Liste over personer tilknyttet 20. juli-attentatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Wentzel foran dommer Roland Freisler på i Volksgerichtshof ("Folkets domstol"), 1944

Den 20. juli 1944 var Adolf Hitler og hans øverste militære medarbeidere samlet i kartrommet, Wolf's Lair, (Ulvehiet) det militære hovedkvarter med en rekke betongbunkere og tilfluktsrom, dypt inne i skogen i Østpreussen, ikke langt fra stedet for slaget ved Tannenberg under første verdenskrig.[1] Plutselig kom en enorm eksplosjon, som drepte tre offiserer og en stenograf og skadet alle de andre.[1] Attentatet ble utført av oberst Claus von Stauffenberg som selv var alvorlig såret – tap av høyre hånd, venstre øye og to fingre på venstre hånd - under sin krigsdeltakelse i Nord-Afrika.[1]

Bombeattentatet var et nøye planlagt statskupp, et forsøk på å styrte nazi-regimet, ledet av en gruppe desillusjonerte offiserer.[1]. Deres plan var å drepe Hitler, ta makten i Berlin, etablere en ny pro-vestlig regjering og spare Tyskland for et totalt nederlag.[1]

Umiddelbart etter arrestasjonen og henrettelse av attentatlederne i Berlin begynte Gestapo, det hemmelige politiet i Nazi-Tyskland, å arrestere alle personer involvert eller mistenkt for å være inblandet.[2] Denne anledningen ble også brukt til også å eliminere andre nazi-kritikere.[2] I sum ble anslagsvis 7 000 personer arrestert, hvorav om lag 4 980 ble henrettet. Blant de henrettede ble noen langsomt kvalt med pianotråd på Hitlers initiativ.[3] Blant de som ble henrettet var tre feltmarskalker, nitten generaler, tjueseks oberster, to ambassadører, syv andre diplomater, en prest, tre statssekretærer og lederen av Berlin-politiet.[3] Dette er en liste over folk som er kjent ved navn å ha vært tilknyttet kuppforsøket:

A[rediger | rediger kilde]

B[rediger | rediger kilde]

C[rediger | rediger kilde]

  • Oscar Caminecci, bonde
  • Admiral Wilhelm Canaris, sjef for den tysk militære etterretning (1887-1945), hengt i Flossenburg konsentrasjonsleir den 9. april 1945. Ingen bevis finnes som direkte knyttet ham til attentatet, men var kjent for å være nært forbundet med mange av de medsammensvorne.[6]
  • Walter Cramer, forretningsmann, hengt i Plötzensee fengsel, 14. november 1944

D[rediger | rediger kilde]

  • Professor Alfred Delp (1907-1945), prest, henrettet 2. februar 1945[7].
  • Dr. Wilhelm Dieckmann (1893-1944), kommunal tjenestemann. Arrestert av Gestapo 25. juli 1944. Døde i fengsel 13. september 1944.
  • Generalmajor, greve Heinrich Graf zu Dohna-Schlobitten (1882-1944), sjef for overkommandoen, henrettet ved henging 14. september 1944.
  • Domstolsjef Hans von Dohnanyi (1902-1945); arrestert for forræderi, 1943, henrettet 9. april 1945[8]
  • Løytnant Hans Martin Dorsch.
  • Kaptein Max-Ulrich Graf von Drechsel.
  • Georg Ferdinand Duckwitz, tilknyttet Auswärtiges Amt i København, 1904, død 16. februar 1973.

