Michael Graf von Matuschka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Graf von Matuschka
Født29. sep. 1888Rediger på Wikidata
Świdnica[1]
Død14. sep. 1944[2]Rediger på Wikidata (55 år)
Plötzensee
BeskjeftigelsePolitiker, juridisk rådgiver, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Delegat i Prøyssens parlament Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wrocław
Ludwig-Maximilians-Universität München
Humboldt-Universität zu Berlin
PartiDeutsche Zentrumspartei
NasjonalitetDet tyske riket

Michael Graf von Matuschka (født 29. september 1888 i Schweidnitz i Schlesien i Det tyske rike, død 14. september 1944 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker som tok del i kuppforsøket mot Adolf Hitler som slo feil med 20. juli-attentatet. Han ble for dette dømt til døden og henrettet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michael Graf von Matuschkas fødeby Schweidnitz er den senere vestpolske by Świdnica. Han var elev ved Breslaus St.-Matthias-Gymnasium,[3] som var grunnlagt av og i begynnelsen ledet av jesuittordenen.

Han studerte rettsvitenskap ved universitetene i Lausanne, München, Berlin[4] og universitetet i Breslau, der han tok sin doktorgrad i 1910.[5] Han sluttet deg til den prøyssiske armé som ettåringsfrivillig i 4. schlesiske husarregiment.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Matuschka arbeidet som lavere embedsmann i provinsen Westfalens regjeringsadministrasjon til 1914. I første verdenskrig ble han såret på Østfronten i 1915 og krigsfange i russisk fangenskap. I 1918 klarte han å flykte og vendte tilbake til Tyskland.[5]

Etter krigens slutt innehadde han en rekke administrative stillinger og ble landrat for Oppeln i mai 1923. Han ble innvalgt for det katolske Sentrumspartiet som medlem i den prøyssiske Landdagen i 1932 men i 1933 ble han tvunget til å trekke seg fra både landdagen og fra Oppelns Oppeln.[6] Matuschka arbeidet i det prøyssiske innenriksministeriet i Berlin og i provinsen Schlesiens administrasjon, hvor han møtte Fritz-Dietlof von der Schulenburg,[5] som hadde bånd til den opposisjonelle Kreisau-kretsen.

I 1942 ble Matuschka administrativ økonomisk rådgiver i det annekterte Regierungsbezirk Kattowitz i Øvre Schlesien. Det var planen for dem som forberedte attentatet mot Adolf Hitler at Matuschka skulle overta ledelsen av Schlesiens administrasjon.[6]

Kuppet mot Hitler slo feil, og Matuschka ble arrestert av Gestapo. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof den 14. september 1944 og henrettet ved hengning samme dag i Plötzenseefengselet sammen med offiseren Heinrich Graf zu Dohna-Schlobitten, den katolske presten Hermann Josef Wehrle og offiseren Nikolaus von Üxküll-Gyllenband.[6]

Matuschka var gift med Pia (født Gräfin von Stillfried und Rattonitz), og de fikk tre sønner og en datter.[5]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Die parlamentarische Redefreiheit und Zeugenpflicht. Noske, Borna-Leipzig 1910.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ en.academic.ru[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.gdw-berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Helmut Neubach, Nikolaus Gussone: Beiträge zur Geschichte Schlesiens im 19. und 20. Jahrhundert. Laumann, Dülmen 1987, S. 99. (Buchausschnitt).
  4. ^ Biografi
  5. ^ a b c d Biography at German Resistance Memorial Center
  6. ^ a b c «Biografi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 16. august 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans-Ludwig Abmeier: Michael Graf von Matuschka hingerichtet 1944. In: Archiv für schlesische Kirchengeschichte, Band 30 (1972), S. 124–154.
  • Herbert Groß: Michael Graf von Matuschka. In: Bedeutende Oberschlesier. Kurzbiographien. Laumann, Dülmen 1995, ISBN 3-87466-192-X.
  • Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, 6., erweiterte und neu strukturierte Auflage, Schöningh, Paderborn 2015, ISBN 978-3-506-78080-5, Band I, S. 754–757.