999. s. 260. 
  8. ^ «Rowan Atkinson | Biography, Movies, TV Shows, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 4. november 2023. 
  9. ^ a b «Mel Smith, the man who made me howl with laughter». The Independent (på engelsk). 21. juli 2013. Besøkt 4. november 2023. 
  10. ^ Kromvoll, Marius (14. april 2014). «Dumpet kona for 28 år yngre kvinne». Se og Hør (på norsk). Besøkt 4. november 2023. 
  11. ^ «BBC Radio 4 - God's Work, Episode 1 - Sheer Bean-ius! Nine reasons we love Rowan Atkinson». BBC (på engelsk). Besøkt 4. november 2023. 
  12. ^ Hvem, hva, hvor. Oslo: Schibsted. 1995. ISBN 8251615755. 
  13. ^ Lawson, Mark (25. mars 2016). «Inspecting Maigret: Rowan Atkinson puts on his thinking hat». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. november 2023. 
  14. ^ Hvem, hva, hvor. Oslo: Schibsted. 1997. ISBN 8251616638. 
  15. ^ London Gazette, supplement nr. 1, nr. 60534, 15. juni 2013.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]