E[rediger | rediger kilde]

  • Professor Fritz Elsas, varaordfører i Berlin
  • Løytnant (Generalstaben) Karl-Heinz Engelhorn
  • Oberstløytnant Hans Otto Erdmann

F[rediger | rediger kilde]

  • General, baron Alexander von Falkenhausen, militær sjef i Belgia og Nord-Frankrike (1878-1966), befridd av amerikanske tropper fra Niederhorf 4. mai 1945, før Gestapo kunne utføre dødsstraffen. Fengslet inntil 1951 for krigsforbrytelser
  • General Erich Fellgiebel, sjef for det militære signalkorps (1886-1944), ansvarlig for å kutte av kommunikasjonen 20. juli, hengt 4. september 1944
  • Oberst (Generalstaben) Eberhard Finckh, administrerende Intendantur ved Günther Blumentritt (1899-1944), henrettet ved henging 30. august 1944
  • Professor Max Fleischmann
  • Reinhold Frank, advokat (1896-1945), henrettet ved henging 23. januar 1945
  • Ehrengard Frank-Schultz
  • Oberst (Generalstaben) Wessel von Freytag-Loringhoven (1899-1944). Hadde gitt eksplosiver til attentatet. Attentatets manglende resultater fikk ham å begå selvmord 6 dager senere.
  • Walter Frick, selger
  • Oberstgeneral Friedrich Fromm (1888-1945). Klar over konspirasjonen, forrådt og henrettet sammen med medsammensvorne, inkludert Stauffenberg, 20. juli. Arrestert på ordre fra Himmler neste dag, og henrettet av en eksekusjonspelotong for «feighet» 12. mars 1945[9]
  • Joseph-Ernst Graf Fugger von Glött (1895-1981), utnevnt som administrator av Bayern, arrestert 3. september 1944 av Gestapo; dømt til 3 års fengsel. I motsetning til de fleste av konspiratørene ble Fugger von Glött dømt til slavearbeid stedet for henrettelse. Han ble befridd av amerikanske tropper i april 1945. Etter krigen en av grunnleggerne av Christlich-Soziale Union in Bayern.

G[rediger | rediger kilde]

  • Generalmajor Reinhard Gehlen, sjef for etterretninger på østfronten (1902-1979) unngikk oppdagelse. Overlevde.
  • Kaptein Ludwig Gehre (1895-1945), henrettet ved henging 9. april 1945.
  • Generalmajor Rudolf von Gersdorff (1905-1980), sjef for etterretninger for feltmarskalk Günther von Kluge, planla selvmordsbombeangrep 21. mars 1943, gjemte eksplosiver til 20. juli-attentatet. Unngikk oppdagelse og overlevde.[10]
  • Eugen Gerstenmaier (1906-1986), bystyremedlem, senere president i Forbundsdagen, dømt til 7 års fengsel. Overlevde.
  • Hans Bernd Gisevius (1904-1974), diplomat, gikk i dekning, deretter flyktet til Sveits (januar 1945). Overlevde.
  • Erich Gloeden, arkitekt (født 23. august 1888 i Berlin), henrettet 30. november 1944 i Plötzensee fengsel
  • Elisabeth Charlotte Gloeden, gift med Erich Gloeden, henrettet 30. november 1944 i Plötzensee fengsel
  • Dr. Carl Friedrich Goerdeler (1884-1945), ordfører i Leipzig, arrestert 12. august 1944 i Konradswalde. Hengt 2. februar 1945
  • Fritz Goerdeler, kommunale kammerherre og kasserer i Königsberg, bror av Carl Goerdeler, hengt 1. mars 1945
  • Løytnant Gereon Karl Goldmann (1916-2003) franciskanerprest, formidlet kodede meldinger til den tyske delegasjonen i Roma.Tatt til fange av britiske styrker i Italia januar 1944. Feilaktig anklaget og dømt for krigsforbrytelser, men frikjent senere.
  • Nikolaus Brutto, journalist (1898-1945), henrettet ved henging 23. januar 1945
  • Baron Karl Ludwig Freiherr von und zu Guttenberg (1902-1945) utgiver av White Paper fra 1934. Arrangerte første møte mellom Carl Goerdeler og Ulrich von Hassell i 1939, mottok etterretning til admiral Canaris, arrestert av Gestapo etter 20. juli 1944, myrdet 23. - 24. april 1945

H[rediger | rediger kilde]

