Josef Wirmer
| Josef Wirmer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mars 1901 Paderborn | ||
| Død | 8. sep. 1944 (43 år) Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, jurist, motstandskjemper, politiker | ||
| Søsken | Ernst Wirmer | ||
| Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | KStV Flamberg Bonn | ||
Josef Wirmer (født 19. mars 1901 i Paderborn i Tyskland, henrettet 8. september 1944 i Berlin) var en tysk jurist og motstandsmann mot nasjonalsosialismen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Josef Wirmer kom fra en katolsk lærerfamilie. Faren var rektor ved et gymnas. Etter å ha tatt abitur i Warburg studerte Josef jus i Freiburg og Berlin. På denne tid sto hans demokratiske politiske syn i markant kontrast til det konservative syn som da dominerte hans fars generasjon, og dette gav ham tilnavnet «røde Wirmer».[1]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter juristeksamen 1924 og statsembedsmannseksamen i 1927 etablerte han seg som advokat i Berlin. Der begynte han å engasjere seg i det katolske Sentrumspartiet og tilhørte der den sosiale venstre fløy. Det var hans store håp å etablere en storkoalisjon med Det tyske sosialdemokratiske parti (SPD).
Etter Hitlers såkalte Machtergreifung var Josef Wirmer motstander av nazistene både ut fra sitt demokratisyn og fordi han var bekymret for den konstitusjonelle stats fremtid. På grunn av sitt sterke engasjement for dem som led under raseforfølgelser ble han ekskludert fra den nasjonalsosialistisk ledede juristforening (Rechtswahrerbund). Han likte ikke inngåelsen av Rikskonkordatet med Den Hellige Stol.
I 1936 kom Wirmer i kontakt med fagforeningsmotstandskretsene rundt Jakob Kaiser. Fra 1941 tilhørte han motstandskretsen rundt Carl Friedrich Goerdeler. Han bidro til å skape og opprettholde en samstemthet i motstandsengasjementet mellom grupper som ellers ikke stod hverandre nær, som antinazister i fagforening og sosialdemokrati, i kirkelige kretser, og i den gamle adelselite. Wirmer støttet fra første stund Claus Schenk von Stauffenbergs kupplaner.
Fra Wirmer stammer det eneste selvstendige utkast fra motstandskretsene til et nytt nasjonalsymbol: Han tegnet et fremtidens nasjonalflagg som minner om det norske, skjønt med litt andre proporsjoner, med rødt, gult (ikke hvitt) og svart (ikke blått).
Etter attentatet mot Hitler[rediger | rediger kilde]
_Josef_Wirmer.JPG)
Etter at Stauffenbergs plan slo feil og Hitler overlevde bomben i Wolfsschanze i Østpreussen den 20. juli 1944 – Josef Wirmer ville ha blitt justisminister dersom det hadde lykkes – ble Wirmer arrestert 4. august. Hans modige, selvbevisste og klartenkte fremtreden for Volksgerichtshof fremgår av rettsdokumentene og en film som ble tatt i smug på Hitlers ordre. Han ble dødsdømt 8. september og henrettet ved hengning etter to timer i Plötzenseefengselet i Berlin.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Friedrich G Hohmann (Hg.): Deutsche Patrioten in Widerstand und Verfolgung 1933-1945 : Paul Lejeune-Jung - Theodor Roeingh - Josef Wirmer - Georg Frhr. von Boeselager. Schöningh ISBN 3-506-73935-2
- Josef Wirmer - ein Gegner Hitlers. Essays and Documents, 2. Aufl. 1993 ISBN 3-922032-25-7
- Annedore Leber (publisher): Das Gewissen steht auf : 64 Lebensbilder aus d. dt. Widerstand 1933 - 1945 / gesammelt von Annedore Leber. Hrsg. in Zusammenarb. mit Willy Brandt u. Karl Dietrich Bracher. 10. Aufl., Berlin 1963 ISBN B0000BKS1R
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ netzmeister@kstvguestphaliaberlin.de, Guido Jurock,. «KStV Guestphalia-Berlin :: Geschichte :: Josef Wirmer». www.kstvguestphaliaberlin.de (tysk). Besøkt 21. desember 2016.