Erich Hoepner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erich Hoepner
Bundesarchiv Bild 146-1971-068-10, Erich Hoepner.jpg
Født14. september 1886[1][2][3]
Frankfurt an der Oder
Død8. august 1944[1][2][3] (57 år)
Plötzensee
Beskjeftigelse Soldat, offiser, motstandskjemper
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors, Fredriksorden
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen tyske hæren
Militær gradGeneraloberst
Kommandoer4. panserarmé
Dømt forforræderi
Deltok iførste verdenskrig, andre verdenskrig

Hoepner i Volksgerichtshof i 1944

Erich Hoepner, (født 14. september 1886 i Frankfurt an der Oder, Tyskland, død 8. august 1944 i Berlin) var tysk general under andre verdenskrig og sentral i motstandskampen mot Adolf Hitler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hoepner var sønn av legen Kurt Hoepner og hustruen Elisabeth. Da han var fire år gammel flyttet familien til Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. I 1893 begynte han på Kaiserin-Augusta-Gymnasium, hvor han tok abitur i 1905. I juni 1909 gikk han inn i den prøyssiske hæren som fahnenjunker.

I 1910 giftet han seg med Irma Gebauer, og de fikk to barn sammen.

I 1913 ble han tatt opp ved Preußische Kriegsakademie i Berlin.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hoepner tjenestegjorde i kavaleriet under første verdenskrig hvor han fra august 1914 tjenestegjorde som ordonnansoffiser. Fra 1916 tjenestegjorde han ved fronten og hadde ved krigens avslutning grad som rittmester. Han ble i løpet av første verdenskrig tildelt Jernkorset av begge klasser og Königlicher Hausorden von Hohenzollern.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Han fortsatte i Reichswehr i mellomkrigstiden. Han var først stasjonert som hauptmann i Allenstein i Øst-Preussen. Fra 1927 tjenestegjorde han som major ved generalstaben kavaleri-inspektør og fra 1930 var han sjef for en bataljon i Braunschweig, og ble i 1932 forfremmet til oberstløytnant, og ble på denne tiden sjef for et regiment i Potsdam.

Hoepner var tidlig ute med å fremme planlegging for bruk av stridsvogner og panserkjøretøyer.

Han ble forfremmet til generalløytnant og fikk i 1938 kommandoen over XVI Panzer Korps i Berlin.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1939, etter felttoget i Polen, ble han tildelt Jernkorsets ridderkors. Under felttoget i Frankrike ble han utnevnt til generaloberst i 1940. Under Operasjon Barbarossa fikk han kommandoen over 4. Pansergruppe.

Han ble i januar 1942 avskjediget fra Wehrmacht og fratatt sine dekorasjoner og pensjonsrettigheter av Hitler da han foretok en taktisk tilbaketrekking under den russiske motoffensiven under slaget om Moskva. Han gikk da til sak, og gjenvant gjennom rettsapparatet sine pensjonsrettigheter.

Motstandsarbeidet mot Hitler[rediger | rediger kilde]

Som de fleste i den tyske hæren var Hoepner en sterk motstander av vilkårene i Versaillestraktaten, men som andre konservative generaler også skeptisk til Hitlers maktovertagelse. Hoepners motstand mot Hitler ble forsterket etter at krigen kom i gang, da han, som så mange andre sentrale yrkesmilitære, fryktet at Hitlers strategiske disposisjoner ville føre til katastrofe. Imidlertid delte han helhjertet Hitlers ønske om krig mot jøder og slavere med utsagn som «Krigen mot Russland er en viktig del av det tyske folks kamp for å eksistere.»[4]

Kuppforsøk i 1938[rediger | rediger kilde]

I 1938 deltok Hoepner i planleggingen av general Ludwig Becks kuppforsøk. Hoepners menn skulle ta kontroll over SS-enheter, særlig Leibstandarte-SS Adolf Hitler, straks hæren hadde arrestert Hitler. Planen mislyktes fordi Neville Chamberlain gikk med på Münchenavtalen, men nazistene hadde ingen mistanke om kuppforsøket. [5]

Konspirasjoner tidlig i krigen[rediger | rediger kilde]

Etter at krigen var i gang, deltok Hoepner allerede i en ny konspirasjon i oktober/november 1939, som også inkluderte personer fra toppnivåene i Abwehr og overkommandoen Oberkommando des Heeres (OKH). Etter Frankrikes fall i 1940 avtok imidlertid frykten i Hoepners miljøer for at Hitlers ekspansive politikk ville føre Tyskland i ulykke. Men etter at Operasjon Barbarossa stoppet opp ved utkanten av Moskva, og Hoepner selv ydmykende fikk sparken fra Wehrmacht, vokste hans motvilje mot Hitler.

20. juli-attentatet[rediger | rediger kilde]

Minnetavle over generaloberst Erich Hoepner og generalmajor Henning von Tresckow, medlemmer av motstandgruppen mot Hitlers styre

Hoepner var en av deltakerne i 20. juli-attentatet i 1944 og til stede i hærens hovedkvarter i Bendlerblock sammen med general Friedrich Olbricht, oberst Claus von Stauffenberg, oberst Albrecht Mertz von Quirnheim og løytnant Werner von Haeften. Da kuppforsøket slo feil, satt han i et privat møte med general Friedrich Fromm og unngikk å bli skutt i gårdsrommet sammen med de andre.

Siden han hadde blitt avskjediget fra Wehrmacht i 1942, ble han samme natt arrestert og torturert av Gestapo, og etter en summarisk rettsbehandling i den beryktede «folkedomstolen» Volksgerichtshof dømt til døden og henrettet for delaktighet i kuppforsøket mot Hitler. Sammen med andre tiltalte, som Erwin von Witzleben, ble han ydmyket i rettssalen, både ved å bli tildelt klær som ikke passet og behandlingen av rettens administrator Roland Freisler.

Han ble hengt i Plötzenseefengselet i Berlin.

Også generalens familie fikk unngjelde. Under den nazistiske praksisen Sippenhaft, der slekten heftet for den enkeltes forseelser, ble Hoepners kone, datter, sønn (som var major i hæren), bror og søster arrestert.[6] Kvinnene ble sendt til Ravensbrück konsentrasjonsleir. Hans søster ble snart løslatt, men fru Hoepner og datteren hennes satt i den beryktede Strafblock i fire uker.[7] Hoepners sønn satt først fengslet ved Küstrin og deretter i Buchenwald konsentrasjonsleir.

Hoepners deltakelse i 20. juli-attentatet medførte at hans gamle gymnas i Berlin-bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf ble oppkalt etter ham i 1956; men i 2008 besluttet Erich-Hoepner-Oberschule å skifte navn med tanke på Hoepners deltakelse i Hitlers krig.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]