  • Max Habermann. Kristen synodeleder.
  • Hans Bernd von Haeften, tjenestemann i Utenriksdepartementet, henrettet 15. august 1944 i Plötzensee fengsel
  • Løytnant Werner von Haeften (1908–1944); adjutant for Claus von Stauffenberg og medsammensvorne. Hentettet 20. juli 1944 av eksekusjonspeletong etter ordre fra general Fromm[11]
  • Syndic Albrecht von Hagen (1904–1944), blant de første åtte henrettet ved henging 8. august 1944
  • Oberst Kurt Hahn
  • Nikolaus-Christoph von Halem, kjøpmann (1905–1944)
  • Eduard Hamm, statstjenestemann (1879–1944)
  • Oberst (Genralstaben) Georg Hansen, henrettet ved henging 8. september 1944
  • Oberst (Generalstaben) baron Bodo von Harbow
  • Baron Ernst von Harnack, Distriktspresident, henrettet 5. mars 1945
  • Oberstløytnant Paul von Hase, kommandør av den 56. infanteri-divisjon og kommandør i Berlin (1885–1944), blant de første åtte henrettet ved henging 8. august 1944[12]
  • Ulrich von Hassell, tysk ambassadør i Italia (1881–1944), henrettet 8. september 1944
  • Theodor Haubach, SDP-politiker, henrettet 23. januar 1945
  • Professor Albrecht-Georg Haushofer, hentettet av eksekusjonspeletong i Gestapo-fengsel 23. april 1945
  • Major (Generalstaben) Egbert Hayessen (1913–1944), hentettet ved henging 15. august 1944
  • Wolf-Heinrich Graf von Helldorf, sjef for Berlin-politiet, henrettet 15. august 1944 i Plötzensee fengselet
  • Generalmajor Otto Herfurth, stabssjef i III militærdistrkt, samarbeidet med konspirarørene, henrettet ved henging 29. september 1944[13]
  • Andreas Hermes, finansminister i Weimarrepublikken (1878–1964). Hermes ble dømt til døden 11. januar 1945; henrettelsen ble utsatt flere ganger frem til krigens slutt. Overlevde.
  • Oberstgeneral Erich Hoepner, Kommandør av Panzergruppe 4 (1886–1944). Blant de første åtte som ble hengt 8. august 1944
  • Oberst Caesar von Hofacker (1896–1944). Hans vitnemål førte til mistanke om general Erwin Rommel og hans selvmord, henrettet ved henging 20. desember 1944[14]
  • Major Roland von Hößlin (1915–1944), henrettet ved henging 13. oktober 1944
  • Wilhelm Konrad Hossë
  • Otto Hübener, direktør for assuransesekskapet Jauch & Hübener, hengt 21., 22. eller 23. april 1945

J[rediger | rediger kilde]

  • Oberst Friedrich Gustav Jaeger (1895-1944); henrettet ved henging 21. august 1944.
  • Maks Jennewein, tekniker
  • Professor Jens-Peter Jessen
  • Hans John, Advokat (1911-1945); henrettet av eksekusjonspelotong 23. april 1945
  • Otto John (1909-1997), var i Spania 20. juli 1944, flyktet til Storbritannia. Overlevde.

K[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Kaiser, skolelærer
  • Jakob-Kaiser, CDU co-grunnlegger av Formann i den Kristne Demokratiske Union i Tyskland (DDR) (1888-1961), medlem av Motstandsbevegelsen og i nærheten av de medsammensvorne, men var ikke direkte involvert i handlingen. Gikk i dekning og overlevde.
  • Franz Kempner, pensjonert statstjenestemann (Undersecretary of State)
  • Albrecht von Kessel, Diplomat, ved den tyske ambassade ved Den hellige stol (Vatikanet)
  • Otto Kiep, Envoy og Sjef for Reich Press Office (1886-1944), henrattet 23. august 1944 i Plötzensee fengsel
  • Georg Conrad Kißling, bonde
  • Oberstløytnant Bernhard Klamroth, henrettet 15. august 1944 ved henging i Plötzensee fengselet
  • Major Hans Georg Klamroth (1898-1944); henrettet 26. august 1944 ved henging i Plötzensee fengselet
  • Kaptein Karl Friedrich Klausing (1920-1944)
  • Ewald von Kleist-Schmenzin, Diplomat (1890-1945) henrettet 16. april 1945
  • Løytnant Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin (1922-2013)
  • Feltmarskalk Günther von Kluge (1882-1944), ikke direkte involvert i attentatet, begikk selvmord da Hitler ba om et møte.
  • Major Gerhard Knaack
  • Dr. Hans Koch, advokat (1893-1945); myrdet av en Sonderkommando 24. april 1945.
  • Heinrich Körner, Fagforeningsleder
  • Orlogskaptein Alfred Kranzfelder (1908-1944); henrettet ved henging 10. august 1944
  • Richard Kuenzer, Bystyremedlem
  • Major Joachim Kuhn, (1913-1994)
  • Elise Auguste Kutznitzki, født von Liliencron
  • Elizabeth Kuznitzky, (1878-1944), henrettet 30. november 1944 i Plötzensee fengselet

