Abu Simbel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Abu Simbel
Abu Simbel
Den imponerende fasade på det største Abu Simbel-tempel. De fire statuene av den sittende Ramesses II er 20 meter høye
Land Egypt Egypt
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 88.
Kriterium I, III, VI
Se også Verdensarvsteder i Afrika
Eksterne lenker
Abu Zimbel ligger syd i Egypt, ved sørenden av Nassersjøen

Abu Simbel (arabisk أبو سنبل eller أبو سمبل) er et arkeologisk område som omfatter to massive sten-templer i det sørlige Egypt på vestbredden av Nilen omtrent 290 km sørvest for Aswan. Det er oppført på UNESCOs liste over verneverdige minnesmerker og kjent som de «Nubiske monumenter».

Historie[rediger | rediger kilde]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Selv om både hittiterne og egypterne påstod seier i slaget om Kadesh, er Ramses fremstilt som seierherren.

De to tvillingtemplene ble hugget ut i selve fjellsiden under Farao Ramses II det 13. århundre f.Kr. som faraoen lot bygge som et evigvarende minne om seg selv og sin dronning Nefertari, og som et minne om den påståtte seier i krigen ved Kadesh, og også for å ydmyke sine nubiske naboer. Hele komplekset ble flyttet på 1960-tallet i forbindelse med byggingen av Aswandammen og er blitt en av Egypts største turistattraksjoner Byggingen av templet startet ca. år 1284 f.Kr. og varte i omtrent 20 år, inntil 1264 f.Kr. Ruinene etter Abu Simbel ble funnet i sudanesisk område og var kjent som «Ramses' tempel». Det var ett av seks templer som ble bygget i Nubia under Ramses' lange regjeringstid. Hensikten var å imponere Egypts naboer i sør, og også styrke statusen til den egypiske religion i området.

Oppdagelsen[rediger | rediger kilde]

Som tiden gikk ble templene dekket med sand. Allerede i det 6. århundre f.Kr. dekket sanden statuene opp til over knærne.

Templet ble glemt helt til 1813 da den sveitsiske orientalisten Johann Ludwig Burckhardt fant toppen av en frise på hovedtemplet. Burckhardt fortalte om sin oppdagelse til den italienske oppdager Giovanni Belzoni, som reiste til stedet. Han var ute av stand til å grave seg frem til en inngang til templet. Belzoni kom tilbake i 1817. Denne gang lyktes det ham å komme seg inn i anlegget. Han reiste hjem og tok med seg alt av verdi som han var i stand til å ta med ut.

Flyttingen[rediger | rediger kilde]

Modell som viser Abu Simbel-templene før og etter flytting.

I 1959 ble det satt i gang en internasjonal kampanje for å skaffe penger til å bevare monumentet for ettertiden. Dette minnesmerket fra den tidlige sivilisasjon stod i fare for å bli oversvømmet av vannmassene fra Nilen som følge av dambyggingen. Arbeidet med å redde Abu Simbel begynte i 1964 til en pris på 80 millioner amerikanske dollar. Mellom 1964 og 1968 ble hele templet saget opp i biter på 30 – 50 tonn, transportert til et nytt område og satt sammen 65 meter høyere opp og 200 meter lengre tilbake fra elvebredden for å bevare det fra de stigende vannmassene i forbindelse med byggingen av Aswandammen. Da templet ble bygget opp ble det tatt hensyn til den tidligere beliggenheten i forhold til solen. Det store templet var anlagt slik at solen to ganger i året lyser inn i tempelet og belyser det innerste rommets bakre vegg der statuene av de fire guder står. Når tempelet var ferdig bygget opp igjen ble det dekket av et kunstig berg og eksteriørmessig er det identisk med det opprinnelige.

Templene[rediger | rediger kilde]

Nærbilde av den store statuen av Ramses II med dobbeltkronen for øvre og nedre Egypt
En av de åtte søyler i hovedhallen som viser Ramses II som Osiris.

Det største templet[rediger | rediger kilde]

Det største Abu Simbel-templet er vanligvis betraktet som det største og vakreste tempel som ble bygget i Ramses IIs tid og er et av de vakreste i hele Egypt.

Fasaden er 33 meter høy og 38 meter bred, og er bevoktet av fire statuer, alle 20 meter høye. De ble hugget ut direkte i fjellsiden hvor templet lå før det ble flyttet. Alle statuene representerer Ramses II, sittende på en trone og med en dobbeltkrone (Pschent) som symbol på at han hersker over hele Egypt, både øvre og nedre Egypt. Statuen til venstre for inngangen ble skadet under et jordskjelv som etterlot bare den nedre del intakt.

Flere små figurer er plassert ved føttene til de fire statuene.

Over inngangen er det en statue av den falkehodete Ra-Harakhte, som tilber Ramses. Øverst på fasaden er det 22 aper, som strekker sine armer i luften, tilsynelatende for å tilbe den oppstigende sol. Et annet fremtredende trekk på fasaden er en stele (mindre obelisk) som gjengir giftemålet til Ramses med en av kong Hattusili IIIs døtre, han inngikk fred med det Hittitiske rike.

Den indre del av templet har den samme triangulære form som de fleste senere egyptiske templer, med rom som minker i størrelse fra inngangen, inn mot helligdommen.

I den første hallen er det åtte statuer av Ramses II i fasong av Osiris, bygget som pilarer. Veggene er dekorert med malerier som viser egypternes seire i Libya, Syria og Nubia, også malerier av slaget ved Kadesh. I den andre hallen er det veggmalerier av Ramses og Nefertari med de hellige båtene til Amun og Ra-Horakthy.

Helligdommen inneholder fire sittende statuer av Ra-Horakhty, Ptah, Amun og Ramses. Templet ble bygget slik at solen kastet sine stråler direkte på de fire statuer to ganger i året den 20. februar og 20. oktober. Disse datoer skal være henholdsvis faraoens fødselsdag og kroningsdag, men det er ikke noe historisk bevis som bekrefter dette. Etter den nye plassering inntreffer dette en dag senere enn opprinnelig.

Det mindre Abu Simbel tempel[rediger | rediger kilde]

Det mindre tempel ligger nord for det store templet. Også det ble hugget ut direkte i fjellet av Ramses II til ære for Hathor, kjærlighetens og skjønnhetens gudinne og også til hans favoritthustru, Nefertari. Fasaden er omkranset av seks statuer, fire av Ramses II og to av Nefertari. Mest uvanlig er det at alle er av samme høyde, noe som viser hans beundring for Nefertari. Inngangen fører inn i en hall hvor seks søyler bærer hodet til gudinnen Hathor.

På østveggen er det inskripsjoner som beskriver Rameses IIs seier over fienden, Ra-Harakhte og Amun-Ra. De andre vegger viser Ramses II og Nefertari som ofrer til gudene. Bakenfor denne hallen er det en annen hall med tilsvarende veggmalerier, og lengst inne i templet er det helligste av det hellige, en statue av gudinnen Hathor.

Abu Simbel som turistattraksjon[rediger | rediger kilde]

I dag besøker tusener av turister templet daglig. Det er blitt en av Egypts viktigste turistmaskiner. Sikkerhetsvakter følger busser og biler som kommer til templet to ganger daglig fra Aswan, som er nærmeste by. Det er blitt bygget en flyplass spesielt for å ta hånd om turisttrafikken. Mange av turistene som besøker Abu Simbel kombinerer også besøket med tur med elvebåt på Nilen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]