L[rediger | rediger kilde]

  • Oberstløytnant Fritz von der Lancken, Rektor ved en kostskole
  • Carl Langbehn, Advokat (1901-1944); henrettet ved henging, 12. oktober 1944
  • Dr. Julius Leber, sosialdemokratisk politiker (1891-1945); henrettet 5. januar 1945
  • Teller Heinrich Graf von Lehndorff-Steinort, Grunneier. (1909-1944); henrettet 4. september 1944[15]
  • Dr. Paul Lejeune-Jung (1882-1944), henrettet 8. september 1944 i Plötzensee fengselet
  • Major Ludwig Freiherr von Leonrod (1906-1944) henrettet 26. august 1944
  • Bernhard Letterhaus, Leder for det katolske arbeidstakersamfunnet (1894-1944); henrettet 14. november 1944
  • Franz Leuninger, Tidligere Generalsekretær i Kristne metallarbeideres assosiasjon
  • Wilhelm Leuschner, Minister for Internal Affairs i Hessen (1890-1944); henettet 29. september 1944, Plötzensee fengsel
  • General av Artilleri Fritz Lindemann, Sjef for 132. Infanterie-Divisjon, gikk i dekning, såret under pågripelsen; døde i fengsel 14. november 1944.
  • Oberst (General Staff) Ottfried von Linstow (1899-1944); henrettet 30. august 1944.
  • Paul Löbe (1875-1967), arrestert og sendt til konsentrasjonsleir, overlevde.
  • Ewald Löser (1888-1970); deltok 20. oktober 1944, men vellykket hyklerske hukommelsestap. Senere fengslet for forbrytelser mot menneskeheten i Krupp-prosessen.
  • Ferdinand Freiherr von Lüninck, guvernør i Westfalen (1888-1944); henrettet ved henging 13. november 1944
  • Wilhelm Graf zu Lynar

M[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Maaß (1897-1944), Ledende sosialdemokrat, henrettet 20. oktober 1944, Plötzenseefengselet
  • Oberst Count Rudolf Graf von Marogna-Redwitz (1886-1944), henrettet 12. oktober 1944, Plötzensee fengsel
  • Karl Marks, Kjøpmann
  • Michael Graf von Matuschka (1888-1944), distriktspresident; henrettet 14. september 1944 i Plötzenseefengslet
  • Oberst Joachim Meichßner, (1906-1944); hentettet 29. september 1944 i Plötzensee fengslet
  • Oberst Baron Albrecht Mertz von Quirnheim (1905-1944); henettet av eksekusjonspelotong på Bendlerblock 20. juli 1944 etter ordre av General Fromm[16]
  • Oberstløytnant (Generalstaben) Karl Michel
  • Carlo Mierendorff, SPD (1897-1943)
  • Josef Müller, katolsk prest, dissident, men ikke koblet til juli 1944-attentatet. Henrettet 11. september 1944 i Brandenburg-Gőrden-fengsrlet
  • Dr. Otto Müller, Prelat
  • Herbert Mumm von Schwarzenstein, Legasjonen Bystyremedlem
  • Oberstløytnant Ernst Munziger

N[rediger | rediger kilde]

  • Arthur Nebe, Leder av det Nasjonale Politiet, sjef for Einsatzgruppe B (1944-1945); henrettet 21. mars 1945 i Plötzensee fengslet
  • Wilhelm zur Nieden, Lokal offiser, skutt av Gestapo 23. april 1945

O[rediger | rediger kilde]

  • Major (General Staff) Hans-Ulrich von Oertzen (1915-1944). Begikk selvmord 21. juli 1944
  • General Friedrich Olbricht (1880-1944). Henretet på ordre fra Obersteneral Fromm, 20. juli 1944[17]
  • Generalmajor Hans Oster (1888-1945). Hengt i Flossenburg sammen med admiral Canaris, 9. april 1945

P[rediger | rediger kilde]

Q[rediger | rediger kilde]

R[rediger | rediger kilde]

S[rediger | rediger kilde]

  • Karl Sack, Dommer, Generaladvokat for Arméen (1896–1945)[18] Henrettet 9. april i Flossenbürg konsentrasjonsleir
  • Oberstløytenant (Generalstaben ) Joachim Sadrozinski (1907–1944) henrettet ved henging 29. september 1944
  • Anton Saefkow (1903–1944); henrettet 18. september 1944[19]
  • Major, greve Hans-Viktor Graf von Salviati
  • Preierløytnant Fabian von Schlabrendorff, etter krigen, medlem Federal Constitutional Court (1907–1980); var anklaget, men saken avbrutt da en alliert bombe drepte dommeren. Sent til konsentrasjonsleier, overlevde.
  • Professor Rüdiger Schleicher, (1895–1945) skutt 23. april 1945 i Berlin
  • Ernst Wilhelm Schneppenhorst, tidligere krigsminister (1881–1945); henrettetv 24. april 1945.
  • Friedrich Scholz-Babisch, bonde, henrettet 13. oktober 1944 i Plötzensee fengselet
  • Oberst Hermann Schöne
  • Oberstløytnant Werner Schrader (1885–1944); begikk selvmord 28. juli 1944
  • Greve Friedrich Werner Graf von der Schulenburg, Tysk ambassadør til Sovjetunionen (1875–1944). Hentetter 10. november 1944[20]
  • Greve Fritz-Dietlof Graf von der Schulenburg, distriktpresident (1902–1944). Hengt 10. august 1944[21]
  • Oberst (Generalstaben) Georg Schultze-Büttger
  • Ludwig Schwamb (1890–1945), Ledende sosialdemokrat, hentettet 23. januar 1945 i Plötzensee fengselet
  • Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld, godseier (1902–1945), henrettet ved henging 8. september 1944
  • Hans-Ludwig Sierks, Lokal bygningsoffiser
  • Oberstløytnant (Generalstaben) Günther Smend (1912–1944); hentettet 8. september 1944 i Plötzensee fengselet
  • General Hans Speidel, Rommels stabssjef, senere kommandør i NATOs bakkestyrker (1897–1984); funnet ikke skyldig av en militær æresdomstol Men ikke fri for mistanke, arrestert og fengslet Gestapo men unnslapp oppdagelse av hans direte innblanding. Overlevde.
  • Franz Sperr, legate, henrettet 23. januar 1945 i Plötzensee fengselet
  • Colonel Wilhelm Staehle
  • Greve Berthold von Stauffenberg (1905–1944), Advokat og bror til oberst Claus von Stauffenberg, henrettet ved henging 10. august 1944
  • Greve Claus von Stauffenberg (1907–1944), Oberst (Generalstaben) plottets leder og plasserte bomben; henrettet av eksekusjonspeletong i Bendlerblock 20. jul 1944 på ordre av general Fromm.
  • Oberst (Generalstaben) Hans-Joachim Freiherr von Steinaecker
  • Generalmajor Helmuth Stieff (1901–1944); henrettet 8. august 1944 i Plötzensee fengselet
  • Theodor Strünck, Advokat (1895–1945), henrettet ved henging 9. april 1945.
  • Oberstgeneral Carl-Heinrich von Stülpnagel (1886–1944), henrettet 30. august 1944 i Plötzensee fengselet.
  • Major Carl Szokoll (1915–2004),østrisk offiser (kaptein); tatt av nazister 20. juli 1944 i Wien, undgikk anklage, hevdet han handlet etter ordre uten kjennskap til plottet; Saboterte tysk motstandsangrep på Wien og hindret at byen ble skadet, undgikk arrest og overlevde.

T[rediger | rediger kilde]

  • Oberstløytnant Gustav Tellgmann
  • Elisabeth von Thadden (1890-1944); bystyrerinne av en kostskole, henrettet 8. september 1944 i Plötzensee fengslet, ikke koblet til 20. juli-attentatet.
  • Oberstløytnant Fritz Thiele (1894-1944); henrettet 4. september 1944 i Plötzensee fengslet.
  • Major Busso Thoma (1899-1945); henrettet ved henging 23. januar 1945 i Plötzensee fengslet
  • General Georg Thomas (1890-1946); involvert i tidligere (1938-1939) attenta

t, men ikke 1944-attentatet. Arrestert, sendt til konsentrasjonsleire, men overlevde. Døde i alliert fangenskap i 1946.

  • General Karl Freiherr von Thüngen (1893-1944); henrettet av eksekusjonspelotong 24. oktober 1944
  • Oberstløytnant Gerd von Tresckow
  • Generalmajor Henning von Tresckow (1901-1944), begikk selvmord 21. juli 1944
  • Adam von Trott zu Solz (1909-1944); Legasjonsekretær, bystyremedlem, henrettet 26. august 1944 i Plötzensee fengslet

U[rediger | rediger kilde]

V[rediger | rediger kilde]

  • Fritz Voigt, Politietpresident i Breslau, henrettet 1. mars 1945 Plötzensee fengslet
  • Oberstløytnant Hans-Alexander von Voss ; begikk selvmord 8. november 1944

W[rediger | rediger kilde]

  • General Eduard Wagner; begikk selvmord 23. juli 1944
  • Oberst Siegfried Wagner (1894-1944), uarbeidet pan for von Stauffenberg; begikk selvmord 26. august 1944
  • Kapellan Hermann Josef Wehrle (1899-1944); henrettet 14. september 1944 i Plötzenseefengselet
  • Carl Wentzel, (1875-1944); henrettet 20. desember 1944 i Plötzenseefengselet
  • Joachim von Willisen (1900-1983); Offentlig tjenestemann, arrestert, men manglet bevis for engasjement, frigitt. Overlevde
  • Josef Wirmer (1899-1944); Advokat, henrettet 8. september 1944 i Plötzenseefengselet
  • Oswald Wiersich, Fagforeningsleder, henrettet 1. mars 1945 i Plötzenseefengselet
  • Feltmarskalk Erwin von Witzleben (1881-1944); høyest rangerte general aktivt involvert; henrettet 8. august 1944 i Plötzenseefengselet

Y[rediger | rediger kilde]

Z[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Liste over personer drept eller såret i 20. juli-tomten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e How Hitler's Bodyguard Worked 2015.
  2. ^ a b The Fatal Attraction of Adolf Hitler 2015.
  3. ^ a b Shirer 1960.
  4. ^ Shirer, p1393
  5. ^ Shirer, p1333
  6. ^ Shirer, p1394
  7. ^ Shirer, p1392
  8. ^ Shirer, p1330
  9. ^ Shirer, pp 1382–84, 1394
  10. ^ Shirer, p1326
  11. ^ Shirer, p1386
  12. ^ Shirer, p1391
  13. ^ Shirer, p1384
  14. ^ Shirer, p1398
  15. ^ Shirer, p1182
  16. ^ Authentic signature: "Mertz" Arkivert 7. januar 2015 hos Wayback Machine., Order Valkyrie
  17. ^ Shirer, p1387
  18. ^ Shirer, p197
  19. ^ Shirer, p1355
  20. ^ Shirer, pp1392
  21. ^ Shirer, pp1399-1400

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_personer_tilknyttet_20._juli-attentatet&oldid=24324080»